I løpet av det siste året har millioner av mennesker verden over har tatt vaksine mot covid-19.

En del av dem har opplevd bivirkninger. Det kan dreie seg om alt fra støl arm til hjertebetennelse, men i de fleste tilfeller handler det om milde symptomer, som forbigående trøtthet, hodepine og vondt i armen.

• Les også: Hva slags bivirkninger får folk egentlig av koronavaksinene? Slik jobber Legemiddelverket med å finne det ut

Det er imidlertid kjent fra tidligere forskning, for eksempel på influensavaksiner, at noen av disse bivirkningene rett og slett kan skyldes placeboeffekten.

Eller rettere sagt, placeboeffektens vrengebilde, noceboeffekten.

Placebo og nocebo

Placeboeffekten handler om at du kan få en positiv virkning av en behandling som egentlig ikke virker.

• Les mye mer om placeboeffekten her: Placeboeffekten: Fra mystisk magnetisme til å utnytte kroppens egne evner

Noceboeffekten, derimot, betyr at du kan få negative effekter – bivirkninger – av det som ikke virker. For eksempel en narrevaksine som egentlig bare inneholder saltvann.

Nå har en gruppe forskere gått igjennom studier av ulike covid-19-vaksiner for å finne ut hva noceboeffekten kan ha å si.

12 vaksinestudier

Julia Haas fra Harvard Medical School og hennes kollegaer lette etter studier som inkluderte data om bivirkninger både i gruppene som fikk virkelig vaksine og gruppene som fikk placebovaksine.

De fant 12 slike studier, med rundt 45 000 deltagere til sammen. Dataene fra disse studiene ble analysert av to uavhengige fagfolk.

Resultatene viste at det var flere rapporter om bivirkninger blant de som fikk virksom vaksine, sammenlignet med placebogruppene. Men det ble også meldt om mange bivirkninger blant deltagerne som fikk placebo.

Lokale og systemiske bivirkninger

Når det gjaldt lokale bivirkninger, altså typisk smerter i armen, var det stor forskjell. Et klart flertall – over to tredeler – av de som hadde fått virkelig vaksine rapporterte om slike bivirkninger etter første dose, og enda flere etter andre dose.

Tallene i placebogruppene var på bare 16 og 11 prosent.

Placebomottagerne rapporterte derimot ofte om såkalte systemiske bivirkninger, typisk hodepine eller utmattelse. 35 prosent meldte om slike virkninger etter første dose, mens antallet for andre dose lå rundt 32 prosent.

Også her var tallene høyere for deltagerne som hadde fått virksom vaksine, men forskjellen var ikke så stor. 46 prosent meldte om slike bivirkninger etter første dose, og litt over 60 prosent etter andre.

Mange bivirkninger kan være nocebo

Dette betyr at en betydelig del av bivirkningene som folk flest opplever etter å ha tatt koronavaksine trolig skyldes noceboeffekten, mener forskerne.

Særlig når det gjelder systemiske bivirkninger som hodepine og utmattelse.

De anslår at rundt 75 prosent av slike bivirkninger etter første dose skyldes noceboeffekten, mens det samme gjelder omtrent 50 prosent av bivirkningene etter andre dose.

Forskerne tror det er flere grunner til at folk opplever negative virkninger etter å ha tatt vaksine.

En viktig årsak er at mange trolig knytter tilfeldige symptomer til vaksinen. De fleste av oss har for eksempel hodepine når og da. Dersom smertene dukker opp dagen etter å ha tatt en vaksine, er det lett å tenke at de to henger sammen, selv når de egentlig ikke gjør det.

Kan redusere vaksineskepsis

En annen sak er engstelse og forventninger. Forskningen på placeboeffekten har for eksempel vist at størrelsen på effekten ofte henger sammen med hvor sterke forventninger en person har til at noe skal skje.

Det betyr igjen at det å vite at noe kan ha bivirkninger, faktisk i seg selv øker risikoen for slike negative effekter. På den annen side er det selvfølgelig viktig og riktig at vi har tilgang til informasjon om hvilke virkninger og bivirkninger en behandling kan ha.

Haas og kollegaene mener imidlertid det også kan være nyttig at folk får informasjon om at mange av bivirkningene som rapporteres trolig ikke skyldes koronavaksinen.

Noe nyere forskning tyder på at nettopp slik informasjon kan være med på å dempe både engstelse for å få bivirkninger, og dermed også risikoen for å få dem.

Kanskje kan dette også være med på å redusere vaksineskepsisen i befolkningen, skriver forskerne.

Referanse:

Julia W. Haas, Ted J. Kaptchuk, m.fl., Frequency of Adverse Events in the Placebo Arms of COVID-19 Vaccine Trials, A Systematic Review and Meta-analysis, JAMA Network Open, januar 2022.