Ved absolutt alle vaksiner vil det være en viss fare for alvorlige bivirkninger. Det gjelder også covid-19-vaksinen.

Mange forskere i mange land leter nå etter dem, forteller Gunnveig Grødeland. Hun er vaksineforsker ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus.

Noen av de største studiene pågår i USA, der millioner av vaksinerte følges opp. Men Norge og Norden har også bidratt til denne forskningen.

LES OGSÅ

Pandemien fikk byer til å krympe

– Krystallklart

– Det som er krystallklart fra alle disse dataene, er at det er svært sjelden det er alvorlige bivirkninger fra covid-19-vaksinen, sier Grødeland.

– Men det finnes noen sjeldne og alvorlige bivirkninger. Spesielt gjelder dette myokarditt.

Dette er en betennelse i hjertemuskelen som kan skade hjertet.

Ifølge to britiske kardiologer som nylig skrev et nytt innlegg i The Conversation, er alvorlig myokarditt etter vaksinasjon for covid-19 ekstremt sjeldent.

Over hele verden er det rapportert opp mot fire dødsfall, skriver de.

Grødeland understreker at selv om dødeligheten er svært lav, vil det oppleves dramatisk for en ellers frisk person å få hjertetrøbbel etter vaksinering.

– Selv om myokarditt i de fleste tilfeller går raskt over, vil det jo kunne ha ettervirkninger hos en del.

Oppdaget at unge menn er mer utsatt

Nordiske forskere har funnet ut at unge menn er mer utsatt for hjertemuskelbetennelse etter andre dose med mRNA-vaksiner.

Tidlige funn fra denne undersøkelsen førte til at Folkehelseinstituttet i oktober 2021 oppfordret menn under 30 år til å velge Pfizer/BioNTech-vaksinen framfor Moderna.

Studien er en registerstudie som inkluderer over 23 millioner innbyggere i Norge, Danmark, Finland og Sverige.

Til sammen fant de 1.077 tilfeller av myokarditt blant vaksinerte og uvaksinerte i studieperioden fra 27. desember 2020 til 5. oktober 2021.

Alle disse landene har svært gode helseregistre, noe som gjorde det mulig å finne ut av dette så raskt.

Oppdaget blodproppene

Da covid-19-vaksinen kom, ble det gitt en såkalt betinget godkjenning av den.

Det betyr at nytten ved rask tilgang er større enn risikoen som er knyttet til at man fortsatt venter på data om effekt og bivirkninger.

Dette forpliktet også de landene som tok vaksinen i bruk, til å drive mer omfattende vurdering av sjeldne bivirkninger.

I Norge har vi fulgt dette svært grundig, mener Grødeland.

Denne oppfølgingen gjorde at Norge og Danmark i en studie oppdaget at det var en overhyppighet av sjeldne, men alvorlige blodpropper av AstraZeneca-vaksinen.

– Disse bivirkningene var så sjeldne at du kunnet drevet klinisk utprøving i en befolkning i 20 år og aldri oppdaget dem, forteller Grødeland.

Oppdagelsen gjorde at Folkehelseinstituttet i mars 2021 besluttet å sette vaksinering med AstraZeneca- vaksinen på pause i Norge.

LES OGSÅ

Fikk Anders Tegnell rett om korona-strategien likevel?

Forstyrrelser i menstruasjonen

Det har kommet en god del rapporteringer, også til Legemiddelverket, om menstruasjonsforstyrrelser etter covid-19-vaksinering.

Dette har Sarvani Mahalingam og Gunnveig Grødeland skrevet om her.

Mange studier ser på nettopp dette akkurat nå, forteller seniorforsker Sven Even Borgos. Han forsker på vaksiner ved SINTEF.

– Foreløpig spriker litteraturen mye. Generelt kan man si at forskerne ikke finner de store effektene, men de finner en liten effekt på lengden av menstruasjonssyklusen.

Gjelder også dem som ble smittet

I oktober 2022 anbefalte European Medicines Agency (EMA) å legge til kraftige menstruasjonsblødninger som en mulig bivirkning av mRNA-vaksinen.

En stor studie som oppsummerer mange andre studier, konkluderer med at det kan virke som om vaksinen kan påvirke menstruasjonen til kvinner. Det gjelder ikke bare dem som er vaksinert med mRNA-vaksinene, men alle vaksiner mot viruset.

– Men det er interessant at også en del av dem som har hatt covid-19, rapporterer endringer i syklusen og kraftigere blødninger, forteller Borgos.

Det samme er rapportert ved andre virussykdommer, ikke bare covid-19, forteller forskeren. Blant annet hos kvinner som har hatt ebola-viruset og blitt friske etterpå. Noen av dem rapporterer at mensen har blitt borte, andre at den blir uregelmessig.

– Det kan handle om at kroppen omdisponerer energi og ressurser. Det samme gjelder for noen som er utsatt for kraftig stress.

Ikke tatt med i utprøvingene

Ikke bare blir menstruasjonssyklusen påvirket av infeksjon, men også motsatt. Hvor dårlig du blir av covid-19, kan bli påvirket av hvor du er i syklusen og hormonnivået i kroppen, mener forskerne bak studien.

Borgos synes det er tankevekkende at endringer i menstruasjonssyklus ikke ble tatt med blant mulige bivirkninger da Pfizer/BioNTech og Moderna testet vaksiner i de opprinnelige kliniske studiene.

– Det er kanskje et symptom på et problem innen medisin. Nemlig at man ikke har tatt inn over seg kompleksiteten i kvinnelig fysiologi når man utvikler medisiner, sier Borgos.

Mange fikk hodepine og feber

I tillegg til de sjeldne bivirkningene som hjertemuskelbetennelse og blodpropp, og de litt vanligere som forstyrrelser i menstruasjonssyklusen, er det mange av oss som har fått ubehag etter vaksinering.

60 prosent av dem som har fått andre dose av vaksinene, har opplevd ubehag som feber og hodepine, forteller Borgos.

En studie har sett nærmere på disse ubehagene. Forskerne bak den mener det er sannsynlig at disse bivirkningene er knyttet til det som kalles interferon-I-responsen.

– Dette er det kroppen setter i gang når vi blir infisert med en virussykdom. Det er den tidlige prosessen som aktiverer immunforsvaret ditt til å håndtere sykdommen, forklarer Borgos.

Bivirkning eller virkning?

Om dette er riktig, er det veldig interessant, mener Borgos.

– Dette passer godt med at de vanlige bivirkningene etter vaksinene har vært sterkere for yngre enn eldre og for kvinner enn menn.

Det er ikke sikkert at dette er en bivirkning, selv om det er ubehagelig. Man kan argumentere for at det heller er virkninger av vaksinen: At det er et tegn på at vaksinen virker som den skal.

– Dette må det forskes mer på, påpeker Borgos.

Viktig å melde fra

I Norge er det Legemiddelverket som tar imot meldinger om bivirkninger.

Men at en bivirkning blir meldt, betyr ikke nødvendigvis at det er en årsakssammenheng mellom den mistenkte bivirkningen og vaksinen.

Tallene som rapporteres inn som mulige bivirkninger, er langt høyere enn antallet faktiske bivirkninger.

De må derfor tas med en stor klype salt, mener Grødeland.

– Likevel er de veldig viktige. Slik reduserer vi sannsynligheten for å miste noe som burde vært fanget opp, sier hun.

Vaksinen eller sykdommen?

Det er mange utfordringer med å studere bivirkninger av en vaksine, forteller Grødeland.

Et opplagt problem er at de samme mulige bivirkningene, for eksempel hjertemuskelbetennelse, kan oppstå både etter vaksinasjon og etter å ha blitt smittet av viruset.

Forskningen i dag viser et sprikende tall for hvor mange som blir rammet av denne bivirkningen, forteller Grødeland.

Alt fra én per 10.000 til én per 20.000 av vaksinerte friske unge vil kunne få denne hjertebetennelsen.

– Men det er også et faktum at om du ikke er vaksinert og får covid-19, har du sju ganger høyere risiko for å få denne sykdommen enn om du er vaksinert, i den samme aldersgruppen.

Komplisert

Dette gjør at bildet er komplisert, mener Grødeland.

Hun mener det er en moralsk forskjell mellom det at en frisk person blir syk av en vaksine, kontra å bli smittet og syk av et tilfeldig virus.

– Men det er forskjell på hvordan vi vekter hvilken risiko som er akseptabel for vaksinering. Det vil ha ulike svar, avhengig av hvem du spør. Jeg mener en tommelfingerregel må være at det skal være klart lavere risiko forbundet med vaksinering enn med smitte fra viruset.

Leter etter svar i store befolkninger

Det er flere måter å studere bivirkninger av en vaksine på.

Flere vaksinestudier som pågår i dag, blant annet en fra Italia som forskning.no nylig skrev om, ser på sykehusinnleggelser i store befolkninger.

De undersøker hvor hyppig de innlagte pasientene har fått alvorlige sykdommer som man vet kan være forbundet med vaksinen, for eksempel denne hjertemuskelbetennelsen.

Deretter sammenlikner de vaksinerte og uvaksinerte. De sammenlikner også personer som har blitt infisert av viruset med dem som ikke har vært smittet, for å se om det er vaksinen eller viruset som forårsaker sykdommen.

LES OGSÅ

Dette skjer i kroppen ved long covid, ifølge ny oppsummering av forskning

Ikke godt nok designet

I studien fra Italia hadde de studert bivirkninger i en hel region, hele 316.000 personer. Disse har de igjen delt inn i grupper på mellom 15.000 og 50.000 personer.

Dette kan høres imponerende mange ut. Men Grødeland mener likevel at forskningsdesignet til italienerne ikke er godt nok til å studere sjeldne bivirkninger.

– De har ikke mange nok personer inkludert til å kunne fange opp de som er virkelig sjeldne, sier hun.

Sammenliknet epler og pærer

En ytterligere svakhet er at forskerne har slått sammen grupper av personer som er fra seks år og oppover, uten å differensiere noe mer.

– Om det skulle vært sjeldne bivirkninger i denne befolkningen, ville en sånn sammenslåing kunne skjule det, mener Grødeland.

Det er nemlig svært viktig å sammenlikne relevante grupper med hverandre når du studerer bivirkninger.

– Når det er så stor aldersforskjell mellom de ulike gruppene, blir det som å sammenlikne epler og pærer.

Studien fra Italia viser at vaksinen har en krystallklar effekt mot dødelighet blant de eldste, mener Grødeland.

– Men når det gjelder å utelukke alvorlige bivirkninger av vaksinen, er den ikke god nok, slår hun fast.

Dukker det opp flere bivirkninger?

Mange milliarder doser covid-19-vaksiner er nå satt i verden. Det gir forskerne enorme mengder data for å undersøke bivirkninger.

I prinsippet kan flere bivirkninger dukke opp. Men det som taler mot det, er den enorme mengden vaksiner som er satt, mener Borgos.

– At det nå skal dukke opp store bivirkninger som vi ikke har sett noe til ennå, virker ikke sannsynlig.

—————

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

LES OGSÅ

Feilinformasjon og konspirasjons­teorier kan ha gjort at færre innvandrere tok covid-19-vaksine