En større andel i enkelte innvandrergrupper har fått covid 19-sykdom og blitt innlagt på sykehus, sammenlignet med etniske nordmenn.
I perioder har over halvparten av innlagte pasienter i Oslo hatt innvandrerbakgrunn.
Dette har bekymret Folkehelseinstituttet (FHI). Spekulasjonene har vært mange om mulige årsaker, som tettere boforhold og større familier.
Nå mener forskere at de vet mer om hvorfor noen innvandrermiljøer har vært mer utsatt for pandemien.
Rapporten er bestilt av Arbeids- og sosialdepartementet og ble offentliggjort mandag.
Reiser og språkproblemer
Grunnen til at innvandrere har blitt mer syke, er sammensatt, mener forskerne. Flere forskjeller har samlet gitt store skjevheter. FHI mener økt smitte skyldes:
Flere utenlandsreiser
De mulige årsakene er ikke listet opp i rekkefølge etter hvor stor rolle de har spilt.
– Vi vet ikke helt hvor mye hvert forhold har betydd for økt smitte og sykdom. Noe av det lar seg undersøke og tallfeste. Men andre forhold kan vi ikke tallfeste effekten av, sier Thor Indseth, som er redaktør for rapporten, til forskning.no.
Men at utstrakt reisevirksomhet til hjemlandet har spilt en stor rolle, er forskerne nesten helt sikre på.
– Vi har kun hatt reisedata for en kort periode som sammenfalt med høy smitte i blant annet Pakistan, så tallene kan ikke brukes til å si noe generelt om hele perioden, sier Indseth.
Svakheter i tilkalling av tolker
Språkbarrierer er også en faktor som har spilt en vesentlig rolle. Det har ført til at TISK – testing, isolasjon, smittesporing og karantene – antakelig har blitt forsinket gjennomført i innvandrermiljøer.
Svak språkkunnskap og svakheter i systemer for bestilling av tolker er grunnen.
– Tolketjenester i helsetjenesten leies inn ved behov. Her har det variert veldig fra sted til sted hvor velsmurt dette har gått, forklarer Indseth.
Noen bydeler og kommuner har permanent avtale, og kan bestille tolk raskt på hverdager. Andre steder har ikke dette vært godt nok tilrettelagt.
– Mange steder har manglet gode rutiner og slitt med å få tak i tolker raskt når det har vært behov, for eksempel i helger, sier Indseth.
Kvaliteten på tolketjenester er også varierende.
Svakere helse- og digital kompetanse i visse innvandrermiljøer har også vært grunner til forsinket gjennomført TISK.
Uklare roller mellom helse- og integreringsetater
I noen tilfeller kom nødvendig informasjon ut for sent eller ikke i det hele tatt. Forskerne mener dette skyldes uklarheter i rolle- og ansvarsfordelingen mellom helseetatene og etatene med ansvar for integrering.
– De som jobber i helsevesenet, kjenner ikke nødvendigvis til innvandrermiljøene. Og integreringsetaten har tilsvarende ikke vært involvert i helsetiltak, forklarer Indseth.
Noen steder har etatene ikke hatt kontakt tidlig nok, mens andre steder har hatt stor nytte av tidlig samarbeid.
– Der de har fått dialog med ansette ressurspersoner i miljøet, som imamer, for å få ut informasjon om å teste seg, har de hatt stor nytteeffekt av det, sier Indseth.
Mangler grunnleggende allmennkunnskap
Forskerne oppgir også «annet referansegrunnlag» som en årsak. Hva vil det si?
– Hva du har lært gjennom oppvekst og skole påvirker måten man tenker på og hvilke allmennkunnskaper man har. Norsk skole er forholdsvis enhetlig, noe som gir et stort, felles referansegrunnlag, som enkelte innvandrere ikke har, eller har mindre av, forklarer Indseth.
Annen mediebruk blant innvandrere kommer også inn her.
Ikke alle får med seg norske nyheter i aviser, TV eller radio, om de ikke forstår norsk så godt.
– Det kan gjelde tradisjonelle medier som TV, men også hva man følger med på i sosiale medier. Under en pandemi er mange, naturlig nok, opptatt av å følge med på utviklingen i hjemlandet, hvor de har slekt og familie, sier Indseth.
Forståelsen av pandemien formes av det.
Moderat økt risiko gir store utslag
Intervjuet smittesporere og innvandrere
Et stort tverrfaglig team av forskerne fra FHI og Institutt for samfunnsforskning har utført studiene i rapporten.
Hovedkilden er analyser av registerdata om covid 18, der alle som bor i Norge er med. For å finne hva som ligger bak tallene har de også gjennomført kvalitative dybdeintervjuer med innvandrere, smittesporere og kommunalt ansatte i 15 utvalgte, større kommuner i Norge og bydeler i Oslo.
I alt er 140 personer dybdeintervjuet.
I tillegg har forskerne brukt eksperimentelle studier og modellering.
(Kilde: Thor Indseth)
Forskerne mener mange innvandrere har fulgt myndighetenes råd om å begrense sin sosiale omgang til sine nærmeste. Dette kan paradoksalt nok ha ført til at de er blitt mer utsatt for smitte, mener forskerne.
– Våre nærmeste er jo ofte personer med samme bakgrunn som oss selv. Fordi smitten vokser eksponentielt, kan derfor en moderat økning i risiko gi ganske store utslag innad i en gruppe.
Man trenger altså bare være noe mer utsatt for å få en mye større eksponering og overrepresentasjon, understreker Indseth.
Forskerne fortsetter å analysere temaet og skal nå se på hvilken effekt det har at mange bor sammen med sine besteforeldre.
Informasjon må oversettes
Det er viktig at myndighetene kommuniserer åpent hva som gjør at enkelte grupper i Norge virker mer utsatt for smitte og sykdom under pandemien, mener Thor Indseth, som også er avdelingsdirektør i FHI.
Svake norskferdigheter og svak tilknytning til norsk arbeids- og samfunnsliv gir sårbarhet i en pandemi.
Myndighetene må legge mer vekt på beredskap når tiltak på integreringsfeltet utformes. Offentlig sektor trenger også mer kunnskap om de ulike innvandrerbefolkningene.
Indseth trekker frem mobile teststasjoner som et tiltak med god effekt.
Kommunikasjon fra myndighetene må være enkel, tilpasset og målrettet. Både gjennom språktilpasninger og i valg av kanaler. Gode tolke- og oversettelsestjenester er sentralt, mener forskerne.
Referanse:
T. Indseth (red.): Koronapandemien og innvandrerbefolkningene, vurderinger og erfaringer. Rapport, Folkehelseinstituttet, 6. desember 2021.
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?
