I mars tok pandemien av i Sverige på en helt annen måte enn i våre andre naboland.

I rekordfart har en svensk forskergruppe nå fått fram forskning som gir svar på hvem det var som døde av koronaviruset i Sverige.

De har studert alle over 20 år som har dødd av viruset fra det begynte å spre seg og fram til 7. mai i år.

Forskerne har sammenlignet de som har dødd av covid-19 med svenske dødsfall av andre årsaker på samme tid. Dataene over alle registrerte dødsfall er kombinert med registerdata om bosted, sivilstand, fødeland, inntekt, utdanning og alder.

Slik finner forskerne ut hva som skiller de koronadøde fra andre døde.

Rammer ikke tilfeldig

Forskningen fra Sverige viser at viruset ikke rammer tilfeldig. Noen grupper i samfunnet har langt høyere risiko for å dø av covid-19 enn andre.

Menn har dobbelt så høy risiko for å dø som kvinner.

Personer med lite utdanning er særlig utsatt. Særlig gjelder dette kvinner. En kvinne med grunnskoleutdanning har hele 40–50 prosent høyere risiko for å dø enn en kvinne med høyere utdanning. Tilsvarende økning i risiko for menn er rundt 25 prosent.

Ugifte kvinner og menn, dette inkluderer også enker og enkemenn og skilte, har opp mot to ganger høyere risiko enn de som er gifte.

Personer som er født i land med lavt eller middels inntektsnivå i Midtøsten og Nord-Afrika har også mye høyere risiko for å dø av covid-19 enn de som er født i Sverige. Risikoen er dobbelt så høy for menn og hele tre ganger så høy for kvinner.

Et paradoks

Det er et paradoks at utenlandsfødte har så mye høyere risiko for å dø av covid-19, mener Maria Brandén.

Hun er forsker ved Stockholms universitet og en del av forskergruppen som studerer dødsfallene.

Innvandrere i Sverige har nemlig til vanlig lavere risiko for å dø tidlig enn dem som er født i landet, om man sammenligner personer med samme utdanning og inntekt. Tilsvarende gjelder til en viss grad også i Norge, har forskning.no skrevet om tidligere.

Men når det kommer til covid-19, er det altså motsatt.

Forstår de ikke informasjonen?

I Norge har det vakt bekymring at smittevernrådene ikke har nådd fram til norsksomaliere som har begrenset med norskkunnskaper. Dette skrev forskeren Jan-Paul Brekke om i Aftenposten i høst.

Men forskerne i nabolandet vårt finner nå ut at også innvandrere som bor sammen med en eller flere svensktalende personer, har samme eller litt høyere risiko for å dø av viruset sammenlignet med de som bor sammen med andre utenlandsfødte.

– Jeg tolker det som om språket ikke kan forklare hvorfor innvandrere er mer utsatt. Bor du sammen med en som snakker svensk, bør ikke språk være et stort hinder for å få kunnskap om viruset, sier Brandén.

Dør trangbodde av covid-19?

En annen teori har vært at risikoen for å bli koronasmittet, handler mye om boforhold.

Forskerne har i en annen undersøkelse sett på folk over 70 år som bor i Stockholm. Her finner de riktignok at det er en noe høyere risiko for å dø av covid-19 om man bor trangt. Men når de sammenlikner med andre sykdommer, finner de akkurat det samme.

Bor du trangt, har du altså en generelt høyere risiko for å dø tidligere.

– Jeg vil derfor ikke si at trangboddhet kan forklare en økt dødelighet av dette viruset, mener forskeren.

Ikke farligere å bo sammen med barn

I Sverige holdt grunnskolene åpent under hele pandemien, mens de videregående skolene ble stengt. I Norge og flere andre land holdt alle skoler stengt. Derfor er det veldig interessant å få vite om de åpne skolene påvirket dødeligheten av covid-19 i Sverige.

Nå ser de svenske forskerne at det å bo sammen med barn i grunnskolealder ikke økte dødeligheten av covid-19, sammenlignet med å bo sammen med yngre voksne.

Farlig å bo sammen med noen som jobber

Forskergruppen har også undersøkt andre faktorer i hjemmet som kan ha betydning for å dø av covid-19.

Slik er de kommet fram til en faktor som kan bety spesielt mye.

Det er om en eldre person bor sammen med noen som fortsatt arbeider utenfor hjemmet.

En person over 70 år som bor sammen med personer i arbeidsfør alder har 60 prosent høyere dødelighet. Effekten er enda sterkere for de over 80 år.

Ikke så uvanlig i Sverige

Denne effekten finner de kun når det gjelder dødsfall av covid-19, ikke andre sykdommer.

– Jeg tenkte først at det kan handle om at de som bor i generasjonsboliger allerede er syke. Men vi finner ikke noen økt risiko for å dø av andre årsaker i denne gruppen, sier Brandén.

Hun trodde først at det var få eldre i Sverige som bodde sammen med yngre slektninger, men da hun sjekket det med det svenske statistikkbyrået fant hun ut at det slett ikke er så uvanlig.

– Det er ikke bare eldre som bor sammen med en yngre partner. For mange i denne gruppen er aldersforskjellen så stor at det definitivt er snakk om ulike generasjoner.

– Ettersom vi ikke hadde hatt lock-down i Sverige, har folk fortsatt gått på jobb. Det er ikke så overraskende at de da har smittet eldre slektninger når de har kommet hjem.

Hun har ikke undersøkt spesielt om de som bor på tvers av generasjoner først og fremst er utenlandsfødte, men ser ikke bort fra at de er overrepresentert.

Må beskytte de som bor med yngre

Forskeren mener at det er tydelig at man må finne måter å beskytte eldre som bor sammen med yngre slektninger bedre, sier hun.

– I Sverige var gruppen større enn det vi trodde. I andre deler av verden, for eksempel i Sør-Europa, er den veldig stor. Derfor tror jeg denne forskningen kan være av stor interesse for andre land, sier hun.

Forskningen fra Sverige er unik. Det er første gang etter pandemien at forskere har studert samtlige registrerte dødsfall av covid-19 i en befolkning i en bestemt tidsperiode så grundig. Noen av verdens høyest rangerte vitenskapelige tidsskrifter har derfor tatt inn studiene.

Sosiale, ikke medisinske årsaker

Svenn-Erik Mamelund er forsker ved universitetet OsloMet og ekspert på hvordan epidemiske sykdommer rammer befolkningen.

Mamelund mener at både denne og annen forskning gir en pekepinn om at det må være sosiale, mer enn medisinske, faktorer som forklarer at noen blir hardere rammet av infeksjonssykdommer enn andre.

– Vi har tradisjonelt ikke vært så veldig opptatt av infeksjonssykdommer i vår del av verden. Derfor har dette blitt lite studert. Vi har hatt lite kunnskap om hvordan disse sykdommene slår ut i en befolkning.

Mamelund mener at dette er noe som bør få mer oppmerksomhet.

Kunnskap om hvem som er spesielt utsatt bør bli tatt mer hensyn til av helsemyndighetene.

Sosiale forhold kan forklare

Mamelund har forsket på både influensapandemien i 1918 og på svineinfluensaen i 2009. Han har funnet ut at de med minst utdanning og inntekt hadde halvannen gang større risiko for å bli smittet, lagt inn på sykehus eller å dø sammenlignet med de med høyest utdanning og inntekt.

– Kontrollert for bakenforliggende dårligere helse er sosiale forhold en selvstendig kandidat for å forklare om en person blir rammet av en pandemi, sier han.

Pågående norsk forskning på Covid-19 har også vist at det er sosiale forskjeller i om folk følger smittevernrådene fra helsemyndighetene. De med mest inntekt og utdanning vasker seg oftere på hendene og følger i større grad også andre råd fra myndighetene.

– De har også større mulighet for å jobbe hjemme, sier Mamelund.

Kilder:

Sven Drefahl m.fl: A population-based cohort study of socio-demographic risk factors for COVID-19 deaths in Sweden, Nature Communications, oktober 2020

Maria Brandon m.fl: Residential context and COVID-19 mortality among adults aged 70 years and older in Stockholm: a population-based, observational study using individual-level data, The Lancet Healthy Longevity, oktober 2020

Les også:

Ugifte dør langt tidligere enn gifte