– Vi burde ha ventet med massevaksinering av alle aldersgrupper fram til vi hadde litt bedre dokumentasjon på effekten, mener vaksineforsker Gunnveig Grødeland.(Foto: Frode Hansen/VG/NTB)
De svært syke eldre burde nok ikke fått covid-vaksinen først, mener vaksineforsker
Ikke bare burde vi ha ventet med å vaksinere de eldste og sykeste. Folk i sentrale strøk, Oslo og Bergen burde blitt prioritert før distriktene, mener forsker Gunnveig Grødeland.
Fagfolk har lært mye siden viruset stengte samfunnet og sykehusene ble fylt opp av syke for tre år siden, mener Gunnveig Grødeland. Hun er vaksineforsker ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus.
Den aller viktigste lærdommen mener hun er at det ganske tidlig ble klart at det var en forskjell på oss når det gjaldt risiko for alvorlig sykdom og død.
– Vi burde ha ventet med massevaksinering av alle aldersgrupper fram til vi hadde litt bedre dokumentasjon på effekten, mener hun.
– Befolkningen er ikke homogen. Vi er masse forskjellige enkeltindivider og grupper som har ulik risiko og ulik nytte av vaksiner.
Det tror Grødeland vi kan lære enda mer av til neste gang.
Spesielt i starten av pandemien vaksinerte vi eldre som var svært syke.
– De burde nok ikke blitt vaksinert først, mener vaksineforskeren.
– Vi vet nemlig at vaksiner vanligvis har redusert effekt hos eldre, selv om denne vaksinen virket bedre enn antatt.
Men hvor går grensen går mellom at en eldre person har nytte av en vaksine og når det er like greit at man ikke gjør noe?
– Dette er en vanskelig avveining, påpeker Grødeland.
Kunne vært mer forsiktige
Geir Bukholm er professor og assisterende direktør ved Folkehelseinstituttet (FHI).
Han skriver i en e-post til forskning.no at de fulgte nøye med på hvilke grupper i befolkningen som hadde størst risiko for alvorlig sykdomsforløp og død. De prioriterte disse gruppene først.
Geir Bukholm mener at de, i noen sammenhenger, kunne vært mer forsiktige med å anbefale vaksinen til de aller eldste og skrøpeligste.(Foto: Terje Pedersen/NTB)
Kunnskapen om dette utviklet seg gjennom pandemien, og vaksinasjonsstrategien ble justert i henhold til dette underveis, forteller han.
Det ble imidlertid klart ganske tidlig at høy alder var den største risikofaktoren.
– Alder var den risikofaktoren som alene ga størst risiko for alvorlig sykdom og død. Men hos de aller eldste og skrøpeligste personene kunne vaksinasjon i seg selv utløse vaksinereaksjoner som var lite hensiktsmessige.
Samtidig vet man at den positive, beskyttende effekten av vaksinen kan være svekket hos gamle med alvorlige sykdommer som gjorde dem veldig skrøpelige.
Annonse
– I noen sammenhenger kunne vi nok vært enda mer forsiktige med å anbefale vaksinasjon i akkurat denne gruppen, skriver han.
Mener leger gjorde gode vurderinger
Hans inntrykk er at sykehjemsleger og andre leger var flinke til å gjøre gode vurderinger.
– Det ble sendt ut en påminning til sykehjemsleger og andre leger om å vurdere nytten av vaksinasjon av de aller eldste med tilleggssykdommer som gjorde dem spesielt skrøpelige.
Grødeland: Bra vi ikke vaksinerte barn
I Norge kom det aldri en anbefaling om å vaksinere barn, selv om noen sterke grupper ville vaksinere dem også.
Dette var riktig, for barn viser seg å ikke bli så syke av viruset som voksne, sier Grødeland.
Det har heller aldri vært en anbefaling om at personer under 45 år skal få mer enn to doser.
Og det har aldri vært en anbefaling med en fjerde dose for dem under 65 år.
– Norge har vært rasjonelle og lagt seg på en restriktiv linje, sammenliknet med mange andre land. Jeg tenker at det tjener Folkehelseinstituttet til ære, sier hun.
– Må tørre å prioritere tøffere
Også ved neste pandemi vil det ta tid før en ny vaksine er tilgjengelig for alle. Derfor bør vi lære oss at vi må bruke vaksinene mer strategisk enn vi gjorde denne gangen, mener Gunnveig Grødeland.
Annonse
– Vi må tørre å prioritere enda litt tøffere ved neste pandemi. Vi burde ha beskyttet personer som bor i sentrale strøk, Oslo og bergensområdet først. Der har risikoen vært mye større enn ute i distriktene.
– I ytre Karasjok er det ikke noe virus. Dette visste vi også i utgangspunktet. Vi burde vært tøffe nok til å si det.
– Et vanskelig spørsmål
Geir Bukholm i Folkehelseinstituttet mener at dette er et vanskelig spørsmål.
– Risikoen for å bli smittet var større i sentrale strøk med høy befolkningstetthet, mens risikoen for å bli alvorlig syk eller å dø dersom man ble smittet, var den samme alle steder i landet. Det betyr at effekten av å vaksinere dem med høy risiko i de sentrale strøk først, ville kunne hatt en gunstig effekt.
– Det neste spørsmålet er imidlertid: Når man hadde vaksinert dem med høyest risiko for alvorlig sykdomforløp i sentrale strøk, skulle man da fortsette å vaksinere dem med middels og lav risiko i sentrale strøk, før man begynte å vaksinere høy-risiko-personer i mer perifere strøk?
– Det finnes ikke et entydig svar på dette. Her er både infeksjonsfaglige, vaksinefaglige, etiske og politiske valg avgjørende, mener Bukholm.
Var det noen vits i å vaksinere?
Noen kritiske røster stiller fortsatt spørsmål ved om det var unødvendig, ja til og med feil, å vaksinere befolkningen mot covid-19.
Her viser Grødeland til tallenes klare tale.
– Vi hadde ukerapporter under hele pandemien som viste antall innlagte på sykehus, blant vaksinerte og uvaksinerte. Der ser vi at i gruppen over 40 år hadde vaksinen en klar effekt på å hindre alvorlig sykdom og død.
– Vaksinen hadde effekt. Det er helt krystallklart, sier hun.
Annonse
Feil formidling
Når noen fortsatt tviler, tror Grødeland det handler litt om formidlingen av effekten av vaksinen da den ble rullet ut.
– Da var det en god del oppmerksomhet rundt evnen til å hindre smitte. Men hovedoppgaven til vaksinen er ikke å hindre smitte, men alvorlig sykdom. Hadde myndighetene hatt et klarere fokus på dette fra starten, tror jeg befolkningen hadde fått en mer realistisk forventning til vaksinen, sier hun.
Ble kritisert
At vaksinene først og fremst skulle redusere risiko for alvorlig sykdom eller død, var jo nettopp FHIs budskap da vaksinene ble tatt i bruk, påpeker Bukholm.
– Det førte til at vi ble kritisert for å ha underkommunisert at vaksinene sannsynligvis også ville bidra til å hindre smitte, skriver han.
Etter hvert kom det data som viste at vaksinene faktisk hadde en tydelig smittehemmende effekt mot de første virusvariantene. Denne effekten ble stadig svakere etter hvert som nye virusvarianter utviklet seg.
– Dersom Grødeland mener at myndighetenes samlede kommunikasjon på dette feltet ikke nådde frem, er det selvfølgelig viktig å vurdere denne delen av vaksine-kommunikasjonen.
Må lære til neste pandemi
Det er viktig å gjennomgå erfaringene fra pandemien og lære av dem til en neste pandemi, mener Bukholm.
– Samtidig må vi regne med at neste pandemi vil være forskjellig fra den vi nå har gjennomgått, skriver han i eposten.
– Smittestoffet vil trolig ha andre egenskaper og vil kanskje ramme andre grupper enn det SARS-Cov-2 gjorde i de første bølgene.
– Det viktige må derfor være at vi før en ny pandemi har systematisert erfaringer og lærdommer. Slik er vi bedre forberedt for å gjøre effektive vurderinger som er i samsvar med både de faglige og etiske kriterier vi legger til grunn.
