Dermed økte antallet døde i Norge i fjor med over 12 prosent sammenlignet med foregående år.
Hvorfor døde så mange?
Men hvorfor døde det så mange i Norge i fjor?
Da var jo pandemien nesten overstått for de fleste av oss.
Justerer vi dødeligheten i fjor for at Norge fikk flest koronadødsfall helt på tampen av pandemien, så er ikke tallet så overraskende. Mer om det lenger ned.
Men de siste fem årene har denne økningen stanset.
Og i fjor falt levealderen i Norge mer enn den har gjort noen gang siden 2. verdenskrig.
En 50 år gammel norsk mann har ikke hatt noen økning i forventet levealder de siste fem årene. Fra 1992 til 2017 fikk de samme norske mennene mer enn fem ekstra leveår å se fram til.
En 50 år gammel norsk kvinne kunne i 2017 regne med å ha i gjennomsnitt 35,3 gjenstående leveår. Men i 2022 var antallet gjenstående leveår for de samme kvinnene nesten akkurat som i 2017.
Ikke uventet utvikling
Ifølge demograf Anders Sønstebø i SSB er utviklingen verken uventet eller spesiell for Norge.
– Det er knapt noen land som har unngått økt dødelighet i forbindelse med koronapandemien.
Vi ser at mange bruker overdødelighet til støtte for sine yndlingsteorier om at vaksinene er farlige.
Preben Aavitsland
– Forskjellene har bare vært når og hvor mye dødeligheten har blitt påvirket, sier Sønstebø.
Det helt spesielle for Norges del er at så få mennesker døde under begynnelsen av pandemien. Vi hadde da underdødelighet. Det vil si at færre enn normalt døde.
Dette kan ha ført overdødelighet i 2022.
Annonse
Underdødelighet og overdødelighet i Norge i 2020, 2021 og 2022, sammenlignet med gjennomsnittet samme tid på året i tidligere år. Norge hadde underdødelighet da mange døde av koronaviruset i resten av verden. Men vi fikk overdødelighet etterpå.(Tall: Human Mortality Database (2023). Grafikk: Our World in Data)
Er økningen 12 prosent eller «bare» 7 prosent?
Økningen i dødelighet på over 12 prosent i 2022 er basert på en sammenligning forskning.no gjør med årene 2015-2020.
Når Folkehelseinstituttet (FHI) ser på de samme tallene, så finner de at økningen i dødeligheten i fjor «bare» var på 7 prosent.
Forklaringen er at FHI har sett dødstallet i 2022 opp mot forventet dødelighet, basert på trender i dødelighetsutviklingen og sesongvariasjoner i de fem årene før pandemien (2015-2019), samt befolkningsøkning og økende andel eldre.
FHI kan også slå fast at det er blant dem over 60 år at vi finner en økning i dødeligheten i sammenheng med pandemien.
Blant befolkningen under 60 år har det ikke vært noen endring i dødeligheten under pandemien.
Koronatoppen i Norge var mars 2022
Overdødeligheten i Norge i 2022 mener FHI at nokså direkte kan tilskrives en økning i covid-19-dødsfall.
Hele to tredeler av alle de nærmere 4.500 personene som er døde av covid-19 i Norge, kan ha dødd i 2022.
Toppunktet for covid-19-dødsfall i Norge var for akkurat ett år siden – i mars 2022.
Gjennomsnittsalderen for dem som fikk en død knyttet til covid-19 i 2022, var 85 år.
Annonse
Gjennomsnittsalderen på dem som døde i 2022, gikk faktisk opp fra 2021. Det forteller oss ganske tydelig at det var de aller eldste i samfunnet som døde av covid-19 i fjor.(Foto: Shutterstock/NTB)
Kan det være vaksinene?
Preben Avitsland er professor og forsker hos Folkehelseinstituttet (FHI).
– Vi ser at mange bruker overdødelighet til støtte for sine yndlingsteorier om at vaksinene er farlige og at overdødeligheten skyldes at vaksinene tar livet av folk, sier han i en e-post til forskning.no.
Andre som har ment at viruset er svært farlig, mener at overdødeligheten skyldes at infeksjon kan ta livet av folk lenge etter infeksjonen.
– Andre igjen har ment at tiltakene mot pandemien var farlige og at overdødelighet skyldes at tiltakene har ødelagt folks helse og tatt livet av noen.
– Vi har en enklere forklaring, sier Aavitsland.
– Vi ser rett og slett at covid-19 og til dels influensa tar livet av en del av de aller eldste og skrøpeligste, sier Preben Aavitsland til forskning.no.(Foto: Tor Erik Schrøder/NTB)
De skrøpeligste dør av infeksjonene
Det handler om at sykdommer som covid-19 og influensa kommer i bølger.
Under disse bølgene vil flere av dem som er særlig utsatt – framfor alt de gamle – dø av infeksjonen.
– Andre vanlige dødsårsaker har ikke de samme bølgene, sier Aavitsland til forskning.no.
– Vi har fått en ny sykdom, covid-19, som er i stand til å ta livet av de eldste og skrøpeligste. Da blir det flere dødsfall enn det man beregner, hvis man forlenger trenden fra en tid da denne sykdommen ikke fantes.
