Mens det nye koronalivet har gitt mange et etterlengtet pust i bakken og masse energi til å trene og bruke naturen, har det ført til altfor mye Netflix, vin og forfall for andre. Hvorfor reagerer vi så ulikt på sosial isolasjon?

Mens det nye koronalivet har gitt mange et etterlengtet pust i bakken og masse energi til å trene og bruke naturen, har det ført til altfor mye Netflix, vin og forfall for andre. Hvorfor reagerer vi så ulikt på sosial isolasjon?

Koronalivet har vært brutalt for mange, men for andre har det åpnet seg en ny og bedre verden

Nå er det ett år siden koronaviruset rammet Norge. Vi har reagert svært forskjellig på et nedstengt samfunn, konkluderer flere forskere.

Hvordan har det egentlig gått med oss gjennom dette rare året?

Dette spørsmålet er det nå mange forskere innen en rekke ulike fag som jobber med å få svar på.

For til tross for tragedien dette viruset har skapt i verden, er dette et unikt tidsvindu for forskningen.

Aldri tidligere har det vært mulig å studere så mange mennesker som lever et nedstengt samfunn.

Noen av forskerne som tar temperaturen på hvordan dette året har preget oss, presenterte nylig sine hovedfunn på et arrangement i regi av Oslo Life Science 2021.

En ny og bedre verden for noen

Flere konkluderte der med at forskjellene mellom oss har blitt forsterket i denne tida.

Koronalivet er brutalt for mange. Men for andre har det åpnet seg en ny og bedre verden.

«Det er så fint å endelig ha et samfunn tilrettelagt for oss introverte, heller enn det ekstrovert-helvete man må forholde seg til ellers. »

Sitatet kommer fra en person som i ett av forskningsprosjektene som forteller forskerne om hvordan livet hennes har vært dette året.

Hun er ikke alene om å finne positive sider ved det nye livet.

– Jeg har jobbet med ganske mange datasett, men har aldri vært borti et med så stor spredning som dette, sier Marte Blikstad-Balas.
– Jeg har jobbet med ganske mange datasett, men har aldri vært borti et med så stor spredning som dette, sier Marte Blikstad-Balas.

Mindre stress

Marte Blikstad-Balas, professor ved Det utdanningsvitenskapelig fakultet på Universitetet i Oslo, har forsket på hva som skjedde da skolen flyttet hjem i stua.

Hun finner foreldre som mener at hjemmeskole og stengte barnehager det er det beste som har skjedd familien. De stresser mindre og får mer familietid.

Men det er en enorm variasjon i hvordan foreldrene har opplevd dette. De fleste synes det har vært vanskelig.

– Jeg har jobbet med ganske mange datasett, men har aldri vært borti et med så stor spredning som dette, sier Blikstad-Balas.

Mer tid til seg selv

Arve Hansen ved Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo har forsket på hvordan rutinene og vanene våre har endret seg dette året.

Han finner at mange har innsett at livene deres har vært veldig stressende før koronaen.

Noen forteller om at de har fått mer energi fordi de ikke trenger å bruke så mye tid på å reise fram og tilbake til jobben. Dette overskuddet bruker noen til å trene, lage mer mat og bruke naturen mer.

Noen har blitt mer kulturelle.

En småbarnsmor som eller ikke har hatt tid til å gå på kulturarrangementer, syntes at det hadde åpnet seg en helt ny verden. Alt som hun tidligere gikk glipp av, kom plutselig hjem til stua hennes.

Når forskerne spør folk om hvilke vaner de ønsker å ta med seg etter pandemien, nevner mange mer bruk av hjemmekontor.

De ønsker å frigjøre mer tid til å gjøre andre ting i livet enn å reise fram og tilbake på jobb, forteller Hansen.

– Ulikhetene har blitt forsterket. Koronalivet har gått overraskende bra for en del, men for mange har det vært brutalt, sier Arve Hansen.
– Ulikhetene har blitt forsterket. Koronalivet har gått overraskende bra for en del, men for mange har det vært brutalt, sier Arve Hansen.

Økt forfall

Om du skulle føle det sånn, så er det på langt nær alle som har kjøpt seg sykkel, hengekøye eller ski og brukt mye mer tid ute i naturen dette året.

Det finnes også mange fortellinger om at dørstokkmila har blitt enda høyere i forskernes datamaterialer. Og at dette året har ført til forfall, både fysisk og psykisk.

De finner historier om folk som bruker vinglasset som et skille mellom jobb og fritid og de som spiser mer junkfood enn noen gang før.

En person forteller Hansen om en brå overgang fra et ekstremt sosialt liv til å bli sittende hjemme å se på Netflix. Vedkommende endte opp med å sove ti timer i strekk og å snu døgnet.

Netflix ble etter hvert ikke særlig moro lenger.

Intervjuene viser også at mange syntes det var vanskelig å være effektive på jobb. Plutselig sitter de der på hjemmekontoret og ser på kattevideoer på YouTube i stedet for å jobbe.

– Ulikhetene har blitt forsterket. Koronalivet har gått overraskende bra for en del, men for mange har det vært brutalt, konkluderer Hansen.

Hvorfor reagerer vi så ulikt?

Hvorfor reagerer vi så ulikt på den sosiale nedstengningen av samfunnet?

Vi har spurt to psykologer som begge har forskningsprosjekter som ser på konsekvensen av nedstengningen.

De fleste ungdommene forteller ikke om økt trivsel under pandemien, forteller Mona Bekkhus.
De fleste ungdommene forteller ikke om økt trivsel under pandemien, forteller Mona Bekkhus.

Mona Bekkhus er forsker ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Hun spurt ungdom i alderen 16–19 år om hvordan de hadde det etter at begrensningene for sosial samhandling trådte i kraft.

Hun mener at hvordan vi takler en nedstengt situasjon avhenger av underliggende individuelle forskjeller, som skyldes arv, personlighet og forhold hjemme.

– Det kan være at du opplever nedstengningen ulikt avhengig av hvordan du har det hjemme med familien din. Det betyr også mye hvor i landet du bor og hvordan du bor.

Det har vært stor forskjell på hvor mange begrensninger ungdommene har hatt i livet dette året. Noen bor steder der det har vært lett å gå ut for å møte venner, også dette året. Andre steder har unge sittet altfor mye inne.

De fleste trives ikke

Også Bekkhus finner eksempler på ungdommer som trives godt med det nye livet, som opplever det som positivt å få mer tid til familien og mer tid til å gjøre andre ting enn organiserte aktiviteter.

Også ungdom er forskjellige, ikke alle er så sosiale, påpeker hun.

– For noen kan press på skolen og mange sosiale relasjoner være slitsomt, kanskje de trives mer alene. Da kan det være at de har det bedre under nedstengingen, fordi de kan jobbe uten forstyrrelser og være mer alene.

Men de fleste fortellingene fra ungdommene handler ikke om økt trivsel, sier hun.

Mange føler seg ensomme

Bekkhus og kollegaene gjorde studien helt i starten av pandemien.

Da svarte hver tredje ungdom svarte at de ikke hadde møtt noen venner fysisk den siste uken. Rundt 40 prosent hadde møtt en eller flere venner en til to ganger.

– Om du ikke får møtt vennene dine fysisk under pandemien, henger det sammen med det å føle seg ensom og ha symptomer på angst og depresjon, forteller forskeren.

Overveldende mange i hennes studie nevnte at de savnet fysisk kontakt med venner.

En gruppe er mer utsatt enn andre

Bekkhus mener at når samfunnet etter hvert begynner å bli normalt igjen, må vi være oppmerksomme på at det kan være flere som er utsatt for psykisk uhelse.

En ny studie fra USA tyder på at dette særlig har rammet unge voksne. Forskerne anslår at over 60 prosent av amerikanere i alderen 18 til 24 år står i fare for å utvikle angst eller depresjon. En fjerdedel rapporterte av de hadde vurdert selvmord den siste måneden.

Dette er en sårbar aldersgruppe, mener hun.

– Ungdomstiden en er periode hvor vi går gjennom store endringer, og mange psykiske lidelser starter nettopp i denne tiden. Vi vet derfor ikke helt konsekvensen av tiltakene i samfunnet for denne gruppen. Vi har jo aldri vært i denne situasjonen før.

Ikke overrasket

Psykolog og forsker Omid V. Ebrahimi og hans kolleger Asle Hoffart og Sverre Urnes Johnson ved Universitetet i Oslo og Modum Bad har i et forskningsprosjekt studert psykisk helse knyttet til isolasjon og karantene under koronaen. De har fokusert på voksne.

Ebrahimi er ikke overrasket over at vi reagerer så forskjellig på et nedstengt samfunn.

– Det har nå etter hvert kommet mange nok studier på psykisk helse under koronapandemien, både nasjonalt og internasjonalt, til at vi har fått sett på den samlede påvirkningen i såkalte metastudier.

Dette er studier som oppsummerer funnene fra mange studier.

– Både vår studie på den norske befolkningen samt andre internasjonale metastudier viser at det er forskjell på hvordan folk har opplevd nedstengningen, forteller han.

Alle forskerne finner et fåtall mennesker som har fått det bedre i denne perioden.

– De som for eksempel har vært overarbeidet tidligere og nå har fått mye mer tid med familien sin og litt mer ro fra jobben, opplevd mindre stress enn tidligere. Det kan virke som disse endelig har fått tid til å senke skuldrene.

Betydelig mer angst og depresjon

Et viktig forskningsspørsmål videre er å finne mer ut om hvem de som har fått det bedre er, forteller han.

Omid V. Ebrahimi er bekymret for at vi får en pandemi med psykisk uhelse etter pandemien.
Omid V. Ebrahimi er bekymret for at vi får en pandemi med psykisk uhelse etter pandemien.

Hva er annerledes for dem enn for de som sliter mer enn tidligere?

Men forskningsteamet til Ebrahimi ser nå mest på majoriteten under pandemien, de som har fått det verre og fått flere plager.

For faktum er at de aller fleste har fått det langt tøffere.

– Vi finner betydelig økninger i symptomer på depresjon, ensomhet og angst i befolkningen i løpet av pandemien.

Tredobling av depressive symptomer

I perioden med strenge tiltak har det vært en dobling av angstsymptomer og en tredobling i depressive symptomer.

Dette viser studier på tvers av land – i tillegg til den norske studien som Ebrahimi leder.

De fleste vil mest sannsynlig gå tilbake til sine opprinnelige nivåer av mentale helseplager som før pandemien ettersom pandemien og dens tilhørende tiltak opphører, tror forskerne. Dette baserer de på studier av tidligere pandemier som SARS og MERS.

Men for noen vil en slik oppblomstring av symptomer utløse en mer langvarig tilstand av mentale plager som de kan slite med selv etter pandemien.

– Vår første prioritet per dags dato er å finne ut hvem akkurat denne gruppen vil være, slik at vi best mulig kan forebygge og gjøre noe for dem, sier Ebrahimi.

Forskerne vil deretter komme til dem som har klart seg bra under pandemien og forsøke å bli klokere på deres like viktige erfaringer.

Dette er også viktig kunnskap for kommende pandemier.

– Men nå haster det mest å se på dem som har det det vondt med seg, som viser seg å være majoriteten av befolkningen.

Ensomhet trigger

Sosial distansering innebærer ensomhet for mange. Og ensomhet henger sterkt sammen med blant annet depressive symptomer, forteller Ebrahimi.

Han forklarer dette ut ifra evolusjonspsykologiske teorier.

– En sentral teori omhandler hvordan ensomhet er en følelse som har oppstått under vår evolusjonshistorie. Følelsen skal bringe oss tilbake til gruppen og dermed øke våre overlevelsesmuligheter.

De av oss har vært alene i en evolusjonshistorisk kontekst har hatt reduserte sjanser for å overleve. Derfor har vi blitt utstyrt en ensomhetsfølelse som skaper en form for smerte i oss som ligner fysisk smerte. Denne smerten er tenkt å motivere oss til å gå tilbake til gruppen vår, forteller psykologen.

Fører til bekymring

Når vi nå ufrivillig har blitt isolert fra gruppen og samtidig mistet mulighetene til faktisk gå tilbake til den, aktiveres denne smerten, sier Ebrahimi.

Om du vil gjøre noe med ensomheten, men ikke har mulighet til det på grunn av koronareglene, blir det en uløselig situasjon. Dette fører til en rekke vonde følelsesmessige og tankemessig prosesser.

– Blant annet fører det til bekymring. Dette vet vi er drivkrefter bak både angst- og depressive symptomer.

Dette er forskernes ledende arbeidshypotese på den voldsomme økningen vi har observert i mentale plager hos majoriteten av befolkningen.

En pandemi etter pandemien?

Ebrahimi og flere andre pandemiforskere frykter nå at det kan komme en pandemi etter pandemien med psykisk uhelse.

– Ved innledningen til pandemien var vi mer positive til folks evne til å komme raskt tilbake på bena etterpå. Nå begynner vi nå å se tall som bekymrer med tanke på de langvarige konsekvensene av pandemien. Det blir derfor viktig å ha et økt fokus på mental helse i tiden som kommer for å forebygge dette best mulig.

Unikt for forskningen

Venner er en viktigere sosial støtte for mennesker. Særlig gjelder dette for unge.

Forskerne har aldri tidligere kunnet studert hva som skjer når venner ikke kan møte hverandre.

Pandemien gir forskerne et unikt tidsvindu å studere dette, mener Mona Bekkhus.

– Vi vet fra før at det å tilbringe mye tid alene gir ungdom dårlig tilpasning. Sosiale relasjoner er viktig for vår psykiske velvære og livskvalitet.

Forskerne er nå i gang med å studere nærmere om det er mulig å kompensere det fysiske møtet med spill eller kontakt på digitale plattformer.

Så langt tyder dataene på at det er noe spesielt med det å møtes ansikt til ansikt, forteller Bekkhus.

– Vi vet ikke helt hvorfor det er sånn. Kanskje gir fysisk samvær en større grad av nærhet og intimitet. I digitale møter kan det være vanskeligere for oss å oppfatte hverandres følelser og motta umiddelbare tilbakemeldinger fra dem man er sammen med.

Kilde:

Ebrahimi, O. V., Hoffart, A., & Johnson, S. U: Physical distancing and mental health during the COVID-19 pandemic: Factors associated with psychological symptoms and adherence to pandemic mitigation strategies. Clinical Psychological Science, (2021, in press).Preprint available at: https://doi.org/10.31234/osf.io/kjzsp

Powered by Labrador CMS