Norske myndigheter kom under pandemien med en rekke råd og anbefalinger for å begrense spredning av covid-19. Et mål var å redusere kontakt mellom mennesker. En rekke av anbefalingene ble i perioder gjort om til obligatoriske påbud, spesielt under spredningstopper.

Men var det egentlig nødvendig å være så strenge? Ved hjelp av mobildata fra Telenor har norske forskere har sett på hvordan vi beveget oss etter at det ble gitt en anbefaling, og deretter sett hvordan vi beveget oss når den anbefalingen ble omgjort til et påbud.

– Folk var veldig lydhøre da myndighetene kom med råd og anbefalinger. I hele Norge ble fysisk kontakt og mobilitet redusert etter at ikke-obligatoriske tiltak ble innført. Det tyder på at svært mange følger slike råd. Da rådene ble gjort om til påbud om det samme, så vi at det fikk en stor effekt i byene, mens i distriktene var det ingen forskjell, sier Arnoldo Frigessi, professor ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus (OUS), til NTB.

LES OGSÅ:

De svært syke eldre burde nok ikke fått covid-vaksinen først, mener vaksineforsker

Måtte vi være strenge?

Frigessi er en del av teamet bak studien som ble publisert på det medisinske nettstedet Eurosurveillance torsdag.

Studien peker i retning av at generelle anbefalinger kan ha vært tilstrekkelig for å virke smitteforebyggende i enkelte situasjoner. Det kan også ha vært godt nok i geografiske områder med lavere befolkningstetthet.

– Når det gjelder å komme med obligatoriske påbud, var slike primært nyttige i Oslo og andre store byer, sier Frigessi.

Studien er gjort basert på mobildata fra alle 365 kommuner i Norge mellom januar 2021 og januar 2022. Det ble sett på faktorer som mengde tid tilbrakt utenfor hjemmet og hvor langt unna brukerne var på det meste.

Etter råd om bruk av munnbind, hjemmekontor, avstand, alkoholservering, arrangementer, skole, treningssentre, restauranter samt butikker og bedrifter, så forskerne at folk generelt tilbrakte mer tid hjemme. Når de dro ut, var avstanden til hjemmet kortere enn før.

Skal lære til neste gang

Studieresultatene kan brukes til å forstå hvordan man best kan begrense smitte under fremtidige pandemier og valg av tiltak fra myndigheten, opplyser Folkehelseinstituttet (FHI).

– Neste gang det kommer en pandemi, vet vi at det er veldig viktig å gi råd og anbefalinger, men også at disse må gis på riktig måte. Folk lytter til og følger råd, men det er en forutsetning at det må være faglig fundamentert. Det er høy grad av tillit til autoriteter, og det er også viktig. Så er spørsmålet hva vi gjør for å beholde en slik positiv holdning til myndigheter og pålegg derfra, sier Frigessi.

Forskerne har også påpekt at ikke-obligatoriske tiltak vanligvis oppleves og er mindre invasive og koster mindre.

– Det er en vurdering, men vi så altså ikke noen effekt av påbud i distriktene. Kanskje er slikt likevel viktig i byene, der folk bor tett, sier Frigessi.

—————

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

LES OGSÅ:

Dette vet vi nå om bivirkningene av covid-19-vaksinen