En konspirasjonsteori på Twitter gikk ut på at covid-19-vaksinen gjorde mennesker magnetiske. En ny studie publisert i tidsskriftet Journal of Medical Internet Research tar for seg det sosiale nettverket rundt denne konspirasjonsteorien.

Falske nyheter spres fortere

Etter at pandemien brøt ut, bidro inkonsekvent informasjon fra helsemyndighetene til at desinformasjon om vaksinene lettere ble spredd, hevder forskerne bak studien.

De henviser også til en studie som viser at folks villighet til å ta covid-19-vaksinen sank etter at de ble utsatt for falsk informasjon. Studien hadde deltakere fra Storbritannia og USA.

LES OGSÅ

Slik vet du om du er i et ekkokammer

En studie fra 2018 undersøkte spredning av nyheter på Twitter. Der fant de ut at det er mye lettere å spre en falsk nyhet enn en faktabasert nyhet.

Det forteller Petter Bae Brandtzæg til forskning.no. Han er professor ved Institutt for medier og kommunikasjon på Universitetet i Oslo (UiO) og sjefforsker ved SINTEF. Han forsker blant annet på sosiale medier og falske nyheter.

– De fant ut at det er 70 prosent større sjanse for at en falsk nyhet blir delt enn at en faktabasert nyhet blir delt, sier Brandtzæg.

Identifiserte opinionsledere

Forskerne bak den nye studien analyserte 18.706 Twitter-meldinger som ble samlet inn mellom 1. og 13. juni 2021. Det ble funnet 22.762 koblinger mellom Twitter-brukere i datasettet.

Ved å undersøke det sosiale nettverket rundt konspirasjonsteorien, kunne forskerne identifisere et knippe innflytelsesrike brukere, altså opinionsledere.

Den mest innflytelsesrike brukeren var en nyhetsreporter som jobbet med å rapportere om konspirasjonsteorien. De andre opinionslederne var en epidemiolog, en helseøkonom og en pensjonert idrettsutøver.

Disse brukerne nådde ut til et stort sosialt nettverk, også ut over sine egne følgergrupper.

Sosial kapital

Forskerne har brukt teorien om sosial kapital for å beskrive hvorfor disse brukerne har høy innflytelse. Sosial kapital handler om de sosiale ressursene den enkelte har til disposisjon, basert på forbindelsene en har til andre.

En Twitter-bruker som når ut til et stort antall mennesker med Twitter-meldingene sine, vil altså ha høy sosial kapital.

I studien fastslås det at de innflytelsesrike brukerne brukte sin sosiale kapital for å nå fram med sitt budskap i det sosiale nettverket rundt konspirasjonsteorien.

Forskerne mener at opinionslederne var effektive kringkastere av korrekt informasjon – og på den måten effektive bekjempere av konspirasjonsteorien.

Kan slå begge veier

I studien konkluderes det med at de som er innflytelsesrike brukere på sosiale medier, kan bruke sin sosiale kapital til å motkjempe desinformasjonskampanjer.

Petter Bae Brandtzæg mener det kan slå begge veier å motkjempe konspirasjonsteorier på denne måten.

Han poengterer at folk må huske på at ved å gå i møte med en konspirasjonsteori, så gir de den også oppmerksomhet.

– Jo mer engasjement det er rundt en konspirasjonsteori, jo mer blir den løftet frem av algoritmene på sosiale medier, forklarer han.

– Derfor bør man være veldig sikker på at man har stor gjennomslagskraft.

Bør være varsom

Brandtzæg mener at det ikke er sikkert at det vil ha en positiv effekt å bevisst benytte innflytelsesrike brukere for å bekjempe konspirasjonsteorier på Twitter.

Han påpeker at de som tror på konspirasjonsteorier i utgangspunktet, ofte er vanskelige å omvende. Man risikerer derfor å bidra til engasjement rundt konspirasjonsteorien, uten at de som tror på den nødvendigvis slutter å spre falsk informasjon.

– Så jeg tenker man skal være veldig varsom, man må tenke godt igjennom hva man skal gjøre og hvordan det skal gjøres.

– Samtidig er det helt klart viktig om opinionsledere, som i utgangspunktet kan nå langt ut på sosiale medier, med gode og overbevisende argumenter kan korrigere åpenbare faktafeil og forvrengt virkelighetsoppfatning, mener Brandtzæg.

Referanse:

Ahmed, Wasim mfl.: Twitter's Role in Combating the Magnetic Vaccine Conspiracy Theory: Social Network Analysis of Tweets (2023)

LES OGSÅ

Når vi vurderer å dele en nyhetssak, blir vi dårligere til å sjekke om den er sann