– Vi er interessert i å bruke minst mulig tiltak. Derfor bør vi forske på hvordan ulike tiltak virket, og om det var noen tiltak som virket mot sin hensikt, sa Camilla Stoltenberg, direktør i Folkehelseinstiuttet, under et møte på Arendalsuka tirsdag.
– Vi er interessert i å bruke minst mulig tiltak. Derfor bør vi forske på hvordan ulike tiltak virket, og om det var noen tiltak som virket mot sin hensikt, sa Camilla Stoltenberg, direktør i Folkehelseinstiuttet, under et møte på Arendalsuka tirsdag.

Camilla Stoltenberg vil ha mer åpenhet om smittetall

– Om flere får tilgang til tallene som ligger bak smitteutvikling og gir uavhengige innspill, vil det sikre passe strenge tiltak, sa direktør Camilla Stoltenberg i Folkehelseinstituttet på Arendalsuka.

Smitteutviklingen som får politikerne til å sette i verk tiltak, er basert på modeller. Modeller som viser hva som vil skje i beste og verste fall.

Men det er alltid usikkerhet knyttet til disse modellene. Hvordan takler vi som samfunn at det som er riktig i dag, ikke nødvendigvis er sant i morgen?

Hvor stor åpenhet har det vært i Norge rundt smitteutviklingen som førte til nedstengingen av samfunnet? Camilla Stoltenberg møtte «korona-journalistene» Hallvard Sandberg i NRK og Per Anders Johansen i Aftenposten til debatt.

Johansen mente Folkehelseinstituttet har vært åpne, sammenlignet med i våre naboland Sverige og Danmark.

– Vi har vært superprivilegerte i Norge. FHIs rapporter har vært veldig gode sammenlignet med hva som legges ut i Sverige og Danmark, de er kortere, med utilgjengelige Excel-ark som bakgrunn, sa Johansen.

Rapportene og regnestykkene i Norge har også vært bedre til å gjøre usikkerheten i beregningene tydelig, ifølge journalistene.

Leserne skjønner at spådommene er usikre

Tall for smitteutviklingen har vært svært populære blant leserne.

– Det har vært utrolig spennende. Leserne har vært veldig interessert i analyser og tall. De skjønner at ting er usikre, forklarte Johansen.

Omtalen av koronapandemien i Aftenposten førte til flere abonnenter.

Men journalistene ønsket likevel at pressen hadde fått mer innsikt i lokale bakgrunnstall som lå til grunn for modellene som viste verste og beste utfall, avhengig av tiltak.

– Det var stor grad av åpenhet når FHI først kom med dataene sine. Men vi måtte vente til de var klare, og de hadde behandlet tallene og informert beslutningstakere om utviklingen, sa Sandberg.

– Vi hadde et ønske om å få mer innsikt i trafikkdataene som de ble fôret med, sa NRK-journalist Hallvard Sandberg (til høyre).
– Vi hadde et ønske om å få mer innsikt i trafikkdataene som de ble fôret med, sa NRK-journalist Hallvard Sandberg (til høyre).

Ønsket mer lokal innsikt

NRK-journalisten Sandberg ønsket seg mer fortløpende innsikt etter hvert som dataene kom inn, da borgerne ble anmodet om å reise minst mulig på tvers av kommunegrensene.

– Vi hadde et ønske om å få mer innsikt i trafikkdataene som de ble fôret med. Jeg ønsket å se hver morgen - å ja, nå begynner folk i Bærum å bevege på seg, for eksempel. Det fikk ikke vi tilgang til, sa han.

Johansen etterlyste å få mer innsikt i lokale sykehusinnleggelser og smitteutviklingen i innvandrermiljøene. Det siste fikk Aftenposten etter hvert.

– Hensikten med det var jo at myndighetene da kunne sette inn målrettede tiltak, sa han.

FHI: – Vil ha mer åpenhet

Direktør i Folkehelseinstituttet var langt på vei enig. FHI bestemte seg tidlig for å være mest mulig åpne.

Åpenhet er viktig fordi den er hensiktsmessig, ifølge Stoltenberg.

– Jeg mener at alle disse tingene burde være tilgjengelig for veldig mange flere fra første øyeblikk enn det vi er i stand til eller får lov til å dele det, sa Camilla Stoltenberg.

Folkehelseinstituttet deler det de kan dele av data. Når modelleringsgruppen lager en rapport er den tilgjengelig fra første øyeblikk, uten at ledelsen har endret, sensurert eller forklart noe, sa folkehelsedirektøren.

Men for andre typer data er det egne avtaler som styrer. Disse har ikke FHI innflytelse på.

– Vil kreve endring av lovverket

– Også er det andre data igjen, der vi er lovpålagt å ikke dele dem med noen. Det mener jeg man bør prøve å unngå, og heller lage sikkerhetsløsninger som gjør at mange flere kan bruke de samme dataene og parallelt med oss, gjøre egne, uavhengige analyser, sa Stoltenberg.

Slik åpenhet kan sikre at scenarioene blir etterprøvbare. Men en del av de dataene FHI får, er sikret mot deling på grunn av personvernet.

– Jeg mener vi må sikre dette på andre måter. Men dette vil kreve endring av lovverket, sa Stoltenberg.

Mer åpenhet enn før

Direktøren mente at håndteringen av koronaepidemien har vært mer preget av åpenhet enn forrige epidemi, svineinfluensaen.

– Da var holdningen at man ikke skulle informere befolkningen om usikkerheten i beregningen, sa hun.

Men fagfolk risikerer ikke å bli misforstått hvis de legger mest mulig data på bordet, ifølge Stoltenberg.

– Journalister har lært seg usikkerheten i modellene på en forbilledlig måte, sa Camilla Stoltenberg.

Hun mente pressen har vært flinke til å kommunisere at scenarioene handlet om hva som ville skje hvis ingenting forandret seg.

– Usikkerhet skyldes to ting, enten at du mangler noe data, eller at metoden for å lese ut data ikke er perfekt, sa Arnoldo Frigessi. Han er professor ved UiO og jobber ved Oslo Universitetssykehus og Norsk Regnesentral.

Han forklarte at usikkerheten lager et spillerom for beslutninger.

Manglende forskning på effekt av tiltak

Usikkerheten i beregningene av smitteutviklingen skyldes mange forhold.

– Det ene er hvilke nye varianter av viruset som vil komme. Det andre er hvordan folk vil etterleve tiltak. Gjør de mer for å beskytte seg, eller mindre? Det er slike ting vi ikke vet, sa Camilla Stoltenberg.

Alle slike forhold bør problematiseres, ifølge Stoltenberg. Forskning på effekten av ulike tiltak er også veldig viktig.

– Vi er interessert i å bruke minst mulig tiltak. Derfor bør vi forske på hvordan ulike tiltak virket, og om det var noen tiltak som virket mot sin hensikt, sa hun.

Direktøren i FHI sa at mangelen på ressurser er et stort problem. Det er også problematisk at det ikke erlagt til rette for å forske på hvilke tiltak som virker.

– Dette kan variere lokalt, sa hun.

Per Anders Johansen i Aftenposten nevnte at antallet smittede eldre økte da barnehagene ble stengt.

– Vi skulle gjerne visst om det hadde noen direkte sammenheng, og om dette tiltaket virket mot sin hensikt, sa han.

Smittetallet er stigende

Det er økende smitte i samfunnet. R-tallet angir hvor mange andre personer hver nysmittet person, smitter videre.

– Det ligger nå på mellom 1,1 og 1,3, noe som angir usikkerheten. Modellen vår er på kommunenivå, som vi gjør om til fylkesnivå, forklarte Solveig Engebretsen som er forsker i Norsk Regnesentral.

Selv om smitten stiger, må dette ses i sammenheng med antall vaksinerte og innleggelser.

– Det er nå stigende, og har vært det de siste fire ukene. Også vaksinerte kan blir smittet. Derfor følger vi med på innleggelser og hva det betyr for den enkelte, sa Stoltenberg.

FHI følger med på hva den økte smitten fører til for sårbare ikke-vaksinerte og for barn og ungdom.

– Den kan bli behov for endringer, sa hun.

Powered by Labrador CMS