Kvinner og menn kan reagere forskjellig på behandling, medisiner og vaksiner. Likevel tar ikke forskere hensyn til kjønn når de gjør kliniske studier.
Kvinner og menn kan reagere forskjellig på behandling, medisiner og vaksiner. Likevel tar ikke forskere hensyn til kjønn når de gjør kliniske studier.

Covid-19-studiene tar ikke hensyn til at kvinner og menn er ulike

Selv om Covid-19 rammer menn og kvinner forskjellig, holder forskere kjønn utenfor i kliniske studier. Hvorfor skjer det?

I løpet av koronapandemien har vi sett at viruset påvirker menn og kvinner ulikt.

Menn er mer sårbare for alvorlig Covid-19, de er oftere lagt inn på sykehus og flere menn enn kvinner dør av viruset.

Hvorfor det er sånn, vet ikke forskerne helt ennå. Men det kan bety at menn og kvinner kan ha nytte av ulike medisiner og behandlinger.

Likevel tar svært få studier hensyn til dette når de tester ut behandlingsformer.

Undersøkte 4500 studier

Forskere fra universiteter i Nederland, Danmark og Tyskland gikk gjennom de nesten 4500 registrerte kliniske studiene på Covid-19.

Kliniske studier betyr at forskerne prøver ut medisiner og behandling på pasienter.

Studiene skal bekrefte eller avkrefte om nye legemidler og behandlingsmetoder virker, og om bivirkningene er akseptable.

Men hva om bivirkningene er annerledes hos menn og kvinner? Eller om medisinene eller vaksinene ikke virker like godt på begge kjønn?

Forskerne bak den nye studien fant ut at svært få av Covid-19-studiene skiller mellom kjønn.

– Helt fra starten av pandemien har vi sett at Covid-19 ikke oppfører seg likt hos kvinner og menn. Det viser forskjellene i sykehusinnleggelser og dødelighet. Det betyr at medisiner og annen behandling også kan virke ulikt, avhengig av om pasienten er mann eller kvinne, sier forsker Sabine Oertelt-Prigione fra Universitetet i Bielefeld, Tyskland, i en pressemelding.

Forskere publiserte nylig resultatene sine i tidsskriftet Nature Communications.

Kvinner har høyere risiko for å bli smittet

I tillegg til at sykdommen Covid-19 rammer menn hardere, har pandemien også vist at hvilket kjønn du er, påvirker risikoen din for å bli smittet.

Kvinner blir oftere smittet fordi de oftere jobber i yrker med kundekontakt, og de er oftere helsearbeidere med pasientkontakt.

– Alt dette bør få mer oppmerksomhet når forskere skal gjennomføre kliniske studier, skriver forskerne i pressemeldingen.

De mener også at myndighetene bør ta hensyn til kjønn når de planlegger smittevern og helsetiltak.

Hvorfor blir kvinner ekskludert?

Det er ikke bare under pandemien at forskere bak kliniske studier overser forskjeller på menn og kvinner.

Opp gjennom historien har kvinner ofte blitt utelukket som forsøkspersoner i medisinsk forskning, ifølge Forskningsetiske komiteer. De har derfor utviklet egne retningslinjer for å inkludere kvinner i medisinsk forskning.

Kvinner har blitt ekskludert både fordi menstruasjonssyklusen kan gjøre forskningsresultatene mindre entydige, skriver komiteene. Men også på grunn av fare for fosterskader hvis kvinnene er gravide eller blir det i løpet av forsøket.

Forsøket som førte til misdannelser hos barn

Skrekkeksemplet er studien på legemidlet thalidomid, som ble testet på tusenvis av gravide kvinner i Europa, Australia og Sør-Amerika på slutten av 1950-tallet.

Legemidlet hadde vist seg å dempe kvalme, og det ble derfor brukt på gravide.

Men etter få år begynte leger å få mistanke om at forsøket var årsaken til at mange tusen barn ble født med alvorlige misdannelser.

Dermed innførte amerikanske myndigheter retningslinjer som utelukket kvinner i fruktbar alder fra forsøk med utprøving av nye medisiner.

Dette førte til at kunnskap om medisiners virkning – og bivirkning – stort sett var basert på menn, ifølge Forskningsetiske komiteer.

  • Les mer om studien på thalidomid i denne saken på forskning.no.

Kan skyldes tidspress

En av grunnene til at Covid-19-studiene ikke tar med kjønnsforskjeller, kan være fordi de ble gjennomført under kraftig tidspress, mener forskerne bak den nye studien.

– Noen ganger er forskere bekymret for at det kan bli for krevende å ta med analyser av kjønnsforskjeller, for da trenger de både flere deltakere og mer tid. Særlig helt i starten av pandemien jobbet forskere arbeidet under høyt tidspress, sier Oertelt-Prigione.

Hun hadde derfor et håp om at jo lenger ut i pandemien vi kom, jo flere studier ville fokusere på kjønn, særlig fordi kjønnsforskjellene i smitte og sykdom ble kjent. Men det skjedde ikke.

Sabine Oertelt-Prigione understreker hvor viktig kjønn er i kliniske studier.

– Vi ser gang på gang at menn og kvinner responderer ulikt på medisiner. Ignorerer vi dette når vi tester ut medisinene, kan det føre til alvorlige og uønskede bivirkninger senere, sier hun.

Referanse:

Emer Brady m.fl: Lack of consideration of sex and gender in COVID-19 clinical studies. Nature Communications. Juli 2021

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS