Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning - les mer.
– Myra inneholder så mye karbon at å begynne å grave i den egentlig er galskap, sier NINA-forsker Magni Olsen Kyrkjeeide.(Illustrasjonsfoto: Matt Antonioli / Unsplash)
Den enkleste klimaløsningen er å la naturen stå
PODCAST: Den enkleste løsningen er kanskje også den vanskeligste av alle.
Kan en klimaløsning være så enkel som å gjøre ingenting? Ja, faktisk er det kanskje den aller beste av dem alle. For eksempel å la tareskogen, bakevja eller skogen stå i fred. For ikke å snakke om den mest opplagte av dem alle, myra:
– Myra inneholder så mye karbon at å begynne å grave i den egentlig er galskap, sier Magni Olsen Kyrkjeeide, forsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Stopper CO2-utslipp
Når plantene på myra dør, blir de en del av et stadig voksende lag av torv i myra. Alt vannet er som et hermetisk lokk som hindrer planterestene i å brytes ned og dermed at CO2 slippes ut. Det er gjort beregninger som viser at myr inneholder 60–70 prosent av alt karbonet som finnes i atmosfæren.
– Det er virkelig en sparekonto vi ikke vil stikke hull på, for i atmosfæren er det mer enn nok, sier Kyrkjeeide.
Velger vi derimot å grøfte ei myr eller bygge en vei tvers over moltemyra, begynner nedbrytningsprosessen, og vi åpner døra til vår store karbonsparekonto.
NINA-forskerne Jon Museth (fra venstre) Magni Olsen Kyrkjeeide, Rannveig Jacobsen og Sigrid Engen kommer med forslag til hvordan vi kan hjelpe naturen med å hjelpe oss.(Foto: NINA)
En karboninvesteringsbank
Hvis myra er som en sparekonto for karbon, er skogen mer som en investeringsbank, får vi også høre i podcast-episoden. NINA-forsker Rannveig Jacobsen velger seg skogen som den viktigste naturtypen å la stå.
– Skogen binder enorme mengder karbon. Både globalt og sannsynligvis også i Norge er det skogen som binder og holder på mest karbon. Mye bindes selvfølgelig i trærne når de vokser, men 80 prosent av karbonet som er lagret, befinner seg under bakken, forteller Jacobsen.
Når trærne hogges, stoppes ikke bare opptaket av karbon fra trærne, men hogst fører også til mer utslipp av karbon fra jordsmonnet.
– Det å la skogsjorda være uforstyrra er faktisk kjempeviktig, så den burde definitivt få stå i fred, sier Jacobsen.
Om vi planter nye trær, vil de begynne å ta opp karbon igjen, men det tar lang tid før vi får kompensert for det som er sluppet ut.
Flere fordeler
Det er den gamle skogen som har mest karbon. Samtidig har den gamle skogen også flest arter, noe som er en god grunn i seg selv til å la skogen stå, synes Jacobsen.
Etter hvert som skogen blir eldre, får vi større variasjon, med både unge trær, gamle trær og døde trær. Det gir mange ulike leveområder som forskjellige arter kan trives i. Faktisk finnes flertallet av alle artene i Norge i skogen, og omtrent halvparten av de rødlistede artene er tilknytta skog.
Å la mer skog stå i fred er derfor både en god klimaløsning og en hjelpende hånd til våre truede arter.
Podcastserie om bærekraft
La stå! er første episode av en minipodcasterie om bærekraft. I de andre episodene kan du blant annet høre om Kampen om arealene, Kan vi forandre systemet? og Lure løsninger.
Podcastserie: Bærekraft
Hva skal til for å oppnå en bærekraftig samfunnsutvikling? I en minipodcastserie snakker forskere om hva en bærekraftig samfunnsutvikling er og hva som skal til for å oppnå det.
