Lystgass (N2O) er en klimagass som er 300 ganger kraftigere enn karbondioksid og forblir i atmosfæren i mer enn 100 år. En økende bruk av nitrogengjødsel i matproduksjon øker konsentrasjonen av lystgass i atmosfæren.
Hvis bruken ikke reduseres, vil det kreve langt større reduksjoner i CO2-utslipp enn ellers for å klare å begrense den globale oppvarmingen til mindre enn 2°C over før-industrielt nivå.
Dette er en av konklusjonene i en ny studie som er publisert i tidsskriftet Nature. Studien ble ledet av professor Hanqin Tian, som også er direktør for International Center for Climate and Global Change Research ved Auburn-universitetet i Alabama, USA.
Målet med studien var å utføre den hittil mest omfattende vurderingen av alle kilder og alt opptak av den potente klimagassen lystgass, også kjent som dinitrogenoksid eller N2O.
Studien peker på en alarmerende trend som påvirker klimaendringene:
– Lystgasskonsentrasjonene i atmosfæren har vært stabile i tusenvis av år, men de siste tiårene har nivåene steget dramatisk. Stigningen har i tillegg akselerert kraftig de siste ti årene. Det skyldes utslipp fra ulike menneskelige aktiviteter, fastslår Rona Thompson, forsker ved NILU – Norsk institutt for luftforskning. Thompson er en av hovedforfatterne bak artikkelen.
Professor Tian forklarer at den dominerende årsaken til økningen av N2O i atmosfæren er utslipp knyttet til landbruk.
– Den for tiden økende etterspørselen etter mat, og da særlig kjøtt, vil bare fortsette å øke de globale lystgassutslippene. Det er en konflikt mellom måten vi brødfør oss på og det å stabilisere klimaet, sier han.
Fakta om lystgass
Binding av nitrogen og oksygen, som blir en kraftig klimagass: én kilo lystgass i atmosfæren bidrar like mye til global oppvarming som 298 kilo CO2.
Tilførsel av nitrogenforbindelser til jord, for eksempel ved gjødsling, øker dannelse og utslipp av lystgass.
I Norge kommer mesteparten av lystgassutslippene fra bruk og produksjon av gjødsel. Kilde: Miljøstatus, Miljødirektoratet
Ikke i tråd med Parisavtalen
Forskerne er enige om at det mest relevante resultatet fra studien er at lystgassutslippene per i dag langt fra er i samsvar med det som kreves for å oppnå klimamålene i Parisavtalen.
– Nåværende utslipp leder mot globale temperaturøkninger på over 3°C, det vil si to ganger temperaturmålet i Parisavtalen, uttaler Robert Jackson. Han er professor ved Stanford-universitetet i California og leder av Global Carbon Project.
Rona Thompson sier at en av utfordringene med lystgass er at vi på global skala ikke bruker den nitrogenbaserte gjødselen særlig effektivt. Samtidig gir nettopp dette oss en stor mulighet for å redusere utslippene.
Hun forklarer at dette gjelder spesielt for regioner som Øst-Asia, der det blir brukt mer nitrogen enn nødvendig uten at det gir noen fordeler for avlingene.
– Å redusere slik overflødig bruk av nitrogengjødsel i aktuelle områder vil gi stor avkastning når det gjelder å redusere lystgassutslipp. Samtidig forbedres luft-, jord- og vannkvaliteten, sier Thompson.
Figuren viser balansen mellom globale N2O-kilder og opptak i perioden 2007−2016.(Figur: Global Carbon Project)
Mindre nitrogen, bedre livskvalitet
Per nå er Europa den eneste regionen i verden som med hell har redusert sine N2O-utslipp de siste tjue årene.
Annonse
Det skyldes en politikk som tar sikte på å redusere klimagassutslipp og luftforurensning fra industrien, og fra jordbruk ved å forbedre effektiviteten for bruk av nitrogengjødsel.
Forskerne fastslår at de største bidragsyterne til veksten i globale lystgassutslipp kom fra Øst-Asia, Sør-Asia og Sør-Amerika. I disse regionene var bruk av nitrogengjødsel den dominerende faktoren som førte til utslippene.
Generelt ser forskerne de høyeste vekstratene for N2O-utslipp i fremvoksende økonomier, spesielt Brasil, Kina og India, der avlingsproduksjon og antall husdyr har økt.
– Denne studien viser at vi nå har en grundig forståelse av N2O-budsjettet, inkludert den påvirkningen det har på klimaet. Som forskere er vi i stand til å vurdere og kvantifisere tiltak for å redusere lystgassutslippene, sier Rona Thompson.
Hun mener at mange av disse tiltakene også vil forbedre vann- og luftkvaliteten til fordel for både økosystemet og menneskers helse, og at den økte kunnskapen kan bidra til god miljøpolitikk.
