Annonse

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger - les mer.

I studien har forskere undersøkt både pedagogiske muligheter og ulike faremomenter ved bruk av ChatGPT.

Forskere ønsker klare retningslinjer for bruk av ChatGPT i høyere utdanning

Universiteter og høyskoler må veilede studenter i å bruke dette nye verktøyet på en etterprøvbar og etisk måte, mener forskere som har gjennomgått temaet.

Publisert

Chat Generative Pre-Trained Transformer – bedre kjent under kortformen ChatGPT – ble lansert som et åpent og tilgjengelig verktøy i november 2022. Det har raskt funnet veien inn i høyere utdanning.

Kenan Dikilitas er professor ved Universitetet i Bergen.

Her gir dette digitale verktøyet studentene nye muligheter. Både til å hente informasjon via spørsmål og svar og som skrivehjelp.

Verktøyet har blitt populært, men har også ført til bekymring. Risiko for mer fusk og studenter som jobber mindre selvstendig har vært blant ankepunktene.

Nå har tre forskere sett nærmere på temaet studenters bruk av ChatGPT i høyere utdanning. De ser både fordeler og fallgruver.

Kan bedre skriveteknikk og øke lærelyst

Forskerne identifiserte følgende fordeler:

  • ChatGPT kan fremme studenters læring og ferdighetsutvikling.

– Verktøyet gir studentene muligheten til å eksperimentere med ulike skrivestiler og ideer, sier professor Kenan Dikilitas ved Institutt for pedagogikk på Universitetet i Bergen.

Han sier det også bidrar til at de engasjerer seg i interaktive aktiviteter for problemløsning. De drar dessuten nytte av selvstyrt læring tilpasset deres forståelsesnivå. 

– For studenter med spesielle behov kan ChatGPT gi tilgang til skrivehjelp utenfor klasserommet. Ved å styrke studentenes ferdigheter innen skriving og problemløsning kan ChatGPT forbedre studenters måte å jobbe med studiene på, sier han.

Når studenter blir for avhengige av ChatGPT, kan det hemme deres evne til å utvikle egne ideer og løsninger.

Serap Keles , professor ved KSU

  • ChatGPT kan gi umiddelbar tilbakemelding til studentene.

De kjappe tilbakemeldingene på skriving og oppgaver som ChatGPT gir, kan hjelpe studentene med å forbedre strukturen og klarheten i arbeidet sitt. 

I tillegg kan tilbakemeldingene forsterke eksisterende, gode skrivepraksiser. 

Denne umiddelbare responsen kan fungere som en støtte for studentene. Dette kan hjelpe studentene gjennom læringsarbeidet. Dessuten kan effektiviteten i læringen øke.

Serap Keles er professor ved KSU på Universitetet i Stavanger.
  • ChatGPT kan øke studenters motivasjon og engasjement.

Bruk av ChatGPT kan også øke studentenes motivasjon ved å redusere stress og angst relatert til oppgaver. Forskerne viser til at verktøyet kan gjøre læringsprosessen mer engasjerende. Det gjør det ved å lette tilgangen til informasjon og støtte når studentene trenger det. 

Økt engasjement i læringen og mindre stress kan i sin tur føre til høyere studenttilfredshet og bedre læringsutbytte.

Men det er også noen farer

Forskerne ser imidlertid at studentenes læring også kan hemmes ved bruk av ChatGPT.

En av de største bekymringene er risikoen for tap av kreativitet og originalitet. Ifølge forskerne kan overforbruk av verktøyet føre til at studenter blir mindre kreative og originale i deres tenkning og ideutvikling.

– Hvis studenter blir for avhengige av verktøyet, kan det hemme deres evne til å utvikle egne ideer og løsninger, sier Serap Keles. Hun er professor ved Kunnskapssenter for utdanning på Universitetet i Stavanger (UiS).

May Irene Furenes Klippen er forsker ved KSU på Universitetet i Stavanger.

Hun viser til at redusert, selvstendig læring er en annen viktig bekymring som man bør ta høyde for ved bruk av ChatGPT. Når studentene stoler blindt på verktøyets svar, kan det føre til at studentene får redusert sin progresjon i læringen. Dette som følge av manglende kritiske tenkning.

– Når studenter ikke utfordrer informasjonen de mottar, mister de muligheten til å utvikle ferdighetene som trengs for å evaluere og analysere informasjon på egen hånd, forklarer Keles.

Etiske problemstillinger bekymrer

Ikke overraskende vekker også etiske problemstillinger bekymring blant forskerne. Som kjent kan ChatGPT brukes til å jukse under prøver eller til å skape innhold uten tilstrekkelig egeninnsats. 

Dette kan undergrave den pedagogiske integriteten innen høyere utdanning.

– Bruk av verktøyet på en uærlig måte kan svekke troverdigheten til vurderinger og hele utdanningsinstitusjonenes omdømme. Det sier forsker May Irene Furenes Klippen ved Kunnskapssenter for utdanning på UiS.

Mangel på retningslinjer for bruk av ChatGPT kan komplisere situasjonen enda mer. Uklare retningslinjer kan føre til misforståelser om hva som er akseptabel bruk av verktøyet og hva som regnes som juks. 

Furenes Klippen presiserer at det er viktig at utdanningsinstitusjoner etablerer klare regler og retningslinjer. Dette for å sikre ansvarlig bruk av ChatGPT og opprettholde akademisk integritet.

– Misbruk eller feil bruk av ChatGPT kan hemme studentenes evne til å lære selvstendig og tenke kritisk. Men det kan også hindre dem i å utvikle sine egne kreative løsninger. Misbruk eller feilbruk kan også skape etiske og integritetsrelaterte problemer, påpeker hun.

Ønsker klare retningslinjer

Forskernes funn peker med andre ord på både fordeler og ulemper med bruk av ChatGPT i høyere utdanning. Forskerne maner til handling på et felt som er i stadig utvikling.

De mener dette er et nytt verktøy som både kan forbedre og hemme læringen. Både lærere og studenter bør være forsiktige og kritiske til dets rolle både innen læring og vurdering. Forskerne anbefaler klare retningslinjer og en politikk som sikrer ansvarlig bruk av ChatGPT i høyere utdanning.

Referanse:

Kenan Dikilitaş, May Irene Furenes og Serap Keles: A Systematic Rapid Review of Empirical Research on Students’ Use of ChatGPT in Higher EducationNordic Journal of Systematic Reviews in Education, 2024. Doi.org/10.23865/njsre.v2.6227

Om studien

I den vitenskapelige artikkelen har forskerne gjennomgått forskning som undersøkerer studenters bruk av ChatGPT i høyere utdanning. Målet har vært å se nærmere på både pedagogiske muligheter og ulike faremomenter ved bruk av denne typen kunstig intelligens.

Undersøkelsen er gjennomført av Kenan Dikilitas, professor ved Institutt for pedagogikk på Universitetet i Bergen, May Irene Furenes Klippen, førsteamanuensis ved Kunnskapssenter for utdanning, Universitetet i Stavanger og Serap Keles, professor ved samme sted.

Oppsummerer empirisk forskning publisert etter november 2022. Basert på åtte studier identifisert i tre internasjonale databaser: ERIC, Web of Science og SCOPUS.

Powered by Labrador CMS