Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger - les mer.
I studien har forskere undersøkt både pedagogiske muligheter og ulike faremomenter ved bruk av ChatGPT.(Illustrasjonsfoto: Getty Images)
Forskere ønsker klare retningslinjer for bruk av ChatGPT i høyere utdanning
Universiteter og høyskoler må veilede studenter i å bruke dette nye verktøyet på en etterprøvbar og etisk måte, mener forskere som har gjennomgått temaet.
Chat Generative
Pre-Trained Transformer – bedre kjent under kortformen ChatGPT – ble lansert
som et åpent og tilgjengelig verktøy i november 2022. Det har raskt funnet
veien inn i høyere utdanning.
Her gir dette digitale verktøyet studentene nye muligheter. Både til å hente informasjon via spørsmål og svar og som skrivehjelp.
Verktøyet har blitt populært, men har også ført til bekymring. Risiko for mer fusk og studenter som jobber mindre selvstendig har vært blant ankepunktene.
Nå har tre forskere sett nærmere på temaet studenters bruk av ChatGPT i høyere utdanning. De ser både fordeler og fallgruver.
Kan bedre skriveteknikk og øke lærelyst
Forskerne identifiserte følgende fordeler:
ChatGPT kan fremme studenters læring og ferdighetsutvikling.
– Verktøyet gir
studentene muligheten til å eksperimentere med ulike skrivestiler og ideer, sier professor Kenan Dikilitas ved Institutt for pedagogikk på Universitetet i Bergen.
Han sier det også bidrar til at de engasjerer seg i interaktive aktiviteter for problemløsning. De drar dessuten nytte av
selvstyrt læring tilpasset deres forståelsesnivå.
– For studenter med spesielle
behov kan ChatGPT gi tilgang til skrivehjelp utenfor klasserommet. Ved å styrke
studentenes ferdigheter innen skriving og problemløsning kan ChatGPT forbedre
studenters måte å jobbe med studiene på, sier han.
Når studenter blir for avhengige av ChatGPT, kan det hemme deres evne til å utvikle egne ideer og løsninger.
Serap Keles , professor ved KSU
ChatGPT kan gi umiddelbar tilbakemelding til studentene.
De kjappe tilbakemeldingene
på skriving og oppgaver som ChatGPT gir, kan hjelpe studentene med å forbedre
strukturen og klarheten i arbeidet sitt.
I tillegg kan tilbakemeldingene forsterke
eksisterende, gode skrivepraksiser.
Denne umiddelbare responsen kan fungere som
en støtte for studentene. Dette kan hjelpe studentene gjennom læringsarbeidet.
Dessuten kan effektiviteten i læringen øke.
ChatGPT kan øke studenters motivasjon og engasjement.
Bruk av ChatGPT kan også øke
studentenes motivasjon ved å redusere stress og angst relatert til oppgaver.
Forskerne viser til at verktøyet kan gjøre læringsprosessen mer engasjerende. Det gjør det ved
å lette tilgangen til informasjon og støtte når studentene trenger det.
Økt
engasjement i læringen og mindre stress kan i sin tur føre til høyere
studenttilfredshet og bedre læringsutbytte.
Men det er også noen farer
Annonse
Forskerne
ser imidlertid at studentenes læring også kan hemmes ved bruk av ChatGPT.
En av de største
bekymringene er risikoen for tap av kreativitet og
originalitet. Ifølge forskerne kan overforbruk av verktøyet føre til at studenter
blir mindre kreative og originale i deres tenkning og ideutvikling.
– Hvis studenter blir for
avhengige av verktøyet, kan det hemme deres evne til å utvikle egne ideer og
løsninger, sier Serap Keles. Hun er professor ved Kunnskapssenter for utdanning på Universitetet i Stavanger (UiS).
Hun viser til at
redusert, selvstendig læring er en annen viktig bekymring som man bør ta høyde
for ved bruk av ChatGPT. Når studentene stoler blindt på
verktøyets svar, kan det føre til at studentene får redusert sin progresjon i
læringen. Dette som følge av manglende kritiske tenkning.
– Når studenter ikke
utfordrer informasjonen de mottar, mister de muligheten til å utvikle
ferdighetene som trengs for å evaluere og analysere informasjon på egen hånd,
forklarer Keles.
Etiske
problemstillinger bekymrer
Ikke overraskende vekker
også etiske problemstillinger bekymring blant forskerne. Som kjent kan ChatGPT
brukes til å jukse under prøver eller til å skape innhold uten tilstrekkelig
egeninnsats.
Dette kan undergrave den pedagogiske integriteten innen høyere
utdanning.
– Bruk av verktøyet på en
uærlig måte kan svekke troverdigheten til vurderinger og hele utdanningsinstitusjonenes
omdømme. Det sier forsker May Irene Furenes Klippen ved
Kunnskapssenter for utdanning på UiS.
Mangel på retningslinjer
for bruk av ChatGPT kan komplisere situasjonen enda mer. Uklare retningslinjer
kan føre til misforståelser om hva som er akseptabel bruk av verktøyet og hva
som regnes som juks.
Furenes Klippen presiserer at det er viktig at
utdanningsinstitusjoner etablerer klare regler og retningslinjer. Dette for å sikre
ansvarlig bruk av ChatGPT og opprettholde akademisk integritet.
– Misbruk eller feil bruk
av ChatGPT kan hemme studentenes evne til å lære selvstendig og tenke kritisk.
Men det kan også hindre dem i å utvikle sine egne kreative løsninger. Misbruk eller
feilbruk kan også skape etiske og integritetsrelaterte problemer, påpeker hun.
Annonse
Ønsker klare retningslinjer
Forskernes funn peker med andre ord på både fordeler og ulemper med
bruk av ChatGPT i høyere utdanning. Forskerne maner til handling på et felt som
er i stadig utvikling.
De mener dette er et nytt verktøy
som både kan forbedre og hemme læringen. Både lærere og studenter bør være
forsiktige og kritiske til dets rolle både innen læring og vurdering. Forskerne anbefaler
klare retningslinjer og en politikk som sikrer ansvarlig bruk av ChatGPT i
høyere utdanning.
I den vitenskapelige artikkelen
har forskerne gjennomgått forskning som undersøkerer studenters bruk av ChatGPT i høyere
utdanning. Målet
har vært å se nærmere på både pedagogiske muligheter og ulike faremomenter ved bruk
av denne typen kunstig intelligens.
Undersøkelsen
er gjennomført av Kenan Dikilitas, professor ved Institutt for pedagogikk på Universitetet i Bergen, May Irene Furenes Klippen, førsteamanuensis ved Kunnskapssenter
for utdanning, Universitetet i Stavanger og Serap Keles, professor ved samme
sted.
Oppsummerer
empirisk forskning publisert etter november 2022. Basert på
åtte studier identifisert i tre internasjonale databaser: ERIC, Web of
Science og SCOPUS.