Nobelprisvinner Edvard Moser kaller det en liten revolusjon.

Helt siden han startet ved NTNU som ung forsker sammen med sin samarbeidspartner og daværende kone May-Britt Moser, har målet vært mer eller mindre det samme:

Hva er forklaringen på hvordan kommunikasjonen i nervecellene i hjernen gjør at vi for eksempel husker bursdagen til barndomsvennen vår?

For hvert år har Edvard og May-Britt Moser kommet litt lenger, og i 2014 vant de nobelprisen i fysiologi eller medisin, sammen med John O’Keefe.

Nå har de utviklet to nye superverktøy og kan hente data fra tusen nerveceller. Det er mulig å lete etter algoritmene i hjernen. Før fant de kun enkeltceller.

Det er denne utviklingen som er revolusjonen.

Vil lage datamaskiner som forstår mennesket

For å analysere mønstrene i aktiviteten mellom nervecellene i hjernen trengs kraftige datamaskiner og kunstig intelligens.

Keith Downing er professor ved NTNU og ekspert på kunstig intelligens. Han vil veldig gjerne bruke algoritmene fra menneskehjernen til å lage datamaskiner som forstår mennesket bedre.

– Kunstig intelligens sånn som den fungerer i dag, kan gjøre mange oppgaver, men den mangler en dyp forståelse av verden og mennesket, forteller Downing.

Hør mer om hva som skjer når revolusjonerende hjerneforskning møter kunstig intelligens i episoden her:

Podcasten De store spørsmålene:

I NTNUs podkastserie De store spørsmålene møter du i hver episode tre kunnskapsrike forskere som gir deg noen av svarene på de store spørsmålene som driver oss fremover.

Tema for podkastepisodene som slippes i år er cybercrime, antibiotikaresistens, sirkulær økonomi, hjerneforskning, klima, kunstig intelligens og fremtidens matfat.

Du finner hele serien De store spørsmålene i appene der du lytter til podkast.

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  Oppsiktsvekkende resultater om panikkangst: Behandlingen har god effekt over lang tid

• 

  Slik fikk islendingene bedre kontroll på lavastrømmen

• 

  Store verdier ble ikke tilbakeført til de norske jødene etter krigen

• 

  Stressa foreldre øker risikoen for selvskading hos ungdommer

• 

  Denne treningen kan redusere risikoen for demens. – Det er aldri for sent å begynne

• 

  Dette kan gjøre det tryggere å dø hjemme

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER