Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.

Slik leter nobelprisvinnerne etter hvordan hjernecellene snakker sammen
PODCAST: Jakten på algoritmene i hjernen kan blant annet gi oss datamaskiner som forstår mennesket bedre og hjelpe oss å forstå psykiatriske sykdommer.
Nobelprisvinner Edvard Moser kaller det en liten revolusjon.
Helt siden han startet ved NTNU som ung forsker sammen med sin samarbeidspartner og daværende kone May-Britt Moser, har målet vært mer eller mindre det samme:
Hva er forklaringen på hvordan kommunikasjonen i nervecellene i hjernen gjør at vi for eksempel husker bursdagen til barndomsvennen vår?
For hvert år har Edvard og May-Britt Moser kommet litt lenger, og i 2014 vant de nobelprisen i fysiologi eller medisin, sammen med John O’Keefe.
Nå har de utviklet to nye superverktøy og kan hente data fra tusen nerveceller. Det er mulig å lete etter algoritmene i hjernen. Før fant de kun enkeltceller.
Det er denne utviklingen som er revolusjonen.
Vil lage datamaskiner som forstår mennesket
For å analysere mønstrene i aktiviteten mellom nervecellene i hjernen trengs kraftige datamaskiner og kunstig intelligens.
Keith Downing er professor ved NTNU og ekspert på kunstig intelligens. Han vil veldig gjerne bruke algoritmene fra menneskehjernen til å lage datamaskiner som forstår mennesket bedre.
– Kunstig intelligens sånn som den fungerer i dag, kan gjøre mange oppgaver, men den mangler en dyp forståelse av verden og mennesket, forteller Downing.
Hør mer om hva som skjer når revolusjonerende hjerneforskning møter kunstig intelligens i episoden her:
Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?
-
– Vær så snill og stryk meg over kinnet
-
Soldater kan takle å ta liv
-
Det beste for klimaet er en urettferdig fordeling av godene
-
Derfor er det viktig å vite nøyaktig når gassen argon går over til fast stoff
-
Fantastiske skatter av elfenbein fra hvalross tilbake til Norge
-
Fant 180 ganger mer av denne giften i fugler