Vanlige celler er ikke forhåndsbestemte, men kan faktisk endre sin opprinnelige oppgave. Det viser forskning på celler i bukspyttkjertelen. (Foto: Colourbox)
Snart kan pasientenes egne celler brukes til å behandle diabetes
Forskere fikk celler i bukspyttkjertelen til å produsere insulin. Det gir nytt håp for diabetes-pasienter.
I cellebiologiens lærebøker heter det at når vanlige celler først har fått en bestemt og spesialisert oppgave, kan denne ikke endres.
Nå viser det seg at noen kapitler sannsynligvis må skrives om, takket være forskere ved blant annet Universitetet i Bergen (UiB).
Den nye studien deres viser nemlig at kroppens celler er mye mer fleksible enn antatt. Blant de aller første har forskerne klart å påvirke menneskecellers signaler slik at de endrer sin hovedoppgave.
– Ved å påvirke de glukagonproduserende cellene i bukspyttkjertelen, fikk vi dem til å produsere insulin istedenfor. Dette kan føre til en ny behandling for diabetes på sikt, sier professor Helge Ræder på Klinisk institutt 2 ved UiB.
Forskerne så blant annet at diabetiske mus ble friske når de transplanterte omprogrammerte menneskeceller inn i bukspyttkjertelen deres, men at de ble syke igjen da disse cellene ble fjernet etter en stund.
Studien er publisert i Nature.
Motstandsdyktige celler
I tillegg til å få cellene i bukspyttkjertelen til å produsere insulin, viste det seg at disse også var langt mer motstandsdyktige mot immunforsvaret, som vanligvis angriper de insulinproduserende cellene hos pasienter med diabetes type 1.
Helge Ræder og hans forskningsgruppe har publisert en studie i Nature som viser at menneskeceller kan forandre sin opprinnelige oppgave. Ved siden av Ræder fra venstre ser vi: Luiza Ghila, Shimona Chera og Heidrun Vethe. (Foto: Kim Andreassen)
– Dette betyr at vi sannsynligvis kan bruke pasientenes egne celler til behandling av diabetes, uten å være så redd for at de omprogrammerte insulinproduserende cellene blir utslettet etter en kort stund, sier Ræder.
– I dag er det mulig å transplantere insulinproduserende celler fra døde donorer til diabetespasienter. Utfordringen er at man bare klarer å skaffe nok donorer til en liten brøkdel av pasientene, sier Ræder.
Skrittet mot ny genterapi
Ræder tror at den nye metoden ikke begrenser seg til å endre funksjonen til celler i bukspyttkjertelen.
Han tror at cellefleksibiliteten gjelder for flere celler i kroppen og kan i så fall bidra til nye behandlingsformer for flere sykdommer.
– Den evnen som spesialiserte celler har til å endre sin funksjon, kan være viktig i behandlingen av andre sykdommer som skyldes celledød, som nevrologiske sykdommer, hjerteinfarkt og kreft, sier Ræder.
Referanse:
Kenichiro Furuyama m.fl: Diabetes relief in mice by glucose-sensing insulin-secreting human α-cells. Nature. Februar 2019. DOI: https://doi.org/10.1038/s41586-019-0942-8. Sammendrag.
Bukspyttkjertelen og diabetes:
Bukspyttkjertelen regulerer blodsukkernivået ved hjelp av ulike hormonproduserende celler: alfa-celler, beta-celler og delta-celler. Til sammen former de små klynger kalt Langerhans´ øyer.
Alfa-cellene produserer glukagon som øker blodsukkerverdiene. Beta-cellene produserer insulin, som senker blodsukkerverdiene. Delta-cellene produserer såkalt somatostatin, som kontrollerer reguleringen til alfa- og beta-cellene.
Hos personer med diabetes er beta-cellenes funksjon svekket eller ødelagt av immunforsvaret. Derfor har de kontinuerlig høyt blodsukker.
Insulin, som er nødvendig for å regulere blodsukkernivået, må dermed tilføres kroppen utenfra ved hjelp av sprøyter.
