Vi har flere metoder for å ta knekken på kreft. Noen ganger ser det lovende ut i starten, men så slutter kreften å respondere på behandling. Den blir resistent.

- Dette er kjerneproblemet ved kreft og kreftbehandling, sier Lars Andreas Akslen til forskning.no.

Han er kreftforsker, professor ved Universitetet i Bergen og leder Centre for Cancer Biomarkers CCBIO.

Det foregår mye forskning på hva det er som gjør at kreftcellene blir resistente og ikke svarer på behandling.

Canadiske forskere har nå avdekket en type beskyttelses-mekanisme som kan inntreffe tidlig ved behandling med cellegift.

Kreftcellene kan kapre et gammelt biologisk program og gå inn i en slags dvaletilstand, ifølge den nye forskningen.

Aaron D. Schimmer ved Princess Margaret Cancer Centre, sammenligner det med en bjørn som går i dvale om vinteren.

- Vi visste ikke at kreftceller var som bjørner i dvale. Denne studien forteller oss også hvordan vi kan angripe disse «sovende bjørnene», sier han i en pressemelding.

Dyr kan sette embryoet på vent

Catherine O'Brien er også forsker ved Princess Margaret Cancer Centre.

Hun fikk en idé da hun hørte om en overlevelsesstrategi hos muse-embryoer for noen år siden.

Om forholdene er dårlige, kan dyr utsette drektigheten. Det kalles embryonisk diapause. Over 100 dyr kan gjøre dette, men ikke mennesker.

Hvis det er lite mat, for kaldt eller farlig, kan embryoutviklingen settes på vent. Senere kan embryoet utvikle seg normalt.

Da Catherine O'Brien hørte et foredrag om dette hos mus, var det noe som sa klikk, sier hun i pressemeldingen.

Kan kreftceller ha kapret denne overlevelsesmekanismen for å klare seg gjennom kjemoterapi? spurte hun seg selv.

Slående likhet

O'Brien og kolleger gjorde forsøk med tarmkreftceller i petriskåler. Så tilførte de kjemoterapi.

Da begynte kreftcellene å dele seg sakte og brukte lite energi. De forble i denne tilstanden så lenge det var cellegift i skåla.

Forskerne sammenlignet genuttrykket hos de «sovende» kreftcellene med muse-embryoceller som var satt på pause. Likhetene var slående, ifølge pressemeldingen.

Forskerne gjorde også forsøk med mus med tarmkreftsvulster fra mennesker. Også her så forskerne at svulsten kunne gå i dvale. Kreften var likevel følsom for cellegift etterpå.

Altså ser det ut som kreftcellene, på samme måte som dyreembryoer kan sette seg på vent til miljøet bedrer seg.

Skiller seg fra annen type resistens

En forklaring på hva som gjør kreft resistent, er at de mest motstandsdyktige cellene overlever cellegift.

- En av forklaringsmodellene har vært at man får en seleksjon ved kjemoterapibehandlingen. Det gror fram en subgruppe som har litt andre genetiske trekk, og som er i stand til å stå imot behandlingen, sier Lars Andreas Akslen.

Det de canadiske forskerne er inne på, ser ut til å være en helt annen mekanisme, sier han.

- De gjorde delstudier som viste at det ikke var noen forskjell genetisk før og etter kjemoterapi. Det ser ut som om noen svulster er i stand til å gå inn i en uniform dvale, som ikke bare angår en liten gruppe av celler, men faktisk mer eller mindre alle.

Dvaletilstander er kjent i biologien og naturen, sier Akslen.

- Her gjorde forskerne observasjoner som viste at cellene plutselig la seg «til å sove», de delte seg nesten ikke i det hele tatt. Dermed unndrar de seg behandlingseffekt, de blir resistente.

Dette er fordi klassisk kjemoterapibehandling som regel virker på celler som vokser og deler seg.

Blir et monster

Det er rimelig å tenke at kreftcellene kan gå i denne dvaletilstanden ved å ta i bruk et urgammelt biologisk program, gir Akslen uttrykk for.

- Det er noe man ser også i andre sammenhenger. Kreftcellene er utrolig sleipe for å si det sånn. De bruker alle mulige taktikker, sier han.

- Under fosterlivet er biologien i en fase der alle slags programmer er mer eller mindre aktive i et ekstremt komplekst og sinnrikt system.

Det gjelder både for dyr og mennesker. Det finnes programmer for celledeling, celledød, celledvale og cellebevegelse, blant annet.

- Noe av det kreftcellene har vist seg å gjøre, er å reaktivere slike program, sier Akslen.

- I voksenlivet for dyr og mennesker, så er veldig mange av disse hyperaktive programmene koblet ut, men de er ikke ødelagte. Kreftcellene kan bruke dem, reaktivere dem, slik at kreftsvulsten ikke blir til et positivt foster, men det blir et negativt monster for kroppen.

Drepte kreftceller ved å blokkere selvspising

Embryoer i dvaletilstand overlever ved hjelp av autofagi, som betyr selvspising. Cellen bryter ned egne stoffer som brukes til energi eller til gjenbruk.

Autofagi er til vanlig blant annet viktig for å hindre at avfallsstoffer hoper seg opp i cellene.

Når det er lite ytre næring tilgjengelig kan cellene overleve ved å «spise av seg selv».

De canadiske forskerne fant ut at i likhet med dyreembryoer på vent, overlever også krefcellene i dvale ved hjelp av autofagi.

Forskerne testet deretter ut et lite molekyl som blokkerer autofagi. Da døde kreftcellene av cellegiften. De klarte ikke å beskytte seg.

- Dette gir oss en unik terapeutisk mulighet, sier Catherine O'Brien.

- Vi må rette oss mot kreftceller mens de er i denne saktegående, sårbare tilstanden før de tilegner seg genetiske mutasjoner som driver medikamentresistens.

-Dette er en ny måte å tenke på motstand mot cellegift og hvordan man kan overvinne den, sier O'Brien.

Åpner for videre forskning

Lars Andreas Akslen sier at det er et imponerende arbeid forskerne har gjort.

- Dette er det jeg vil kalle et gjennombruddsarbeid som etablerer nye mekanismer og som legger grunnlaget for at andre kan følge opp og gjøre forsøk innenfor andre tumorsystemer, med andre medisiner, og så videre.

- Så er det helt sikkert mye mer komplisert enn det det først ser ut som, men det er utvilsomt en viktig mekanisme de har avdekket, sier Akslen.

Referanse:

Sumaiyah K. Rehman, m. fl: «Colorectal Cancer Cells Enter a Diapause-like DTP State to Survive Chemotherapy», Cell, 7. januar 2021. Sammendrag.

les også

Slik avdekker forskere tarmkreft ved å finne usynlig blod