Lege og doktorgradsstipendiat Kristin Ranheim Randel viser frem test-sett for avføringstesten som skal sendes ut til 55-åringer mot slutten av året.
Lege og doktorgradsstipendiat Kristin Ranheim Randel viser frem test-sett for avføringstesten som skal sendes ut til 55-åringer mot slutten av året.

Slik avdekker forskere tarmkreft ved å finne usynlig blod

Av 140 000 nordmenn som ble tilbudt screening for tarmkreft, fikk 500 påvist kreft. 400 av dem hadde kreft i tidlig stadium. I løpet av året starter det nasjonale screeningprogrammet, og mange 55-åringer får tilbudet.

Tarmkreft er mer utbredt i Norge enn i mange andre land. Overlevelsen er høy hvis sykdommen avdekkes tidlig.

Men tarmkreft i tidlig fase eller forstadier til tarmkreft gir vanligvis få eller ingen symptomer. Derfor har forskere i syv år jobbet med å teste ut screening som kan avdekke kreftformen tidligere.

Nå publiserer forskere en oppsummering av resultater i det vitenskapelige tidsskriftet Gastroenterology.

Rulles ut mot slutten av året

– Det er positivt å se at tilbudet ble godt akseptert med høy deltakelse, sier lege Kristin Ranheim Randel. Hun er doktorgradsstipendiat ved Kreftregisteret, og en av forskerne bak studien.

I løpet av siste halvdel av 2021 vil personer som fyller 55 år få tilbud om å delta på massescreeningen.

– Hvilke helseregioner som vil sette i gang først, er i ferd med å bli avgjort, sier Øyvind Holme til forskning.no. Han er nasjonal koordinator for Tarmscreeningprogrammet.

Mest oppslutning om avføringsprøve

Siden i 2012 har forskere ved Kreftregisteret gjennomført et stort pilotprosjekt som skal forberede innføringen av et nasjonalt tarmscreeningprogram.

De siste årene har 140.000 personer i Østfold og enkelte kommuner i Vestre Viken derfor fått tilbud om å delta på tarmkreft-screening.

Formålet har blant annet vært å se hvor mange krefttilfeller de ville avdekke, og hvordan undersøkelsene oppleves for deltakerne.

Halvparten av personene fikk tilbud om å sende inn avføringsprøver, og resten fikk i stedet tilbud om kikkertundersøkelse av nedre del av tykktarmen, såkalt sigmoidoskopi.

Syv av ti sendte inn avføringsprøve

Oppslutningen var størst om å sende inn avføringsprøve. Hele 68 prosent av de som fikk tilbud om å sende inn avføringsprøve, slo til på tilbudet. De sendte inn prøve minst en av tre ganger.

– Deltakelsen var litt høyere blant kvinner enn blant menn i gruppen som fikk tilbud om avføringstest, sier Kristin Ranheim Randel til forskning.no.

- Hvilke helseregioner som vil sette i gang screening først, er i ferd med å bli avgjort, sier Øyvind Holme til forskning.no.
- Hvilke helseregioner som vil sette i gang screening først, er i ferd med å bli avgjort, sier Øyvind Holme til forskning.no.

Deltakelsen var langt lavere blant dem som i stedet fikk tilbudet om sigmoidoskopi.

– Her var deltakelsen 52 prosent, og det var ingen forskjell mellom menn og kvinner, sier Randel.

Leter etter usynlig blod

Dette er første gang man har prøvd ut avføringstest som screeningmetode i Norge.

Kreftsvulster i tarmen kan blø. Små mengder blod i tarmkanalen vil kunne blande seg med avføring og ikke være synlig med det blotte øyet.

Dette kalles okkult blod eller skjult blod i avføringen.

Avføringsprøven tas hjemme og sendes inn for analyse. I studien benyttes en immunkjemisk test for okkult blod som måler hemoglobin.

Det er denne testen som skal benyttes i det nasjonale tarmscreeningprogrammet når de første invitasjonene sendes ut i 2021.

En av fire kjente smerter ved koloskopi

Deltakerne som fikk påvist blod i avføringen eller hadde funn ved sigmoidoskopi som krevde nærmere undersøkelse, fikk så tilbud om full koloskopiundersøkelse.

Blant dem som hadde en positiv screeningtest møtte ca 95 prosent til koloskopiundersøkelse.

Etter koloskopien rapporterte én av fire at de opplevde smerter i forbindelse med undersøkelsen. Til tross for dette var 98 prosent fornøyd med den behandlingen de fikk.

500 påviste krefttilfeller

Så langt har mer enn 500 deltakere fått påvist kreft.

– Andelen krefttilfeller var noe høyere etter tre runder med avføringsprøver enn ved sigmoidoskopi, sier Randel. Hun understreker at dette ikke sier noe om effekten av screeningen på lang sikt.

Blant dem som leverte tre avføringstester, fikk 0,7 prosent påvist tarmkreft. Blant dem som gjennomgikk sigmoidoskopi, fikk 0,5 prosent påvist kreft.

Blant krefttilfellene som ble avdekket, var nesten 400 i et tidlig stadium, der prognosene er gode for både en skånsom behandling og at kreften kan kureres.

– Andelen var som forventet, basert på tidligere studier, sier Randel.

Men resultatene er ikke helt overførbare til aldersgruppen som nå får tilbud om screening.

Deltakerne i pilotstudiene var mellom 50 og 74 år.

4 000 har fått fjernet polypper

I tillegg har 4000 fått fjernet avanserte polypper gjennom pilotprosjektet. Dette utgjør omlag fem prosent av deltakerne.

– Det aller beste er jo å forebygge at kreftsykdom oppstår. Ved tarmscreening kan man gjøre det gjennom å fjerne polypper som ellers kunne utviklet seg til kreft, sier Randel.

Hele 2,7 prosent som ble invitert til å levere inntil tre avføringsprøver fikk påvist avanserte polypper. Blant dem som ble invitert til å ta kikkertundersøkelse av nedre del av tarmen, fikk 2,4 prosent påvist avanserte polypper.

– Langt fra alle polyppene som ble avdekket ville ha utviklet seg til kreft, så akkurat hvor mange krefttilfeller piloten har forebygget, vet vi ikke, forklarer hun.

Men deltakerne vil bli fulgt opp enda 10 -15 år slik at vi kan overvåke forekomst og eventuelt død av tarmkreft på lang sikt.

Mer enn 4 000 får tarmkreft årlig

I 2019 fikk 4295 påvist tykktarms- eller endetarmskreft i Norge, ifølge Kreftregisteret. Dette er den nest mest utbredte kreftformen etter prostatakreft.

De siste årene har fem års overlevelse ligget på om lag 70 prosent, ifølge Kreftregisteret.

Mer enn 95 prosent av dem som blir operert for lokal tarmkreft, overlever kreftsykdom i fem år eller mer.

Med spredning til lymfeknuter, overlever mer enn 80 prosent. Og av dem som har fjernspredning når diagnosen stilles, overlever rundt 20 prosent i fem år.

Nasjonal tarmscreening starter i høst

Alle 55-åringer skal etter hvert få tilbud om tarmscreening med avføringsprøve. Den skal tas annet hvert år i ti år. Oppstart planlegges i siste halvdel av 2021.

Ved funn av usynlig blod i avføringen blir deltakeren henvist videre til koloskopi med undersøkelse av hele tarmen.

Programmet starter opp gradvis, og er avhengig av helseforetakenes kapasitet.

Screening har mindre gevinst for kvinner

Kvinner har lavere risiko for tarmkreft enn menn.

På grunn av lavere sykdomsrisiko, er den absolutte gevinsten av screening mindre for kvinner.

Det skrev en rekke forskere i Tidsskriftet for den norske legeforening i 2019.

En gjennomsnittlig norsk kvinne på 55 år har rundt to prosent risiko for å få tarmkreft i løpet av 15 år, og 0,5 prosent risiko for å dø av tarmkreft.

Til sammenligning har menn på 55 år tre prosent risiko for å få tarmkreft de neste 15 årene, og én prosent risiko for å dø av sykdommen. Om han screenes, kan risikoen for tarmkreftdød halveres.

Referanse:

K. R. Randel mf: Colorectal Cancer Screening With Repeated Fecal Immunochemical Test Versus Sigmoidoscopy: Baseline Results From a Randomized Trial. Gastroenterology. 20. november 2020.

Powered by Labrador CMS