Blodårene dine kan lukte

I blodårene sitter nese-reseptorer som kan lukte stoffer fra tarmbakteriene dine.

Publisert
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Noen gang blitt beskylt for å ha smaken i baken?

Anklageren kan muligens ha vært nærmere sannheten enn du aner. 

Senere tids forskning har nemlig påvist celler med mottakere – reseptorer – for lukt og smak på heller uventede steder i kroppen:

I ryggraden sitter reseptorer for sur smak, og lungene kan kjenne bittersmak. Ulike luktreseptorer er funnet i muskler og sædceller, og for noen år siden snublet forsker Jennifer Pluznick og kollegaene hennes over luktreseptoren Olfr78 i nyrene.

Og nå har de jammen funnet de samme reseptorene rundt omkring i blodårene også, spesielt i hjertet, mellomgulvet, skjelettmusklene og huden.

Men hva lukter disse reseptorene? Blod?

Bakterielukt

For å finne ut mer, dyrket Pluznick og co fram celler som hadde Olfr78-reseptorer. Forskerne forandret også cellene slik at de ble selvlysende dersom reseptorene reagerte.

Og etter å ha utsatt disse testcellene for en hel haug ulike kjemikalier, oppdaget teamet noe ganske fascinerende:

Reseptorene reagerte på stoffer produsert av bakterier i tarmen.

Det som fikk Olfr78 til å tenne, var vise typer kortkjedede fettsyrer. Dette er kjemiske stoffer som bakteriene i tarmen lager mens de knasker karbohydrater som stivelse og cellulose. Fettsyrene trenger så inn igjennom tarmveggene og over i blodet.

Men hva er egentlig vitsen med å ha blodårer som kan lukte et hint av tarm?

Regulerer blodtrykket

Foreløpig er det fulle svaret en smule i tåka, men etter en del forskning på mus er forskerne ganske klare på én ting:

Når Olfr78-reseptoren reagerer, bidrar dette til å øke blodtrykket. Og dermed ser det altså ut til at tarmbakteriene spiller en rolle i reguleringa av blodtrykk.

Dette kom som en overraskelse på Pluznick og kollegaene, som understreker at de foreløpig slett ikke ser hele bildet.

Museforskningen viste for eksempel at det også finnes en annen type reseptor som også reagerer på de spesielle fettsyrene, men som i stedet senker blodtrykket.

Alt i alt så det dermed ut til at fettsyrene førte til et lavere blodtrykk, men ikke så lavt som vet ville blitt uten Olfr78-reseptoren.

- Vi vet ikke hvorfor det er nyttig at blodtrykket synker etter spising, eller hvorfor tarmbakterier skulle spille en rolle i å signalisere denne forandringen, sier Pluznick i en pressemelding.

- Men vårt arbeid åpner døra for videre utforskning av hvilke effekter antibiotikabehandling, probiotika og andre endringer i dietten har på blodtrykket til mus, og kanskje etter hvert på mennesker.

Og når det gjelder smaken i baken, koker det hele kanskje ned til et spørsmål om definisjoner.

Forskning antyder nemlig at det finnes reseptorer for smak mange steder i fordøyelsessystemet, også i tykktarmen. Akkurat hvor langt ned de sitter, og om det finnes noen helt nederst, gjenstår å se.

Men vi ser allerede for oss overskriftene.

Referanse:

J. L. Pluznick et al., Olfactory receptor responding to gut microbiotaderived signals plays a role in renin secretion and blood pressure regulation, Proceedings of the National Academy of Sciences, 11. februar 2013.

Bijal P. Trivedi, Neuroscience: Hardwired for taste, Nature, vol. 486, S7–S9, 21. juni 2012.