Denne uka kom det en ny rapport om rettsoppfatningen blant folk i Norge.

Den viser blant annet at vi har endret vår oppfatning om straff betydelig. Forskerne finner en historisk lav støtte til strengere straffer.

I undersøkelsene som ligger til grunn for rapporten, blir seksuallovbrudd og narkotikalovbrudd satt spesielt under lupa.

les også

Kokain-avhengighet fører til at hjernen aldres raskere

Vesentlig endret straffenivå

Det er spesielt interessant å studere folks holdninger til straff på disse områdene, mener May-Len Skilbrei. Hun er professor i kriminologi ved Universitetet i Oslo og en av forfatterne av rapporten.

– Straffenivået er vesentlig endret for disse lovbruddene de siste årene.

Straffenivået for seksuallovbrudd har økt kraftig.

For mindre narkotikalovbrudd har det gått i motsatt retning. Her har det delvis skjedd en avkriminalisering.

Begge disse endringene har skapt debatt i Norge.

Under sterk debatt

Da Rusreformutvalget la fram sin rapport i 2019, foreslo de full avkriminalisering av bruk og besittelse av alle typer narkotika for alle brukergrupper.

Dette ville ikke et samlet Storting gå med på. Forslaget ble stemt ned.

Men Høyesterett har, på bakgrunn av signalene fra lovgiver, bestemt at rusavhengige ikke lenger skal få straff for eget bruk. Altså har det skjedd en delvis avkriminalisering.

Dette kan du lese mer om i denne artikkelen.

– Vi har til nå ikke visst hva befolkningen har ment om dette spørsmålet. Derfor var det spesielt spennende å få kunnskap om dette.

Det sier rettssosiologen Ingrid Rindal Lundberg ved Universitetet i Bergen. Hun er også en av forfatterne av rapporten.

Har sett spesielt på cannabis

For forskerne var det mest interessant å dykke mest ned i folks holdninger til straff for bruk av cannabis.

Årsaken er at dette er det mest utbredte rusmidlet. Én av fire har prøvd cannabis i løpet av livet, viser nye tall fra Folkehelseinstituttet.

Det har skjedd en endring i befolkningens syn på straff for bruk av dette lovbruddet, finner forskerne.

Det gjelder også de som ikke er avhengige av rus, de såkalte rekreasjonsbrukerne.

En splittet befolkning

Deltakerne i en av delstudiene blir spurt om å ta stilling til utsagnet: «Besittelse av cannabis til eget bruk bør ikke straffes».

Befolkningen viser seg å være svært splittet i synet på dette.

Halvparten mente at cannabis ikke bør straffes. Én av tre var for straff.

Dette kom fram i den representative undersøkelsen av rundt 4.000 personer i alderen 17 til 74 år.

Bosted og alder betyr mest

Forskerne finner store forskjeller i synet på straff for cannabisbruk, avhengig av hvor i landet folk bruk.

I de mest sentrale strøk er det 61 prosent som er mot straff. I de minst sentrale strøkene er det 38 prosent som er mot å straffe dette.

Det er også det en tydelig generasjonsforskjell i rettsoppfatningen til straff for cannabisbruk.

I aldersgruppen mellom 16 og 39 år er 60 prosent som er mot straff.

De unge mener at det er riktig å gi hjelp, ikke straff.

Det er særlig aldersgruppen 50 til 59 år som er tilhenger av å straffe lovbruddet.

– Kanskje er det fordi de tilhører foreldregenerasjonen til de som bruker cannabis, sier Lundberg.

De som er eldre enn dette, er litt mindre opptatt av å straffe cannabisbrukere.

Overvurderte straffen

Forskerne sendte ut en vignett til deltakerne. Der beskrev de en sak der «Jakob på 21» ble tatt for ett gram marihuana.

Forskerne spurte hvilken straff deltakerne ville gitt for dette lovbruddet og hvilken straff de trodde samfunnet ville gitt.

60 prosent trodde at en sånn sak ville endt med bot.

– Det er faktisk en mye strengere reaksjon enn det som i virkeligheten blir brukt i dag. Ifølge dommere er det betinget påtaleunnlatelse som blir mest brukt, sier Lundberg.

Dette er altså lite overensstemmelse mellom hva folk tror blir gitt i straff og det faktiske straffenivået i samfunnet, konkluderer hun.

Strenge straffer, men folk vil ha mer

Slik er det også med straffen for voldtekt.

Men her undervurderer oftest folk hvor høy straffen i virkeligheten er.

Voldtektslovgivningen har forandret seg mye de siste årene. Domstolene har økt straffenivået for seksualforbrytelser betydelig de siste årene.

Her er domstolene på linje med folks rettsoppfatning, finner forskerne.

De spurte i undersøkelsen mener at voldtekt er et alvorlig lovbrudd som bør straffes strengt.

Forskerne har stilt spørsmål om straffen for voldtekt i Norge er for streng, passende eller for mild.

13 prosent mente det er passende. 82 prosent mener at nivået er for lavt.

Sterk støtte til ubetinget fengsel

Kvinner mener oftere enn menn at straffenivået for voldtekt er for lavt.

Og personer med lang utdanning mener oftere enn de med kort utdanning at det er for lavt.

Det er sterk støtte til en ubetinget fengsel for lovbruddet, finner forskerne. Noe som er godt samsvar med hvordan det er i virkeligheten.

– Dette er jo definitivt også den vanligste straffen som samfunnet gir, påpeker May-Len Skilbrei.

I tillegg er det også stor støtte i befolkningen for at saken bør løses med økonomisk kompensasjon til offeret, i tillegg til straff.

Lite kunnskap om straffenivået

Særlig unge ønsket seg enda strengere straffer for voldtekt enn vi har i dag.

Dette mener Skilbrei tyder på en manglende forståelse for hva det reelle straffenivået egentlig er.

For når deltakerne ble spurt om hva de trodde ville bli straffen for en voldtekt, undervurderte de hvor streng straffen i virkeligheten er.

Når de blir bedt om å selv foreslå en passende straff for slike lovbrudd, legger de seg ofte under det reelle straffenivået i Norge.

Forskerne tolker det som om at det er en uro i befolkningen om at samfunnet ikke gjør nok for voldtektsofre.

– Vi tror dette kan handle om misnøyen med andelen voldtektssaker som blir henlagt, sier Skilbrei.

—————

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

les også

Selvmedisinering med cannabis førte til avhengighet i omdiskutert forsøk

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV

Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.