Mye har hendt i norsk narkotikapolitikk den siste tiden.

– Mange er nok litt forvirret over hva som nå gjelder om straff for rusbruk, mener Holter som er forsker ved Politihøgskolen.

Rusreformen ble lagt fram av Erna Solbergs regjering for ett år siden, men ble nedstemt av Stortinget. Flertallet i utvalget som jobbet med reformen foreslo at det fortsatt skulle være ulovlig å bruke og besitte narkotika, men at det ikke skulle være straffbart.

Altså en avkriminalisering av narkotikabruk i Norge.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet prøvde å få til en delvis avkriminalisering. De ville avkriminalisere for tunge rusavhengige, men ville fortsatt at unge og det som kalles rekreasjonsbrukere skulle få straff.

Det ville ikke resten av partiene være med på. Alle de andre partiene, unntatt Fremskrittpartiet, ville ha avkriminalisering for alle.

Dermed ble det ingen rusreform.

Bred politisk enighet om straff

Selv om reformen ble stemt ned, var de aller fleste politikerne på Stortinget altså enige om en ting: Det ikke er hensiktsmessig å straffe rusavhengige.

Dette har domstolene våre oppfattet.

Forslaget til rusreform ble nedstemt. Men domstolene våre mener de likevel har fått et klart signal fra politikerne.

De har derfor det siste året redusert straffene for rusavhengige. Uten at Stortinget har gjort endringer i loven.

Skal ikke stanses og ransakes

Høyesterett har, på bakgrunn av signalene fra lovgiver, bestemt at rusavhengige ikke lenger skal få straff for eget bruk.

Om politiet har mistanke om at en person som har på seg narkotika til eget bruk, er rusavhengig, så skal ikke personen lenger stanses, ransakes eller arresteres, heter det i en instruks fra Riksadvokaten.

Eget bruk innebærer 5 gram heroin, amfetamin og kokain. For cannabis er grensen satt til 15 gram.

Det er også innført en kraftig straffereduksjon for rusavhengige som overstiger disse grenseverdiene.

Legger vekt på lovforarbeidet

At domstolene gir mindre straff til rusavhengige, er derimot ikke nytt. Dette startet før arbeidet med rusreformen, sier Holter til forskning.no.

Men ballen har rullet videre.

Om du mener at Riksadvokaten og strafferetten nå kjører sitt eget sololøp i norsk narkotikapolitikk, så er forskeren ved Politihøgskolen uenig:

– De har fulgt opp det politikerne har ønsket. I Stortingets behandling av rusreformen ble det som vanlig utformet lovforarbeider. Der skriver politikerne at man anser det som svært lite hensiktsmessig å straffe rusavhengige.

I jussen legges det stor vekt på slike forarbeider, påpeker hun. Der sier nemlig lovgiver noe om hva man mener med det som står i loven.

– Når domstolene nå ikke gir rusavhengige straff, holder de seg derfor trygt innenfor det mandatet som lovgiver har gitt, mener Holter.

Hva med de som ikke er rusavhengige?

Rekreasjonsbrukere kalles de gjerne, narkotikabrukere som ikke blir sett på som rusavhengige og som for eksempel tar seg en joint nå og da. Hva om de blir tatt med en dose narkotika?

– Rekreasjonsbrukere som tar seg en joint, kan fortsatt straffes, sier Holter.

Men nylig har Høyesterett nektet påtalemyndigheten å få fremmet en anke til behandling over at en mann som ikke er rusavhengig, slapp å måtte sone i fengsel for å ha 10 gram amfetamin i bilen.

Mannen, som hadde en mangeårig karriere i kulturbransjen, fortalte at han slet med senebetennelse. Han kjøpte derfor 10 gram amfetamin som et engangstilfelle, for å klare å gjennomføre jobben, fortalte han i retten.

Dette skriver rett24.no

10 gram amfetamin

10 gram amfetamin er altså dobbelt så mye som hva den forrige regjeringen foreslo skulle være terskelverdien for påtaleunnlatelse.

Borgarting lagmannsrett landet på at hele straffen skulle gjøres betinget. Dette anket altså påtalemyndigheten. Høyesteretts ankeutvalg konkluderte med at det ikke var tilstrekkelig grunn til å fremme anken for Høyesterett.

– Jeg ser at noen tolker dette som et sterkt signal fra Høyesterett om at også rekreaksjonsbrukere skal straffes mildere. Jeg ville vært forsiktig med å tolke for mye ut av en ankenektelse.

Holter mener likevel det er naturlig at en kraftig reduksjon i straffenivået for rusavhengige etter hvert også vil påvirke straffenivået for rekreasjonsbrukerne.

– Vi har en sterk tradisjon for i norsk strafferett å behandle like handlinger likt.

Langt fra avkriminalisering

– Vi er inne i en ruspolitisk brytningstid. Det er fortsatt ikke klart hvor dette vil ende, sier Holter, som er førsteamanuensis i rettsvitenskap.

Holter tror at en avkriminalisering for alle narkotikabrukere etter hvert vil presse seg frem i Norge.

– Men det er fortsatt uklart og nokså spennende hvordan dette vil utvikle seg videre, sier Holter.

Hun understreker at det ikke er en avkriminalisering av narkotika vi ser i Norge nå, verken helt eller delvis. Til tross altså for Høyesteretts skritt i retning av mindre straff.

– Bruk og oppbevaring av ulovlige rusmidler er fortsatt straffbart for alle, også for rusavhengige.

Skille mellom ansvar og reaksjon

Arbeiderpartiet og Senterpartiet ville altså avkriminalisere delvis, kun for rusavhengige. Men da ble innvendingen at det er utrolig vanskelig å si hvem som er avhengig av narkotika og hvem som ikke er det.

– Derfor burde man avkriminalisert for alle. Men det er mindre problematisk å skille mellom rusbrukere i spørsmålet om straffereaksjon enn i spørsmålet om hva som skal være straffbart. Det er det første Høyesterett har gjort nå, påpeker Holter.

– For å forstå Høyesteretts siste avgjørelser må man ha klart for seg at det finnes et skille mellom strafferettslig ansvar og strafferettslig reaksjon.

Du kan bli strafferettslig ansvarlig fordi du har forbrutt deg mot fellesskapets normer, uten at du nødvendigvis idømmes bot, fengsel eller andre former for straff, forklarer hun.

Mange misforstår

Det er altså reaksjonen Høyesterett har gjort en endring i, ikke i ansvaret.

Dette misforstås ofte, mener Holter.

Hun legger til at domstolene har større frihet i spørsmålet om straffereaksjoner enn i spørsmålet om hva som er straffbart og ikke.

– Dessuten er det større rom for å ta individuelle hensyn i reaksjonsfastsettelsen enn i spørsmålet om man har gjort noe som er straffbart.

Høyesterett har sagt at rusbrukere som har rusmidler til egen bruk, ikke skal ha straff. De skal i stedet få det som kalles straffeutmålingsfrafall eller påtaleunnlatelse.

Det første er aktuelt hvis saken kommer for retten. Det betyr at straffereaksjonen blir frafalt. Det siste er det påtalemyndigheten som avgjør, og det betyr at det blir konstatert at du har gjort noe galt som er straffbart – en såkalt skyldkonstatering. Men det blir ikke tatt ut tiltale og man får ingen straffereaksjon.

Det får derfor ingen konsekvenser.

Med mindre du skal ha en uttømmende politiattest. Der er nemlig alle reaksjoner i politiets registre tatt med.

Får ikke bli politi eller adoptere barn

En del yrkesgrupper, for eksempel politi, krever en slik attest. Du må også vise en slik attest om du for eksempel skal adoptere et barn, bli fosterhjem for et barn eller få visum til USA.

Blir du tatt med en brukerdose cannabis, kan det altså fortsatt få store konsekvenser for fremtiden din.

I forbindelse med politikernes arbeid med rusreformen gikk Arbeiderpartiet inn for at et slikt forhold skulle slettes fra politiattesten etter tre år. Dette har det vært en høringsrunde på nå, og Stortinget skal nok ta stilling til dette snart, forteller Holter.

Kriminaliteten faller

Politiet har tatt signalene fra Riksadvokaten. Det er den siste kriminalitetsstatistikken fra Statistisk sentralbyrå er et tydelig bevis for.

Der var det et historisk fall i anmeldte narkotikalovbrudd i fjor.

– Dette vitner om at politiet har tatt til seg de føringene som Riksadvokaten har gitt om hva som er riktig forståelse av loven, sier Holter.

– Jeg opplever også at Politidirektoratet følger dette opp. De opprettet en arbeidsgruppe i fjor, som jeg var med i, for å lage opplæringsmateriell som skulle ut i etaten, basert på brevet som kom fra Riksadvokaten i fjor. Jeg mener at dette materialet skal være godt og tydelig.

Usikkerhet

Statsadvokat Stein Vale skriver i en kronikk i tidsskriftet Politiforum at han tror at nedgangen i antall narkotikasaker skyldes at politiet er usikre på hvilke tvangsmidler de nå kan bruke.

Politimester Ida Melbo Øystese sier til samme tidsskrift at hun er bekymret for uheldige konsekvenser av det Riksadvokatens sier om ransakelser.

Politiet tør ikke lenger ransake noen for narkotika, mener Øystese. De er redd for å gjøre feil. Og det er oppfatninger i politiet om at Riksadvokatens føringer er en form for legalisering av bruk og besittelse av narkotika, sier hun.

Politiet har brukt ulovlig tvang

Tidligere har politiet brukt ganske sterke virkemidler i mindre narkotikasaker. Riksadvokaten har gjennomført en intern undersøkelse som avdekket at politiet systematisk har brukt ulovlige tvangsmidler mot rusbrukere.

Nå har Riksadvokaten gjort etaten oppmerksom på de begrensningene som loven hele tiden egentlig har sagt.

Det er særlig to begrensninger i straffeprosessloven som Riksadvokaten har minnet politiet om, mener Holter.

– Rusbruk, besittelse og mindre oppbevaring til egen bruk er lite alvorlig kriminalitet. Derfor stilles det strengere krav til forholdsmessighet. Fordelene som søkes oppnådd ved et inngrep, oppklaring av en lite alvorlig rusbruksak, er ikke store nok til å begrunne hulromsundersøkelser, urinprøver og blodprøver.

Vi kan se for oss et samfunn der politiet har lov til å bruke alle virkemidler for å oppklare all tenkelig kriminalitet. Det ville vært en politistat, mener Holter.

– Kravet om forholdsmessighet mellom mål og virkemidler i kriminalitetsbekjempelsen, er noe av det som skiller rettsstaten fra politistaten.

Ikke ansvarlig for selgeren

Riksadvokaten har også gitt tydelig beskjed om at en rusbruker ikke er ansvarlig for selgeren sine aktiviteter.

– I deler av politiet har man nok tidligere tenkt at de ved å ransake en bruker kan få inngang til en mer alvorlig straffesak, for eksempel salg, og at de derfor kan etterforske narkotikapartiet til endes – uavhengig av hvem de mistenker for hva. Men etter loven er det mye som skal til før du har lov til å utsette rusbrukere for en ransaking som skal oppklare selgerens aktiviteter.

Her er ikke alle enig.

Pensjonert lagdommer Iver Huitfeldt har engasjert seg i debatten. Han mener at Riksadvokaten ikke holder faglig mål.

– Han overser dynamikken i all etterforskning, at et lite funn kan vekke mistanke om noe mer alvorlig, skriver Huitfeldt i Politiforum.

Katrine Holter mener at Huitfeldt tar feil.

– Straffeprosessloven krever at man skiller mellom den som er mistenkt for den straffbare handlingen og tredjepersoner. Det betyr at politiet normalt ikke kan gå gjennom rusbrukerens mobiltelefon for å ta selgeren. Rusbrukeren er ikke ansvarlig for selgerens mer alvorlige handlinger.

Offerløs kriminalitet

Det kan med tiden altså gå mot en mer liberal narkotikapolitikk for alle. Dette mener Holter vil være riktig.

– Straff er statens mest inngripende verktøy overfor borgerne. Derfor er den som straffer også etisk forpliktet til å ha gode grunner til å straffe. Dette er et kjennetegn på en sunn rettsstat, sier hun.

– I norsk strafferett skal vi primært straffe den som skader eller skaper fare for skade på andre. Rusbruk er offerløs kriminalitet, i den forstand at det største offeret kan være brukeren selv.

I en liberal rettsstat styrer man over sin egen kropp. Staten straffer ikke usunn livsstil, verken alkoholmisbruk eller selvmordsforsøk, selv om det kan være skadelig for den det gjelder og indirekte belaste nærstående.

– Den som har kontroll på sin rusbruk, plager ikke andre. Den som ikke har det, trenger hjelp, ikke straff, mener hun.

------

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

LES OGSÅ:

Vi kan ikke straffe og hjelpe rusavhengige samtidig, mener forskere