For første gang har forskere kunnet gjøre en studie der de har gransket hjernene til døde personer som har vært avhengige av kokain.

Kort oppsummert fant forskerne klare tegn til at hjernen ble raskere eldre hos disse personene, sammenlignet med hos døde personer som ikke har vært kokainavhengige.

Dopaminer gir nytelse

Når vi nyter sex, mat, musikk eller holder på med en morsom hobby, så belønner hjernen oss med å sende ut dopaminer.

Narkotika kopierer denne effekten.

Men bruker du et narkotisk stoff som kokain, kan «belønningen» bli inntil ti ganger så sterk som den hjernen selv er i stand til å skape.

Hjernen til en person som ikke er avhengig av narkotika, klarer å si nei takk til å bli oversvømmet med dopamin.

Hjernen til en narkotikaavhengig må slite med svekket evne til å motstå fristelsen.

Forskere er nå på sporet av de biokjemiske endringene i fremre del av pannelappen i hjernen (prefrontal cortex) som regulerer denne atferden.

LES OGSÅ

Dette skjedde da rottene fikk nesten fri tilgang til kokain i fem dager

Undersøkte hjernene til døde menn

Det var en gruppe forskere fra Tyskland og Canada som sammen fikk mulighet til å undersøke hjernene til 42 døde menn, som alle hadde tillatt dette før de døde.

Halvparten av disse mennene hadde blitt diagnostisert som kokainavhengige.

Den andre halvparten hadde ikke vært avhengige av det narkotiske stoffet. Ulikheter mellom de to gruppene ble korrigert for blant annet alder, alkoholbruk og psykiske lidelser.

Tidlige er studier som dette bare blitt gjort på mus og rotter.

Biologisk eldre hjerner

Forskerne kunne slå fast at cellene i et område som kalles Brodmann-9 i pannelappen hos de kokainavhengige, var blitt biologisk eldre enn hos de avdøde mennene som ikke hadde vært avhengige av kokain.

Forskerne har brukt det som kalles DNA-metylering som et mål på hjernecellenes biologiske alder.

– Denne aldringen kan være forårsaket av kokainrelaterte sykdomsprosesser i hjernen, som betennelse eller celledød, sier Stephanie Witt i en pressemelding. Hun er forsker ved Det tyske sentralinstituttet for psykisk helse i Mannheim.

Redusert aktivitet i hjernen

Forskerne fant i alt 17 områder i hjernene til de kokainavhengige som var mer DNA-metylerte enn hos den andre gruppen menn. De fant tre områder som hadde mindre DNA-metylering.

Økt DNA-metylering settes av forskere gjerne i sammenheng med en reduksjon i aktivitet i hjernen.

Det aktuelle området i fremre del av hjernen spiller antakelig en viktig rolle for selvbevissthet og selvkontroll.

– Det var også fascinerende at blant de genene som viste de sterkeste endringene i DNA-metyleringsnivåer i vår studie, var to også funnet i tidligere studier som har eksperimentert med kokain på mus og rotter, sier Witt.

Hun legger til at resultatene forskerne har kommet fram til, må følges opp med flere studier før man kan si noe sikkert.

Mer kokain, mindre ecstasy i Norge

Narkotikabruken blant unge voksne i Norge har vært ganske stabil de siste ti årene.

Mens kokainbruken har økt, så har bruken av ecstasy gått tilbake. Bruken av amfetamin har nesten stått på stedet hvil, viser nye tall som Folkehelseinstituttet (FHI) la fram forrige uke.

Det er altså kun bruken av kokain som har økt.

Rundt fem prosent av den voksne befolkningen oppgir nå å ha brukt cannabis i løpet av de siste 12 månedene.

Rundt to prosent oppgir å ha brukt kokain de siste 12 månedene. Men nesten tre ganger så mange menn som kvinner oppgir å ha brukt kokain.

Kun 0,4 prosent av befolkningen sier de har brukt amfetamin, og 0,6 prosent har brukt ecstasy/MDMA de siste månedene. Også her er andelen blant menn klart høyere enn blant kvinner.

Referanser:

Eric Poisel m.fl: «DNA methylation in cocaine use disorder–An epigenome-wide approach in the human prefrontal cortex», Frontiers in Psychiatry, 14. februar 2023

FHI: Narkotikabruk i Norge, 9. februar 2023

LES OGSÅ

Er det flere ungdommer som bruker narkotika?