Det beste for klima og miljø er å rehabilitere byggene som finnes, i stedet for å bygge nytt. Når byggene ikke kan rehabiliteres, er det nest beste å gjenbruke materialene andre steder.

Bygge- og anleggsbransjen står for fjorten prosent av norske klimautslipp og en fjerdedel av råvareforbruket og avfallet. Globalt står næringen for en tredjedel av utslippene.

Tegl er et materiale som egner seg godt til gjenbruk, likevel blir det meste liggende som avfall i deponier.

En begynnelse

Men nå kan trenden være i ferd med å snu.

– Vi får mange forespørsler om gjenbruk av tegl. Alt fra nedplukking og ombruk i samme prosjekt, til folk som har ulike forretningsideer for salg av ombrukstegl, forteller forsker Fredrik Slapø i Sintef.

Han leder prosjektet Ombruk av tegl, hvor målet er å kartlegge hele gjenbrukspotensialet til tegl, nettopp for å kunne gi bransjen bedre råd.

Gjenbruk av byggematerialer betyr effektiv ressursbruk og mindre avfall. Men foreløpig er det ikke stor økonomisk gevinst å hente.

– Regelverket må tilpasses gjenbruk og sirkulærøkonomi, og vi må få god nok kunnskap om den brukte steinen før den kan tas i bruk i stor skala, sier Slapø.

Første gjenbruksmateriale med egen standard

For å få brukt tegl ut i det norske byggevaremarkedet er det helt avgjørende å ha ordninger for å dokumentere materialegenskapene.

I oktober 2020 ble en standard for dokumentasjon av produktegenskaper for ombrukstegl godkjent av EU. Denne dokumentasjonen har navnet European Assessment Document for Re-cycled clay masonry units.

Ombrukstegl er dermed den første og hittil eneste brukte byggevaren som kan CE-merkes. Det betyr at slik murstein kan omsettes og markedsføres lovlig i EU og EØS.

Sintef har allerede fått en søknad fra et norsk firma som vil få utarbeidet produktdokumentasjon for ombrukstegl.

Gammel tegl er best i nye bygg

For å kartlegge egenskapene til brukt tegl, har forskerne gjennomgått hundrevis av rapporter fra Sintefs eget skade- og testarkiv. Målet er få et bilde av hvilke type skader tegl har vært utsatt for, og dermed hva man må se etter når stein skal gjenbrukes.

Alderen på teglstein og mørtel avgjør i stor grad hva steinen kan brukes til. Tegl fra gamle bygg, med kompakt tegl og svak kalkmørtel, er enklest å rense for mørtel, og egner seg derfor best i nye murbygninger.

For nyere bygg med hulltegl og sterkere mørtler kan det være mer aktuelt å skjære ut og gjenbruke hele felt av murveggen i nye fasader.

– Jeg kjenner ikke til at det er gjort i Norge før, så vi håper å kunne være med på en pilot på dette i år, sier Slapø.

Kan også gjenvinnes til andre formål

Hvis det er ikke er mulig å gjenbruke steinen som den er, på grunn av dårlig kvalitet eller at det ikke er mulig å rense steinen, er neste alternativ gjenvinning. Teglstein kan gjenvinnes til flere formål, blant annet som tilslag i betong og om fyllmasse i veibygging.

– I juli 2020 ble avfallsforskriften og byggteknisk forskrift endret slik at det er lettere å bruke knust tegl til disse formålene, fremfor å deponere det, så også disse bruksområdene ønsker vi å se nærmere på, sier forskeren.

Ombruk av tegl

I dette forskningsprosjektet er Sintef og byggenæringen sammen om å finne muligheter for å gjenbruke mer teglstein fra bygninger som rives.

Artikkelen er produsert og finansiert av Sintef

Sintef er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Sintef:

• 

  Forskere vil forbedre resultatene av hjemmetrening med KI-app

• 

  Kan en app få oss mer engasjert i miljøvennlig arkitektur?

• 

  Slik skal Fornebu blir forvandlet fra flyplass til miljøby

• 

  Forsøk på mus: – Nanomedisin med gassbobler kan bli en ny kur mot lungekreft

• 

  Mer bærekraftig betong vil spare samfunnet for milliarder

• 

  Norsk sensorteknologi sikter mot Mars

Les flere saker fra Sintef her.