Det gamle flytårnet på Fornebu skal bygges om. For å få ned klimaavtrykket har Sintef, Statsbygg og Bærum kommune kartlagt hvilke byggevarer som kan brukes på nytt.
Pilotprosjektet på Fornebu viser at det er mange muligheter for det fagfolk kaller ombruk. Rapporten fra prosjektet beskriver prosesser som også gjør det enklere for utbyggere å komme i gang med ombruk.
Utslipp fra bygg og anlegg står for hele 15 prosent av Norges samlede klimafotavtrykk. Ved å gi materialene lengst mulig liv, kan byggebransjen selv bidra til å redusere utslippene.
Ombruk en en vinner i klimaregnskap
Å bruke nye produkter på en byggeplass er enkelt fordi de er tilgjengelige og dokumenterte.
Men ofte må byggevarene reise langt og produksjonen er energiintensiv.
– Produkter som brukes om igjen, har i utgangspunktet lavere klimautslipp i et livsløpsperspektiv enn nye produkter, forteller Christofer Skaar fra Sintef.
Han peker på at den største klimaeffekten kommer når elementer ombrukes på samme byggeplass. Da unngår man mye frakt og lagring som er viktige innsatsfaktorer i et miljøregnskap.
Vanlige byggevarer som tegl og betong kan gi over nitti prosent lavere utslipp om de ombrukes, målt mot nye produkter. For lettere installasjoner er regnestykket enda bedre, ifølge Skaar.
– For sanitærkeramikk, radiatorer og ventilasjonskanaler er potensialet for å redusere utslipp opp mot nittini prosent ved ombruk, sier han.
Brukes et toalett eller en radiator på nytt, reduseres opp til 99 prosent av klimaavtrykket til produktet.(Illustrasjonsfoto: Shutterstock)
Kunder må være pådrivere for ombruk
Bærum kommune har satt klima og bærekraft i sentrum når Fornebu skal utvikles til å bli et nullutslippsområde innen 2027. For å nå målene, tester og utvikler de nye miljøvennlige løsninger i samarbeid med entreprenører og forskere.
Thea Mork Kummen er rådgiver for energi, miljø og klima i Bærum kommune Eiendom og deltar i flere ombruksprosjekt. Hun mener prosjekter som dette er en nøkkel for å få økt andelen miljøprosjekter.
– Det å delta i slike piloter gjør at vi kan avdekke utfordringer og hva som skal til for å løse dem, forteller hun.
Bærum kommune forvalter en bygningsmasse på mer enn fem hundre tusen kvadratmeter med både boliger og næringsbygg. Resirkulering og ombruk er viktige miljøgrep når de skal bygge nytt og rehabilitere, og de er opptatt av å være krevende bestillere.
Mork Kummen er opptatt av at oppdragsgivere er viktige pådrivere ved å stille krav til entreprenørene i konkurransegrunnlag og anbud.
– Vi må fjerne hindre ved å legge til rette for ombruk tidlig i prosessene. Spesifikasjoner for produkter, garantitider og antall produkter beskrevet kan være til hinder i dag. Derfor må vi kanskje være mer fleksible på hva vi anskaffer slik at det blir større mulighet for å ta i bruk brukte produkter, sier hun.
Annonse
Like strenge krav til teknisk dokumentasjon
Ikke alt egner seg til å bruke på nytt fordi kravene til ombrukte materialer er like som til nye. En viktig oppgave i prosjektet har derfor vært å kartlegge tilstanden til bygningen og bygningsdelene for å identifisere elementene som egnet seg til ombruk.
De fem kategoriene som utpekte seg var betong, tegl, ventilasjonskanaler, radiatorer og sanitærutstyr. For at disse skal kunne brukes på nytt, må byggherren være sikker på at de møter dagens bygningskrav.
– Et av hovedproblemene for ombruk er kravet til dokumentasjon. Det er i praksis ikke mulig å ombruke gjenstander som ikke har teknisk dokumentasjon tilgjengelig, forteller Christofer Skaar.
Jobben med å skaffe til veie denne dokumentasjonen og holde oversikt over elementer som egner seg til ombruk, er tidkrevende, og det er ikke etablert en felles praksis for dette i dagens byggeprosjekter. Christofer Skaar forteller at dette kan være kan være et hinder for å øke andelen ombruk.
– Selv om miljøeffekten av ombruk er stor, kreves det ressurser for å få det gjennomført. Noen må dokumentere alle elementer og holde oversikt. Det er en helt ny rolle som ikke er etablert i dagens byggeprosjekter.
Informasjonsflyt er avgjørende for suksess
Når man vet hvilke elementer som skal gjenbrukes, gjenstår det fremdeles en stor kommunikasjonsjobb for å få gjennomført effektive prosesser.
Derfor ble informasjonsflyt i byggeprosessen gjenstand for en egen studie i prosjektet. Forskerne utformet et flytskjema for alle de fem kategoriene som var best egnet for ombruk.
Hvert element som skal brukes på nytt, må ha dokumentasjon. Hvis det ikke finnes tilstrekkelig dokumentasjon, så må det testes. Ekspertene må kartlegge gapet mellom de elementene det er behov for og de elementene som er tilgjengelig.
Å få oversikt blir et eget prosjekt i byggeprosjektet. Hva finnes? Er alt dokumentert og klart? Når skal det rives? Når blir materialene tilgjengelig? Alt dette utfordrer logistikken.
– Vi må komme dit at vi kan teste kvaliteten på et utvalg av 100 servanter for eksempel og si at vi føler oss trygge på resten. Hvis ikke blir ombruk for tidkrevende, og det vil være en showstopper i de fleste byggeprosesser, forteller Skaar.
Annonse
Flere aktører kommer på banen
Christofer Skaar sier at selv om dette er en teoretisk studie som sier noe om potensialet, må det omsettes til praksis for å få effekt.
– Mange kan mye, men få setter det sammen i ett prosjekt. For å lykkes med ombruk bør det være en som har ansvar for helheten som for eksempel en ombruksrådgiver, foreslår Skaar.
Thea Mork Kummen fra Bærum kommune synes hun ser en positiv holdningsendring til ombruk fra flere aktører.
I de store bykommunene er det flere initiativ. Det dukker opp viktige løsninger som felles lager og ombrukskoordinatorer. Hun tror at disse initiativene sammen med offentlige krav vil øke andelen ombrukte materialer fremover.
– Når vi får krav om å kartlegge alle materialer før det skal rives, vil det også øke bevisstheten om hva vi har tilgjengelig slik at vi kan sørge for at ombruk ikke bare blir en god ide, men en foretrukken arbeidsmetodikk, sier hun.
Om prosjektet
FME ZEN er et forskningssenter for nullutslippsområder i smarte byer. En sentral del av forskningssenteret er arbeidet rundt pilotområder hvor nye løsninger blir prøvd ut. Det er ni pilotområder, hvor en er Fornebu i Bærum kommune. Formålet er å utvikle et levende og variert byområde på Fornebu, som samtidig er et nullutslippsområde.
