Denne artikkelen er produsert og finansiert av Sintef - les mer.

Rør for varmt tappevann kan ofte være en kilde til energitap i bygninger.
Rør for varmt tappevann kan ofte være en kilde til energitap i bygninger.

Smarte ­grep kan spare strøm­­ i store bygg

Mye kan gjøres for å spare energi på å varme opp vann. Ett av tiltakene er å isolere vannrørene.

Hvor mye varmt vann trenger egentlig ulike bygninger? Og hva kan vi gjøre for å minske behovet? Det er to av spørsmålene som er besvart i forskningsprosjektet VarmtVann2030. Resultatene presenteres i to rapporter.

– Vi har dokumentert og foreslått tiltak for å redusere varmtvannsforbruket, energibruken og varmetapet i ulike varmtvannssystemer. Byggene vi har undersøkt er boligblokker, sykehjem og hoteller. Det vil si bygninger med et stort behov for tappevann, sier Sintef-forsker Åse Lekang Sørensen.

Mye å spare på smarte grep

Forskerne gjennomførte blant annet detaljerte feltmålinger av varmtvannsforbruket og varmetapet i 12 bygg. Resultatene presenteres i den første rapporten Sintef Fag 80, som handler om energibruk til produksjon av varmt tappevann.

Forskerne kommer også med forslag til tiltak for energieffektivisering.

– Resultatene våre viser at riktig utforming, dimensjonering og drift av varmtvannssystemer har et betydelig potensial for energisparing, sier Lekang Sørensen i Sintef.

Hun mener det er viktig å legge mer vekt på dette både under prosjektering, bygging og i selve driftsfasen av de ulike byggene.

Valg av energikilde betyr mye for energieffektivisering

Større bygninger har ofte felles varmtvannsproduksjon. En kan dele slike fellesanlegg inn i varmesentral med oppvarmingskilde, distribusjonssystem og tappesteder.

Selve oppvarmingen av tappevann kan gjøres med mange ulike energikilder, som for eksempel elektrisitet, varmepumpe, solvarmeanlegg, biobrensel eller fjernvarme.

– Valg av energikilde har stor innvirkning på behovet for strøm, sier forskeren og forklarer:

For eksempel vil en varmepumpe redusere bruken av strøm sammenlignet med elektriske beredere. En varmepumpe kan levere varme til både tappevann og romoppvarming.

Ettersom tappevannet ofte har en høyere temperatur enn vann til romoppvarming, forvarmes ofte vannet ved hjelp av varmepumpen og deretter ettervarmes det i elektriske beredere.

– Det er ønskelig at varmepumpen leverer så mye varme som mulig, siden denne er mest effektiv. For å få et best mulig system er det derfor viktig at varmesystemet optimaliseres både for produksjon av tappevann og for oppvarming i byggene, sier Lekang Sørensen og legger til:

– Det er flere faktorer som spiller inn, og dette har vi beskrevet nærmere i energirapporten.

Mange varmtvannssystemer har høye varmetap

Tiltakene som anbefales i rapporten, er knyttet til distribusjonssystemet og varmesentralen i store bygg:

Mange felles varmtvannssystemer har et sirkulasjonssystem for å holde tappevannet varmt. For eksempel gjelder dette hoteller og boligblokker, slik at beboere langt fra varmesentralen slipper å vente lenge på at vannet i springen blir varmt.

Feltmålingene som forskerne har gjort, viser at et slikt system kan ha opp mot 40 prosent varmetap.

Dersom vi isolerer disse rørene godt, kan regningen reduseres betraktelig. Et annet grep er å planlegge gunstige føringsveier for rørene; jo kortere transportetappe, jo mindre energitap.

Samtidig er det lurt å undersøke om isoleringen av selve varmesentralen er god nok. Dårlig isolering her vil også øke energibudsjettet, og slik isolering er ofte et enkelt tiltak.

Dagens praksis har forbedringspotensial

Resultatene som handler om dimensjonering av rørsystemer, er beskrevet i den andre rapporten Sintef Fag 81.

Her presenteres resultatene fra forskernes feltmålinger av varmtvannsforbruket og dimensjoneringen av rørsystemene. Studien omfatter kun sentrale fordelingsledninger. Det vil si rørledninger som fører vann til mer enn ett tappested.

– Blant konklusjonene er at dagens praksis for dimensjonering har et forbedringspotensial. Vi ser at den bør tilpasses bedre til dagens rørmaterialer, tappesteder og forbruk, sier Lekang Sørensen og utdyper:

For eksempel velges som regel størrelsen på rørene etter den største forventede vannmengden for et gitt rørstrekk.

– Målingene i dette prosjektet viser at vi kanskje overestimerer forbrukstoppen, både for hvor mye vann det er behov for samtidig og hvor lenge den varer. Dette kan igjen føre til overdimensjonering av rørene i byggene våre, sier forskeren.

Overdimensjonerte rørsystemer fører til at vi bruker mer energi enn nødvendig. Dette er det ønskelig å se nærmere på.

Referanser:

Harald Taxt Walnum mfl.: Energibruk til varmt tappevann – Resultater fra prosjektet VarmtVann2030. Forskningsrapporter/Sintef Fag 80, 2021.

Karolina Stråby mfl.: Dimensjonering av varmtvannsrør i bygg – Resultater fra prosjektet VarmtVann2030. Forskningsrapporter/Sintef Fag 81, 2021.

Om prosjektet

VarmtVann2030 – Energi til tappevann i det norske lavutslippssamfunnet er finansiert av Norges forskningsråd via ENERGIX-programmet og ti næringslivspartnere.

Sintef og NTNU har samarbeidet med Drammen Eiendom KF, Omsorgsbygg Oslo KF, Boligbygg Oslo KF, OBOS, Olav Thon Gruppen, Armaturjonsson, Høiax, Geberit, Uponor og FM Mattsson Mora Group.

Powered by Labrador CMS