Denne artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet - les mer.

Hagenøkleblommen ser du overalt tidlig om sommeren. Hvor kommer den fra og hvordan oppdager man egentlig en ny art?
Hagenøkleblommen ser du overalt tidlig om sommeren. Hvor kommer den fra og hvordan oppdager man egentlig en ny art?

Forskere har oppdaget ti nye arter av hagenøkleblom

Den gule hagenøkleblommen spretter opp overalt tidlig på sommeren. Nå har forskere funnet ut at det fins mange flere arter av den enn antatt.

Botanikerne i Vest-Europa har i mange tiår ment at det kun finnes sju ville arter i hagenøkleblom-gruppen.

Nå mener forskere ved UiT Norges arktiske universitet imidlertid at finnes mange flere arter. De har finstudert planten og hadde innen april dokumentert hele ni nye arter. Og ikke nok med det:

– I går oppdaget jeg jammen enda en art, så da blir det 17 til sammen, forteller Arve Elvebakk.

Elvebakk er professor ved Den arktisk-alpinske botaniske hagen ved UiT. Han står på knærne og kikker gjennom en lupe over et bed fullt av fargerike nøkleblom. De vokser fram mellom knauser og kratt i det som er verdens nordligste botaniske hage.

– Når vi dyrker disse blomstene side om side og studerer dem nøye, kan vi se at de er mer variert enn vi trodde. Den arten jeg oppdaget i går, hadde for eksempel en annen type hår på blomsterbegeret enn de andre, forklarer han og viser fram noen bitte små pelsaktige hår gjennom lupen.

Bitte små hår kan skille en art fra en annen.
Bitte små hår kan skille en art fra en annen.

Ble beskrevet i Sovjet

Han understreker at disse «nye» ville artene allerede ble beskrevet på 1800-tallet og ble presentert samlet av sovjetiske forskere i en florasamling i 1952.

– Men dette ble aldri godkjent av vestlige forskere. De stolte kanskje ikke på forskerne i Sovjet og fastholdt at det bare finnes sju arter. Men jeg mener sovjeterne i hovedsak hadde rett, sier han og klapper på en gammel sovjetisk florasamling med sort omslag og russiske gullbokstaver.

Han og kollegene har nå sendt inn funnene til et forskningstidsskrift der de argumenterer for å forandre artskonseptet i denne blomstergruppen.

– De sovjetiske forskerne hadde rett, mener Arve Elvebakk. Her blar han i den gamle sovjetiske florasamlingen fra 1952.
– De sovjetiske forskerne hadde rett, mener Arve Elvebakk. Her blar han i den gamle sovjetiske florasamlingen fra 1952.

Spredt seg fra Kaukasus til hele Norge

I Norge har vi hovedsakelig tre arter av den ville nøkleblommen som vokser i veikanter, parker og skråninger, alt etter i hvilket klima de trives i.

I Øst-Norge er det arten marianøkleblom som er mest utbredt, i Nord-Norge regjerer hagenøkleblommen, mens det i Vest-Norge er slektningen kusymre som råder. Disse danner en egen gruppe i den store slekta Primula.

Nøkleblommenene har sitt genetiske utspring i Kaukasus, men har spredt seg derfra, via Sibir, til Mellom-Europa. Hagenøkleblommen ble innført til Norge som hageblomst i 1930-årene. Siden har den spredt seg veldig.

Professor Arve Elvebakk studerer hagenøkleblom nøye. Slik oppdaget han mange nye arter.
Professor Arve Elvebakk studerer hagenøkleblom nøye. Slik oppdaget han mange nye arter.

Unike funn etter tidligere generasjoner

I tillegg til de ville, opprinnelige artene, har det i hagene til folk vokst fram mange ulike hageplanter. De er hybrider av ulike ville arter nøkleblom.

– Oldemødrene våre plantet disse blomstene i hagene sine, og de byttet ofte seg imellom. Det skapte mange nye, artige former, forteller Elvebakk. Han viser fram et stort bed med masse nøkleblom i forskjellige toner av gult, lilla og vinrødt.

De fleste av disse er fra en annen europeisk nøkleblomgruppe, auriklene. Disse er egentlig fjellplanter og har trivdes aller best i hager i Nord-Norge.

Siden gikk blomsten litt av moten, og mange av formene var derfor i ferd med å forsvinne – men ansatte i den botaniske hagen ved UiT har tatt vare på hele 126 forskjellige aurikler fra gamle hager.

Mange av disse auriklene er helt unike for enkeltsteder og finnes i dag ikke andre steder enn i UiTs botaniske hage.

Den aller vakreste er denne, som ennå står på tre graver på den gamle kirkegården på Bleik på Andøya, sier Elvebakk og peker på den fargesterke lilla Bleik-primulaen.

Han viser også fram den lysegule Sigerfjord-primulaen, samt Stø-primula og Lofoten-primula i forskjellige rød- og lillatoner, som unike, svært lokale varianter.

Viktig å ta vare på genene

Den botaniske hagen har fått støtte fra Norsk genressurssenter for å ta vare på de gamle sortene.

– Det er viktig å redde og bevare lokale, unike variasjoner for framtida. Man vet aldri når man vil kunne få bruk for dem, sier Elvebakk.

Han mener at det ikke bare gjelder blomster, men alle planter og mat vi dyrker.

– Før hadde vi mye mer lokal variasjon i arter som for eksempel potet og epler. I dag bruker vi bare noen få, som masseproduseres. Det samme gjelder med blomster. De store hagekjedene selger hybrdridsorter som er laget i et laboratorium og dyrket fram i Danmark eller Nederland. De passer ofte ikke vårt klima.

Elvebakk slår altså et slag for nøkleblommen.

– Det er fantastiske og spennende hageplanter.

Både til pryd og forskning, tydeligvis.

Tips til deg som vil dyrke arter tilpasset klimaet der du bor

  • Kjøp frø og planter på et lokalt eid gartneri som dyrker planter tilpasset klimaet der du bor
  • Meld deg inn i et hageselskap, for eksempel Det norske hageselskap, Scottish Rock Garden Club eller Svenska Trädgårdsamatörerna. Der får du kunnskap og et veldig stort utvalg av frø.

Kilde: Arve Elvebakk, UiT

Powered by Labrador CMS