– Bob Dylans sangverk står i kontinuerlig dialog med store tradisjoner, fra den amerikanske sangtradisjonen til klassisk og moderne litteratur – og ikke minst Bibelen. Dylan går til røttene, men bryter også med dem.

Det sier professor Bjarne Markussen ved Universitetet i Agder (UiA).

Sammen med professor Gisle Selnes ved Universitetet i Bergen står han bak en ny bok om Bob Dylan.

Akademiske bøker om Dylan kan fylle et lite bibliotek. Likevel har det manglet en bok som konsentrerer seg om de radikale sidene hans, mener Markussen.

Tre ganger radikal

Dylan har vært radikal både i politisk, kunstnerisk og religiøs forstand, ifølge boken. Han er bevisst på tradisjonene, men bryter også med dem.

Kunstnerisk er han en artist som gjennom hele karrieren har brutt med publikums forventninger og tidens dominerende smak, ifølge Markussen. Gjennom 3.800 konserter har han også i betydelig grad omarbeidet sine egne sanger og sier selv at «My work is a moving thing».

Dylan startet karrieren sin i et motkulturelt miljø i Greenwich Village i New York og skrev protestsanger som blant annet Blowin' in the Wind om rasediskriminering, krig, urett og justismord.

– Disse sangene utgjør i dag kjernen i venstresidens protestvisetradisjon. Men også protestsangene kan ha flere lag. Blowin’ in the Wind er det mest kjente eksemplet. Sangen uttrykker en klar motstand mot krig og rasisme i samtiden, men går også i retning av spiritual-sjangerens mer tidløse søken etter sannhet, sier Markussen.

Bob Dylan er også religiøst radikal, mener professoren.

– Dylan går langt i en avvisning av en verdslig virkelighetsforståelse. Det er apokalyptiske trekk i mange av sangene hans, men de rommer samtidig en tro på at Gud er her og at det finnes håp. Det sosiale og det religiøse engasjementet henger sammen. Gjennom hele karrieren har han pendlet mellom undergangsstemning og håp, sier Markussen.

Samler mange fagfelt

Boken har bidrag fra 13 ulike skribenter. De kommer fra flere ulike fagfelt, og noen kommer også fra utenfor akademia.

Dette gjenspeiler arbeidsmåten til Forskningsgruppe for sanglyrikk, som Markussen leder sammen med kollega Michael Prince, og hvor boken har sitt utgangspunkt. Gruppen består av både litteraturvitere, musikkforskere, artister og komponister.

Målet til gruppen er å løfte frem sanglyrikk fra ulike sjangre og epoker og å heve sanglyrikken fra den relativt lave akademiske statusen den har hatt innen litteraturforskningen.

– Alle har et forhold til sanger, fra fotballsanger til popsanger til salmer. Sanglyrikken har en enorm spennvidde både historisk og sjangermessig, sier Markussen.

Nye generasjoner

Markussen selv oppdaget Dylan da han gikk på videregående skole i 1980-årene.

– Jeg møtte ham som en åttitalls-rockemusiker. Stemmen hans fascinerte meg, melodiene var gode, og tekstene hadde et helt annet nivå enn andre popsanger på den tiden, sier han.

Linjer som for eksempel «I and I, in creation where one’s nature neither honors nor forgives» var noe tygge på.

I 1980-årene hadde Dylan allerede vært gjennom mange faser. Etter å ha startet som folk-artist gikk han videre til rock, country og gospel før han begynte å prøve ut synther og elektriske trommer.

På 2010-tallet spilte han inn tre album med Frank Sinatra-slagere, før han slo til i 2020 med det Markussen kaller et av hans beste album, Rough and Rowdy Ways, i en alder av 79 år.

Det er lett å tenke at Bob Dylan er forbeholdt den eldre generasjonen. Men Markussen ser håp for nye generasjoner lyttere også.

– Det vil alltid være noen unge som oppdager Bob Dylan. Så høy kvalitet går ikke ut på dato. Statusen som sin generasjons stemme vil nok falme etter hvert som denne generasjonen dør ut. Men jeg tror folk vil høre på Dylan mye lengre enn de fleste andre nålevende artister.

Referanse:

Bjarne Markussen og Gisle Selnes: Den radikale Bob Dylan. Studier i et omskiftelig sangverk. Bok gitt ut av Scandinavian Academic Press, 2022.