Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger - les mer.

Per Dahl har studert hvordan Stravinskij kommuniserte sin musikk til den utøvende musiker.
Per Dahl har studert hvordan Stravinskij kommuniserte sin musikk til den utøvende musiker.

For Stravinskij var ideene om musikken og selve verkene to separate virkeligheter

Komponistens utsagn om musikk bør ikke oppfattes som retningsgivende for utformingen av hans musikk, hevder musikkprofessor.

Den russiske komponisten Igor Stravinskij (1882–1971) etterlot seg en omfattende musikkskatt og en kompleks kunsthistorisk arv.

Som komponist, pianist og dirigent er han husket som en av den klassiske musikkhistoriens mest innflytelsesrike kunstnere.

Innholdsrike tegn

Notene på notearket instruerer musikeren om hvilken tone som skal spilles. En mengde andre tegn beskriver hvordan musikken skal spilles, som tempo og styrke. Summen av noter og tegn kalles notasjon.

– Disse tegnene brukes for å kommunisere det musikalske verket mellom komponisten og utøveren, forteller Per Dahl.

Han er professor i klassisk musikk ved Fakultet for utøvende kunstfag på Universitetet i Stavanger og har gått igjennom Stravinskijs instruksjoner i notene.

Tidligere litteratur om Stravinskij har først og fremst fokusert på hans musikalske verk og liv.

Dahl sin tilnærming, som nylig er publisert i boken «Modes of Communication in Stravinsky’s Works - Sign and Expression» handler om Stravinskijs skrevne noter og tegn, og om hvordan han på den måten kommuniserte sin musikk til den utøvende musiker.

Per Dahl har gått nøye igjennom Stravinskijs publiserte musikkverk.
Per Dahl har gått nøye igjennom Stravinskijs publiserte musikkverk.

Lytteren er deltakende i musikken

– Musikkens budskap er avhengig av en lytter for å oppfylle sin funksjon. Vi oppfatter musikk som en aktivitet basert på lyd, bevegelser i tid og hørselsinntrykk, sier professoren.

Ved å ta inn lytterens hørselsinntrykk i definisjonen av musikk skapes en to-veis-kommunikasjon. Budskapet i musikken kan betraktes både fra senderen, som er komponisten som har skrevet musikken eller musikeren som spiller den, og mottakeren som lytter til musikken.

Ut fra dette har Per Dahl utviklet en kompleks kommunikasjonsmodell.

Som utgangspunkt har han brukt Ogdens tegntrekant, som illustrerer forholdet mellom språklige uttrykk, begreper og virkelighet.

Denne modellen viser at det er en tilfeldig forbindelse mellom et tegn og dets uttrykk.

– Noe som er velkjent i musikk, er jo at et notetegn kan uttrykkes på mange vis, sier han.

For å gjøre modellen anvendbar på forskningsmaterialet utvides den med mange lag av begreper. De spenner fra det konkrete, altså forutsetninger for musikerens fremføringen av et musikkstykke, til det abstrakte og idémessige, det som oppleves og er avhengig av lytteren.

– Det gjør at modellen kan brukes for å analysere både Stravinskijs ideer om musikk slik de presenteres i verbale og litterære utsagn eller bøker, hans praksis for bruk av tegn i notasjonen og hans innspilte fremføringer, forklarer Dahl.

Per Dahl utviklet en kompleks kommunikasjonsmodell basert på Ogdens lingvistiske triangel.
Per Dahl utviklet en kompleks kommunikasjonsmodell basert på Ogdens lingvistiske triangel.

Hva ble kommunisert og hvordan?

Det forventes at en profesjonell utøvende musiker håndterer notenes indikasjoner for melodi, rytme og harmoni på en tilfredsstillende måte.

– For musikeren er utfordringen på hvilken måte musikken skal uttrykkes. Dette kan komponisten vise gjennom andre tegn og uttrykk enn selve notetegnene, eller komponisten kan overlate til musikeren å velge uttrykksmidler, forteller musikkprofessoren.

Det finnes mange eksempler av uoverensstemmelser mellom Stravinskijs uttalte standpunkter om musikk, komposisjon og fremføring.

Berømte spissformuleringer som «Min oktett for blåsere er et musikalsk objekt», «Musikk kan ikke uttrykke noe annet enn musikk», «Musikeren skal ikke fortolke, men kun gjengi komponistens notasjon» har vært med på å gi inntrykk av en komponist som ville fjerne det subjektive uttrykket i musikken.

Gjennom nærlesing av hans tekster, bøker og partitur argumenterer Per Dahl i sin bok for at Stravinskijs musikk og hans idéer om musikk var to separate virkeligheter som forholdt seg til forskjellige kommunikasjonsmåter.

– Å bruke hans språklige eller ideologiske utsagn om musikk som retningsgivende for utformingen av hans musikk vil derfor være feil, sier han.

En nøye gjennomgang

I sine studier har Per Dahl nøye gjennomgått Stravinskijs publiserte musikkverk. Han har lest og registrert det såkalte notasjonsvokabularet i hvert verk og samlet oppsettet av tegn og symboler – alt det som beskriver hvordan et stykke skal fremføres – i en database.

Alt dette ble deretter organisert i fire grupper: artikulasjon, dynamikk, tempo og litterære uttrykk.

Komposisjonene ble organisert i ni verkskategorier: sceniske verk, kammermusikk, kammer/solo, vokal og piano, vokal og ensemble, vokal a cappella, orkester, piano solo og pianotranskripsjoner.

Notene ble tilpasset kategori og verk

– Resultatene viser at Stravinskij ikke følger opp sitt ønske om en selvforklarende notasjon. Hans notasjon er svært tilpasset den verkskategori han skriver for, sier Dahl.

Stravinskij brukte forskjellige måter å kommunisere på. En dypere forståelse av hans notasjonspraksis viser til dels stor avstand til hans uttalelser om fremføringspraksis og utfordrer den tradisjonelle inndelingen av hans verk i tre perioder, Russisk, Neoklassisistisk og Seriell komposisjonsstil.

Stravinskijs plateinnspillinger og hans arbeid i innspillingsstudio viser at han i bunn og grunn var en ekspressiv musiker som betraktet notasjonen som et utgangspunkt og ikke som en absolutt beskrivelse av komponistens idéer om musikken.

Referanse:

Per Dahl: Modes of Communication in Stravinsky’s Works - Sign and Expression. Routledge, 2022. Sammendrag på forlagets nettsider.

Powered by Labrador CMS