Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder - les mer.

– Mye av det som finnes av bøker og dokumentarfilmer om kunstig intelligens er opptatt av at jobbene våre forsvinner, forteller professor Morten Goodwin.
– Mye av det som finnes av bøker og dokumentarfilmer om kunstig intelligens er opptatt av at jobbene våre forsvinner, forteller professor Morten Goodwin.

– Nei, kunstig intelligens tar ikke fra oss alle jobbene

Professor Morten Goodwin slår hull på mytene og forklarer hva kunstig intelligens duger til.

De siste tiårenes gjennombrudd for kunstig intelligens innebærer en revolusjon på linje med den industrielle revolusjon på 1800-tallet, sier Morten Goodwin.

Artificial intelligence er det engelske begrepet. Det forkortes AI og betyr kunstig intelligens.

Goodwin er han nøye med å forklare at maskinene ikke er intelligente sånn helt på menneskelig vis.

– Den kunstig intelligente maskinen Alpha Zero er en bedre sjakkspiller enn Magnus Carlsen, men Carlsen er jo mye mer intelligent. Maskinen kan bare spille sjakk, sier professoren.

Populærvitenskapelig bok

Til daglig utvikler og forsker han på algoritmer ved Senter for forskning på kunstig intelligens (Cair) ved Universitetet i Agder. Algoritmer er oppskrifter som gjør at maskiner kan bli selvlærende og intelligente.

Nå er han også klar med boka AI. Myten om maskinene.

Boken forklarer kunstig intelligens og gir en historisk framstilling av teknologiens utvikling. Samtidig tar Goodwin flere dypdykk i problemstillinger rundt etikk, samfunnsutvikling og nye muligheter som åpner seg med denne teknologien.

– Teknologi tar noen jobber og utvikler nye, sier professor Morten Goodwin ved UiAs Senter for forskning på kunstig intelligens (Cair).
– Teknologi tar noen jobber og utvikler nye, sier professor Morten Goodwin ved UiAs Senter for forskning på kunstig intelligens (Cair).

Skremselspropaganda og renspikka tøv

– Jeg har savnet en bok av den typen jeg nå har skrevet selv. Mange av de populærvitenskapelige bøkene og dokumentarfilmene om kunstig intelligens legger vekten på myter omkring kunstig intelligens, sier Goodwin.

Han har sett seg litt lei på at kunstig intelligens framstilles som superintelligent og at roboter kommer til å ta over verden. Dette kaller han skremselspropaganda og renspikka tøv.

Han nevner dokumentarfilmene «Ihuman» (2020) og «Social dilemma» (2020) som typiske eksempler på filmer som gir et negativt og feilaktig inntrykk av kunstig intelligens.

– Mye av det som finnes av bøker og dokumentarfilmer om kunstig intelligens er opptatt av at jobbene våre forsvinner. De endrer seg, ja, men de blir ikke borte. Teknologi tar noen jobber og utvikler nye, sier han.

Endrer legens hverdag

Kunstig intelligens er blitt en kløpper til å forstå røntgenbilder. Algoritmene finner fort fram til riktige diagnoser.

De kan gjenkjenne kreft i en føflekk lenge før legen ser det eller oppdage øyesykdom før noen lege kan oppdage det med det blotte øye.

– Men det er legen som vet hva slags behandling de ulike diagnosene skal ha. Maskinen oppdager det bare fortere. På denne måten blir maskinene med kunstig intelligens en viktig beslutningsstøtte for legen, sier Goodwin.

Revolusjon og teknologisk kappløp

I dag er det Kina og de amerikanske miljøene som ligger fremst i forskningen på kunstig intelligens. De fleste og de viktigste forskningsartiklene blir publisert av forskere fra Google, IBM, Apple, Facebook og Amazon.

Sett opp mot amerikanerne blir Norge og Universitetet i Agder som et komma i et tjuebinds leksikon. Men Goodwin og hans 40 forskerkolleger ved Cair har siden etableringen av forskningssenteret i 2017 inngått samarbeid med flere forskere fra USA og Europa.

Og framskritt innen kunstig intelligens gjøres ikke av én forskningsinstitusjon alene. Det er et felles arbeid som pågår over flere tiår.

Det legger også Goodwin vekt på. Noen av milepælene han trekker fram er Alan Turings arbeid i 1930-årene, Frank Rosenblatts dyplærende nevronnettverk fra 1950-årene og Geoffrey Everest Hintons tre siders forskningsartikkel fra 1986.

Den siste ble fulgt av Hintons prisvinnende algoritme fra 2012 som beviser at Turing og Rosenblatts teorier fungerer.

– Hinton kalles gudfaren innen kunstig intelligens. Gjennombruddet i 2012 er startskuddet for den teknologirevolusjonen vi nå står midt oppi, sier Morten Goodwin.

Referanser:

Morten Goodwin: AI. Myten om maskinene. Bok på Humanist forlag, 2020. Sammendrag.

David E. Rumelhart, Geoffrey E. Hinton og Ronald J. Williams: Learning representations by back-propagating errors. Nature, 1986. Sammendrag.

Powered by Labrador CMS