Mange forskere har i noen år nå trodd at aldringsprosessen styres av telomerene, som er små strukturer ytterst på kromosomene.

En artikkel i The Lancet (vol 361, p 393) viser for første gang at ideen kan ha noe for seg: Folk med lange telomerer lever gjennomsnittlig lenger enn folk med korte telomerer.

Kromosomer og skolisser

Kromosomer er navnet vi har gitt på de små pakkene arvestoffet er nøstet sammen i, mens det ligger inne i cellekjernen. I enden av disse DNA-nøstene sitter telomerene, omtrent som den glatte enden du har på skolissene dine.

Når en celle deler seg, kopierer først kromosomene seg selv, før de deler seg. Ved hver celledeling blir telomerene kortere, inntil de når en kritisk grense.

Etter dette er det slutt på livet.

Nå har forskere i USA undersøkt 20 år gamle blodprøver, og funnet at lengden på telomerene er en god indikator på hvorvidt en person vil kunne leve 15 år til, etter nådde 60. De med de lengste telomerene levde i gjennomsnitt fire til fem år lenger enn de i den korte enden av skalaen

Dør av sykdom

Folk med korte telomerer viste seg å være mer disponert for aldersrelaterte sykdommer, særlig hjertesykdommer og lungebetennelse, og hadde nesten dobbelt så høy risiko for å dø før de nådde 75 år.

Dette er første gang det er vist vitenskapelig at telomerlengden har sammenheng med livslengden. Resultatet støtter hypotesen om at den gradvise nedkortningen av telomerene er med på å bestemme når vi skal dø. Hvis dette virkelig stemmer, åpner det for muligheten for å forlenge livet, gjennom å forlenge endestykkene på kromosomene.