Det har lenge vært kjent at de som har hjernesykdommer, ofte har en eldre hjerne enn de skal ha, gitt alderen sin. Dette gjelder for eksempel personer med demens.

Også sykdommer som rammer yngre mennesker, som i utgangspunktet burde hatt en ung hjerne, kan gjøre hjernen eldre enn pasientens kronologiske alder. For eksempel gjelder de dem som utvikler multippel sklerose.

Men i det siste har en ny metode vist at også psykisk sykdom rammer hjernehelsa.

– Kanskje i mye større grad enn vi tidligere har vært klar over, sier Irene Voldsbekk til forskning.no.

Hun er psykolog og stipendiat ved Norsk senter for forskning på mentale lidelser (NORMENT).

Foreløpig to sykdommer

For eksempel har personer med sykdommen schizofreni og bipolar lidelse også en eldre hjerne enn de skulle hatt, gitt sin alder.

– Det forskes mye på andre psykiske lidelser også. Men foreløpig er det disse to sykdomsgruppene vi kan slå fast at har en eldre hjerne enn sin kronologiske alder, forteller Voldsbekk.

Samtidig er det store individuelle forskjeller. Mens noen pasienter viser betydelige avvik, viser andre ingen eller kun små forskjeller sammenlignet med friske personer.

– Derfor blir det viktig å forstå disse individuelle forskjellene for å skjønne hvorfor noen blir psykisk syke og andre ikke, sier hjerneforskeren.

Hva kommer først?

Schizofreni og bipolar lidelse er sykdommer som rammer folk tidlig i livet.

Men forskerne vet ikke hva som kommer først av høna og egget her.

– Det kan være at sykdommen gjør noe med hjernen. Men det kan også være at sykdommen kommer i veien for utviklingen som skal skje i denne viktige perioden av livet. Eller at livsstil spiller inn.

Barne- og ungdomsårene er den delen av livet da hjernen vår endrer seg aller mest.

Forskerne kan bruke metoden hjernealder til å forstå hva som er normal utvikling hos barn og unge og hva som er tegn på at noe begynner å gå galt.

Forskes på sårbarhet

I en tidlig fase i livet er det ikke nødvendigvis sånn at det er bra å ha en yngre hjerne.

Det kan være et tegn på forsinket utvikling, forteller Voldsbekk.

En yngre hjerne kan altså også være et tegn på psykisk sykdom.

– I forskningsgruppa vår ser vi at barn og unge som har mer psykiske plager, har en yngre hjerne, sammenliknet med andre, forteller Voldsbekk.

Det forskes nå ganske intenst på å finne ut om det er noe i utviklingen som gjør noen mennesker mer sårbare for å få psykiske problemer, forteller hun.

Avslører hva som skjer i hjernen

Begrepet «hjernealder» dukker stadig opp i sosiale medier for tiden. Flere apper påstår at de kan avsløre hjernealderen din etter at du har svart på noen enkle spørsmål.

– Dessverre kan disse ikke gi deg et godt svar på hvor gammel hjernen din er, sier Einar August Høgestøl.

Det kan derimot han og de andre hjerneforskerne ved NORMENT gjøre. Høgestøl er førsteamanuensis ved (NORMENT) og lege ved Oslo Universitetssykehus.

Har Høgestøl eller Voldsbekk et MR-bilde av hjernen din, kan de se raskt om du har en yngre eller en eldre hjerne enn det du burde hatt.

Bygd opp store databaser

De siste årene har forskningsmiljøer i mange land bygd opp store databaser av MR-bilder. Disse kan også de norske forskerne laste ned og bruke i forskningen sin.

På NORMENT har de over 55 000 bilder tilgjengelige til bruk.

Norske forskere har vært med på å utvikle et program som har lært seg å gjenkjenne forskjellige mønstre i hjernen. Ut fra disse lages det modeller.

I modellen dytter man inn et tilfeldig bilde av en hjerne tatt med MR.

I løpet av få minutter får forskerne svar på hvor gammel hjernen til den de undersøker, er.

En god markør for hjernehelse

Denne teknologien har vist seg å være en god markør for hjernehelse og er nå derfor et mye brukt verktøy i forskningen.

– Ideelt sett skal det være en harmoni mellom hvor gammel du egentlig er og hvor gammel MR-bildet av hjernen din sier at du er, forteller Einar August Høgestøl.

– Er du 55 år og maskinen forteller at du er 64, da har du enten levd litt heftig eller så har du en sykdom i hjernen, sier Høgestøl.

Men det er altså ikke alltid et samsvar her.

Dette fortalte de to forskerne om på et arrangement i regi av Forskningsdagene på Litteraturhuset i Oslo nylig.

Håper å hjelpe pasienter

Forskerne håper at de i fremtiden kan bruke metoden til å tilpasse behandling til hver enkelt pasient som har dårlig hjernehelse.

I dag får for eksempel en pasient med schizofreni ofte diagnosen sent i tenårene eller tidlig i tjueårene. Da har plagene tiltatt gjennom mange år.

Dersom de kan finne ut mer om årsakene til psykisk sykdom på et tidlig tidspunkt, kan de muligens klare å tilpasse god og individuell behandling til pasienter før de utvikler alvorlig sykdom.

– Vi ser for oss at hvis vi kan komme tidlig til og behandle schizofreni fra tidlig alder, så kan vi gi bedre behandling. Det kan forhåpentligvis gjøre at det blir mindre avstand i hjernehelse mellom dem og friske personer, sier Voldsbekk.

Kan gjøre noe med holdningene

Det har vært kjent tidligere at personer med psykiske lidelser på gruppenivå har hjerner som skiller seg fra friske hjerner.

Ved å måle hjernealder, kommer dette enda tydeligere fram, forteller Voldsbekk.

– Mye tyder på at sykdommen sykdommen schizofreni kommer tidlig i livet. Disse funnene kan støtte opp under en sånn tolkning. Vi jobber ut fra en hypotese om at en del ting tidlig i livet plasserer folk på en sti av risiko.

Metoden kan også gjøre noe med holdninger til denne og andre psykiske sykdommer, mener hun.

Et MR-bilde som viser endringer i hjernen, er konkret. Det kan vise at psykisk sykdom er noe vi må ta på alvor. Og ikke minst at det ikke er du selv som har gjort feil som har ført til sykdom.

– Det viser tydelig at det ikke bare er å ta seg sammen om du har en psykisk sykdom, sier forskeren.

—————

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

LES OGSÅ:

Slik kan du få en yngre hjerne