Denne artikkelen er produsert og finansiert av Havforskningsinstituttet - les mer.
Det var artene sukkertare (på bildet), fingertare og kombu som inneholdt mest jod blant de undersøkte produktene.(Foto: Erling Svensen/ Havforskningsinstituttet)
Mange produkter med tang og tare har altfor mye jod
Forskere har undersøkt kosttilskudd, matvarer og tørket tang og tare. I noen av varene fant de hundre ganger mer jod enn øvre anbefalte grense.
Forskere ved Havforskningsinstituttet har nå undersøkt jodinnholdet i 96 forskjellige tang- og tareprodukter.
Produkter og mat som inneholder tang og tare blir stadig mer populært, og det blir stadig tilsatt i nye matvarer, som sjokolade, kaviar og kosttilskudd. Forskerne undersøkt jodinnholdet i produkter som er tilgjengelig på det norske markedet.
Resultatene viste at det var store variasjoner.
– For 54 av produktene vil kun én porsjon eller dose overstige det som er anbefalt grense for daglig inntak av jod, sier forsker Inger Aakre.
I produktene som var rene tang og tare- produkter, varierte jodinnholdet fra 128 mikrogram til 62 000 mikrogram i kun en porsjon. Til sammenligning er anbefalt daglig dose av jod på 150 mikrogram.
– Det vil si at man lett kan få i seg for mye jod dersom man bruker slike produkter i kostholdet sitt, sier Aakre.
Høye nivåer i kun én porsjon
Forskerne undersøkte 96 produkter. 43 var rene tang- og tareprodukter, og 39 var matvarer som inneholder tang og tare. I tillegg undersøkte de14 ulike kosttilskudd.
For matvarene som var tilsatt tang eller tare, varierte jodinnholdet i kun en porsjon fra 30 mikrogram til 25 000 mikrogram. For kosttilskuddene varierte nivåene fra 5 til 5600 mikrogram i en daglig dose.
Alle produktene ble kjøpt i butikker i Bergen og Oslo og fra norske nettbutikker.
– Jeg er overrasket over hvor mange ulike produkter vi fant, og det var nesten slik at vi måtte begrense oss. Det viser at slike produkter er i vinden nå, sier Aakre.
Det var artene fingertare, sukkertare, og kombu som inneholdt mest jod. Merkingen av jodinnhold og mengden tang og tare som var brukt i produktene, var mangelfull for mange av produktene.
– Flere produkter hadde passende innhold av jod, men det kan være vanskelig å finne frem til riktig produkt når merkingen er dårlig, sier Aakre.
Har undersøkt folk som spiser tare
Forskerne har også undersøkt hva som skjer med jodnivåene hos dem som spiser tang og tare-produkter.
Totalt 44 personer var med i studien, og de leverte urinprøver to ganger etter at de hadde spist et måltid med tang og tare. Alle brukte tang- og tareprodukter enten som krydder, i sushi, som snacks, siderett eller ingrediens i mat.
– Hele gruppen av deltakere hadde jodnivåer på over 1200 mikrogram per liter urin etter at de hadde spist et måltid som inneholdt tang og tare, forteller Aakre.
Verdens helseorganisasjon anbefaler at man ikke overskrider 300 mikrogram jod i urin.
Annonse
De mest populære produktene blant deltakerne i studien var sukkertare, butare, søl og purpurfjærhinne.
– Dette viser at det er lett å få i seg for mye jod i bare ett enkelt måltid, men samtidig gir måling av jod i urin kun et øyeblikksbilde. Det er ikke sikkert at de spiser tang og tare hver dag. Dette er også en liten studie, sier Aakre.
For mye eller for lite jod?
Jod er et næringsstoff som er viktig for kroppen. Tidligere studier har vist at mange, spesielt unge kvinner, har for lite jod.
Men samtidig er det heller ikke bra å få i seg for mye jod. Dersom vi får oss i for lite jod, kan det påvirke stoffskiftet vårt. Det samme skjer ved for mye jod.
Mattilsynet advarer også spesielt gravide, ammende, små barn og personer med sykdom i skjoldbruskkjertelen å være forsiktige med tang- og tareprodukter.
Forskerne har også undersøkt innholdet av tungmetaller og sporstoffer i tang- og tareproduktene. Resultatene fra det kommer senere.
Om jod
Jod er nødvendig for at kroppen skal lage thyroid-hormonene T3 og T4. Disse hormonene blir laget i skjoldbruskkjertelen og regulerer stoffskiftet gjennom hele livet.
Grunnstoffet er viktig for å regulere forbrenningen hos voksne, og er viktig for barns vekst og utvikling.
Mager fisk inneholder mest jod av matvarene i det norske kostholdet, men meieriprodukter bidrar likevel til mest jod i befolkningen.