Tirsdag legger leder Kristin Halvorsen og resten av Bioteknologirådet fram sine anbefalinger til en ny lov om genteknologi. (Foto: Lise Åserud / NTB scanpix)
Bioteknologirådet vil myke opp loven om genteknologi
Det er behov for en mer framtidsrettet lov om genteknologi, mener Bioteknologirådet.
Teknologisk utvikling og uklare oppfatninger rundt genmodifisert organismer (GMO) øker behovet for en gjennomgang av lovverket, mener rådet, som for ett år siden tok initiativ til en landsdekkende debatt om temaet.
Da ble hele Norge invitert til å komme med innspill til hvordan et nytt GMO-regelverk bør se ut. En tilsvarende «høringsrunde» har aldri tidligere vært gjennomført.
– Unik innsikt
– Innspillene har gitt en unik innsikt i hva en rekke ulike miljøer og enkeltpersoner tenker om GMO-teknologien, heter det i en pressemelding fra rådet.
Blant innspillene som løftes fram, er at genredigering og andre genteknologier kan bidra til et mer bærekraftig land- og havbruk og øke norsk konkurransekraft, samtidig som ansvaret for natur og miljø og forbrukernes tillit veier tungt.
Tirsdag vil Bioteknologirådet presentere sitt forslag til en ny GMO-regulering på et åpent møte på Litteraturhuset.
Mer fleksibilitet
Et samlet Bioteknologiråd mener det er viktig å ha en fremtidsrettet genteknologilov som sikrer tilstrekkelig fleksibilitet, samtidig som myndighetene beholder oversikt og kontroll.
Det kan blant annet gjøres gjennom å differensiere kravene til konsekvensutredning i større grad enn det som gjøres i dag. Kravene til slik konsekvensutredning bør økes i takt med risikoen, mener rådet.
Fakta om genteknologiloven
Innført i 1993.
Regulerer framstilling og bruk av levende genmodifiserte organismer (GMO), som planter, samt stoffer og produkter som inneholder eller består av slike.
Loven skal sikre at framstilling og bruk skjer på en etisk og samfunnsmessig forsvarlig måte i tråd med prinsippet om bærekraftig utvikling og uten fare for helse eller miljø.
Døde/prosesserte GMO (f.eks. til fôr og mat) reguleres av loven om matproduksjon og mattrygghet.
GMO som er forbudt i EU, er automatisk forbudt i Norge. Norge kan også legge ned forbud mot EU-godkjente GMO, på grunn av et varig unntak i EØS-avtalen.
Et samlet råd anbefaler også at myndighetene allerede nå klargjør og benytter de mulighetene som finnes innenfor dagens regelverk, for større fleksibilitet i behandlingen av søknader om utsetting av GMO.
I tillegg bør det opprettes et offentlig utvalg som kan utrede nærmere forslag til endringer i genteknologilovens bestemmelser om utsetting av genmodifiserte organismer, mener rådet.
Revolusjon
Rådet påpeker at ulike teknologier for genmodifisering har eksistert i over 30 år. Men de siste årene har det skjedd en rivende utvikling på området. Særlig har den nye teknologien for genredigering, CRISPR, vært revolusjonerende.
Lovene som regulerer feltet, ble imidlertid utformet tidlig på 1990-tallet og har ikke holdt tritt med den teknologiske utviklingen.
– Derfor er det økende debatt både i Norge, EU og resten av verden om hvordan genteknologi bør reguleres, blant annet om dagens regelverk er velegnet for forskning og utvikling av morgendagens produkter, skriver rådet i en pressemelding.
Tilspisset debatt
– Debatten har tilspisset seg ytterligere etter at EU-domstolen i sommer avgjorde at alle organismer fremstilt med genteknolog, i skal reguleres som GMO. Stadig flere ønsker nå en debatt om hvorvidt de nesten 30 år gamle bestemmelsene om GMO bør fornyes, heter det videre.
Et strengt lovverk har ført til at det kommer inn svært få søknader om bruk eller utsetting av genmodifiserte organismer, påpeker rådet.
I dag er kun fem typer genmodifiserte nelliker godkjent for import til Norge.
