25 millioner kroner per gram

Det dyreste produktet som selges fra Norge er et molekyl som ble oppdaget i torskelever. Prislappen er 25 millioner kroner per gram. Bioprospektering er lovende for fremtidig næringsutvikling i nordområdene.

Bioprospektering

Bioprospektering er letingen etter nye kjemikalier - i levende organismer - som kan ha medisinsk eller kommersiell nytteverdi. For investorer er dette knyttet til stor risiko, men det kan også gi massiv fortjeneste.

Det kostbare molekylet har det lange navnet Cod Uracil-DNA N-glycosylase, eller Cod UNG.

- Dette er et DNA-reparerende enzym fra torskelever, som brukes til genetisk diagnostikk og genetisk forskning, forklarer Professor Trond Jørgensen.

- Menneskelig DNA er som en spiraltrapp med fem milliarder trinn. Av og til kan disse trinnene lages feil, og enzymet Cod UNG oppdager disse feilene og setter inn et riktig trinn.

- Vi har slike reparasjonsenzymer i menneskekroppen også, men dette enzymet fra torskelever er mye mer effektivt, sier han.

Oppdaget i Tromsø

- Når man selger slike enzymer, selges de ikke i grams mengde som sådan, de selges ut fra hvor effektivt de arbeider. Siden dette molekylet er så aktivt, tilsvarer det en pris på 25 millioner kroner per gram, sier Jørgensen.

 

Molekylet Cod UNG ble oppdaget og er nøye studert av forskningsmiljøet ved Universitetet i Tromsø, og selges i dag av selskapet Biotec Pharmacon.

Jørgensen er leder for MabCent, Centre on Marine Bioactives and Drug Discovery ved Universitetet i Tromsø, som fikk status som Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) tidligere i år.

Tanken bak senteret er at forskningsmiljøer og forskningsaktivt næringsliv skal jobbe sammen om å styrke den næringsrettede forskningen i Norge

På molekyljakt

Det store miljøet bak MabCent skal samle inn, karakterisere og analysere alger, bakterier og marine smådyr fra Arktis. Målsettingen er å finne molekyler og gener som kan ha helsemessig betydning. Det kan være alt fra antibiotika til antioksidanter.

De nylig etablerte forskningslaboratoriene Marbank og Marbio vil ha det praktiske ansvaret for mye av den daglige virksomheten. MabCent skal offisielt i gang som SFI ved årsskiftet og vil omfatte 25-30 forskere. Miljøet er imidlertid allerede godt i gang med sitt arbeid.

"Epimeria loricata. Dette er et krepsdyr, eller en amfipode. Den er ca. 7-8 millimeter lang, og lever blant annet på bløtbunn i Barentshavet. Det er en vanlig art, men så langt vet vi ikke hvilke verdifulle molekyler den kanskje bærer på."
"Epimeria loricata. Dette er et krepsdyr, eller en amfipode. Den er ca. 7-8 millimeter lang, og lever blant annet på bløtbunn i Barentshavet. Det er en vanlig art, men så langt vet vi ikke hvilke verdifulle molekyler den kanskje bærer på."

Rundt 70 prosent av dagens legemidler har utgangspunkt i stoffer funnet i naturen. Med utgangspunkt i marine organismer fant MabCent - bare i løpet av oktober måned - hele 46 molekyler med antibakteriell virkning, 58 molekyler som virker mot kreftceller, 9 molekyler som stimulerte immunapparatet og 8 molekyler som undertrykte immunapparatet.

Kan det produseres?

- Når du begynner å analysere ting, så finner du veldig mye aktivitet, men det er en lang vei derfra til kommersielle produkter, sier Jørgensen.

- Vi må finne ut hva slags molekyler det er som står for aktiviteten - er det molekyler vi kjenner fra før, eller er de nye? Vi må finne ut hvordan de ser ut og hvilken struktur de har - er de karbohydrater, lipider, proteiner eller peptider?

- Deretter må vi se hvordan vi skal få tak i flere molekyler. Er det noe vi kan produsere - kjemisk eller i bakterier eller gjærceller?

- Vi finner mye interessante aktiviteter, så får fremtiden vise om det blir noe ut av det, sier Jørgensen.

3 000 arter

De siste 25 årene er det gjort en del marin bioprospektering i Tromsø, hvor den kommersielle og forskningsmessige verdien er vurdert. Selv om mange forskjellige stoffer er undersøkt, har man til sammen sett på mindre enn 15 organismer.

"Svamper på båtdekk. Disse svampene er ikke artsbestemt, men dette er en relativt vanlig art i Barentshavet."
"Svamper på båtdekk. Disse svampene er ikke artsbestemt, men dette er en relativt vanlig art i Barentshavet."

- Det gjelder arter som torsk, reker, noen havskjell, krabber og så videre, sier Jørgensen.

Potensialet er mye, mye større. Bare rundt Svalbard finnes det rundt 3 000 bunnsittende og ikke fastsittende arter.

- Det er veldig mange arter vi ikke vet noe om. Vi har studert noe av biologien for disse artene, men vi har ikke sett på dem i forbindelse med bioprospektering, sier Jørgensen.

Hvert dyr produserer mellom 10 000 og 50 000 molekyler - hvor mange som er interessante vet vi ikke, men forskerne kan analysere over 100 bioaktiviteter i hvert dyr. Det er med andre ord formidable oppgaver forskerne står overfor.

Ekstremofiler

Jørgensen forklarer at det finnes flere arter og større diversitet i områder som tropisk regnskog eller varmere havstrøk, men det som gjør organismene i nordlige havområder spesielle, er nettopp de ekstreme forholdene de lever under.

"Ophiura sarsi. Dette er en veldig vanlig slangestjerne langs kysten av Nord-Norge og i Barentshavet."
"Ophiura sarsi. Dette er en veldig vanlig slangestjerne langs kysten av Nord-Norge og i Barentshavet."

- Vi kaller dem ekstremofiler. Fordi de lever under ekstreme forhold har de også utviklet “ekstreme” molekyler, sier Jørgensen.

Molekyler som tåler høy temperatur er godt kjent i dag - for eksempel proteiner og enzymer som tåler opp mot 100 grader celsius. Disse stoffene er veldig høyt verdsatt og prissatt innen forskning og diagnostikk.

- Vi jobber i den andre enden, med molekyler som veldig sjelden ser temperaturer over fem grader celsius - da må molekylene se noe annerledes ut. Dette kan man utnyte kommersielt.

"Gammaridae. Denne lille saken tilhører en amfipodefamilie, men vi vet ikke helt hvilken. Den er 4-5 millimeter lang."
"Gammaridae. Denne lille saken tilhører en amfipodefamilie, men vi vet ikke helt hvilken. Den er 4-5 millimeter lang."

- Når organismen kommer fra kalde omgivelser, må molekylene være mer effektive fordi dyrene bruker lengre tid på å lage dem.

- Mange av organismene har eksistert i 500 millioner år, og er selektert for denne typen egenskaper, nemlig tilpasning til kalde omgivelser. Det gjør at man kan ha forventninger om å oppdage veldig mange spennende bioaktiviteter.

Næringsklynge i Nord-Norge

- Dette er et nytt felt på den måten at man ikke har tatt ut mye av potensialet, sier Jørgensen.

Anvendelsesområdene til molekylene strekker seg langt utenfor medisinen - for eksempel kan de være interessante for næringsmiddelindustrien. Også ved NTNU finnes det et miljø som jobber med marin bioprospektering.

Per i dag finnes det en næringsklynge i Nord-Norge med rundt 25 bedrifter med omtrent 400 ansatte til sammen, som driver med marin bioteknologi.

Flere av disse bedriftene har fått fødselshjelp gjennom det næringsrettede programmet MABIT, som finansierer næringsrettet forskning og utvikling innen marin bioteknologi i Nord-Norge.

Programmet støttes av Fiskeri- og kystdepartementet, Innovasjon Norge, Troms, Nordland og Finnmark fylkeskommune og Landsdelsutvalget.

- Vi har ressursene, vi har infrastrukturen, og vi har kunnskapen - resten er opp til oss selv, sier Jørgensen.

Lenker:

Biotec Pharmacon: Cod Uracil-DNA N-glycosylase (Cod UNG)
NorInnova: MABIT
Forskningsrådet: Bioprospektering på arktisk havbunn
Genetic engineering news: Blue Biotech Puts Norway on the Map
Universitetet i Tromsø: UiTø får presitsjefylt senter
Forskningsrådet: Unike muligheter for bioprospektering i Arktis

Powered by Labrador CMS