I dag vokser det skog på jordlappene. Men for tusenvis av år siden blandet urfolk i Amazonas trekull og matrester inn i jorda for å gjøre den mer fruktbar og dyrke den.
Endringene deres er fortsatt synlige i dag, som mørke flekker spredt rundt omkring inne i regnskogen. Denne jorda kalles rett og slett svart jord, terra preta på portugisisk.
Det er funnet slik jord som kan være 6000 år gammel. Men det begynte å bli særlig mye av den for rundt 2500 år siden. Urbefolkningen dyrket den i årtusener før europeerne kom.
Denne jorda er mer næringsrik enn annen jord i området, konkluderer en internasjonal gruppe forskere. Jordprøvene viste også en høyere PH-verdi.
Men hva med det som vokser opp av den svarte jorda?
Andre typer arter
Forskerne sammenlignet vekster i svart jord og annen jord.
De undersøkte mer enn 4000 trær, palmer og lianer fra 404 arter sør og øst i Amazonas.
Skogen som vokste på svart jord, hadde ikke flere arter. Men den hadde andre arter.
– Svart jord øker artsmangfoldet, en viktig faktor for regional bevaring av biologisk mangfold. Disse funnene framhever betydningen av den lille, langvarige arven etter førkolumbianske innbyggere for jordsmonnet og vegetasjonen i Amazonas, sier forsker Beatriz Marimon ved Universidade do Estado de Mato Grosso i Brasil i en pressemelding fra University of Exeter i England.
Forskerne tok prøver av jorda ned til 20 centimeter under bakken. Øverst er det et tydelig lag av svart jord.(Foto: Ben Hur Marimon Junior)
Spiselige planter
I begge typer skog var det nyttevekster som kan brukes til mat, medisin, byggverk eller fiber. Blant annet paranøtter, som vokser på store trær.
Men den svarte jorda sørget for litt flere spiselige planter, særlig i sør. Det kan skyldes at urfolk hadde dyrket jorda og høstet årlige avlinger der.
Urfolk brukte også skogen uten å dyrke jorda, ved å hjelpe nyttevekster med å vokse fram. Acaipalmen, som gir acaibær, er et slikt eksempel som forskere har pekt på tidligere.
Folk påvirket skogen på flere måter. I andre deler av Brasil, utenfor Amazonas, sørget de for eksempel for at trær spredde seg langt ut over sitt opprinnelige område ved å ta med seg frø rundt.
Noe av den svarte jorda blir igjen dyrket i dag av urbefolkningen i Brasil. Andre deler ligger gjemt dypt inne i skogen. Mange av disse områdene er truet av ulovlig hogst og branner, som er et stort problem for regnskogen. Kvegbøndenes intensive bruk bidrar til avskoging.
