Bartrærne som tilhører slekten med det underlige navnet apeskrekk (Araucaria), har vært viktige for urfolk i Sør-Amerika i hundrevis av år. Frøene fra konglene gir mat, men de lokker også til seg byttedyr som menneskene kan jakte på.
Også tømmer, ved og kvae fra arten paranafuru (Araucaria angustifolia) var ettertraktet blant dem som bodde sør i Brasil for tusen år siden. Treet sto så sentralt hos Jê-folket at det ble en del av religionen deres.
I dag dekker apeskrekkslekten deler av Brasil, Chile og Argentina. Men fem av de 19 artene er utrydningstruede. En av dem finnes faktisk noen steder i Norge. Frøene ble importert på 1800-tallet, ifølge Universitetet i Bergen.
En gang i tida este derimot skogen ut. Hvordan spredte den seg langt ut over sitt opprinnelige område?
Ved hjelp av menneskehender, konkluderer en internasjonal gruppe forskere.
Folk ble flere
Paranafuruen kunne bli 42 meter høy før i tida, men i dag stopper veksten som regel på rundt 18 meter. (Foto: Mark Robinson)
De tok prøver av jorda i det sørlige Brasil og brukte metoden karbondatering for å finne ut hvordan det sto til med veksten før.
Det viser seg at paranafuruen virkelig skjøt fart for mellom 1400 og 900 år siden. På den tida var klimaet tørt.
Så utvidelsen kan ikke skyldes våtere vær, slik mange tidligere har trodd. Dette var imidlertid tilfelle da skogen spredde seg for 3–4000 år siden, ifølge analysene.
Tidspunktet for den nyeste spredningen sammenfaller med at Jê-folket utvidet sine områder. På den tida ble de flere og utviklet mer komplekse samfunn.
Tok med seg frø
Forskerne har også sett på arkeologiske spor etter mennesker. De merket seg at der folk bodde, vokser trærne overalt. Alene vokser de bare i sørvendte skråninger, uansett værforhold.
Det kan bety at folket som flyttet tok med seg frøene og enten vernet om spirer, gjorde noe med jorda som bedret vekstvilkårene eller selv plantet trærne.
Men forskere har lenge diskutert om det var menneske eller natur som endret skogen, så resultatet blir nok møtt med enda mer debatt.
Helt sikkert er det uansett at det i våre dager er mennesker som endrer naturen. Svært mange av paranafuruene som har eksistert siden dinosaurenes tid har blitt hogget ned. Nå står de i fare for å forsvinne.
