Du finner dem både i veikanten i Longyearbyen og i de russiske bosetningene Pyramiden og Barentsburg, som lysende flekker i et ellers sparsomt landskap.

I en fersk studie har en gruppe forskere kartlagt fremmede planter på Svalbard. Resultatene levner ingen tvil – disse fremmede plantene vokser utelukkende i områder med menneskelig aktivitet, hovedsakelig der hvor det tidligere har blitt drevet landbruk og husdyrhold.

I alt fant forskerne 36 plantearter som ikke hører hjemme på Svalbard.

– En stor del av de fremmede plantene vi fant har tradisjonelt fulgt med import av høy og halm til husdyr, og noen har blitt med i importert jord. Men frø og insekter som skjuler seg i borrelåser, under skosåler, på sekker og turutstyr er et økende problem, sier Jesamine Bartlett, forsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Kan true biologisk mangfold

Fremmede arter er en av de største truslene mot det biologiske mangfoldet globalt og særlig i Arktis hvor miljøet er spesielt sårbart. Økende menneskelig aktivitet kombinert med et varmere klima øker sannsynligheten både for introduksjon og etablering av fremmede plantearter.

I økosystem med få arter skal det nemlig mindre til før en innført art konkurrerer med lokale om en plass i næringskjeden – og utgjør en trussel mot stedegne arter.

Selv om mange planter fra fastlandet ikke tåler vintrene i Arktis, kan de få fotfeste i et varmere klima. Derfor er det viktig å få en oversikt over situasjonen.

– Dette er den mest omfattende kartleggingen som hittil er gjort av fremmede karplanter på Svalbard. I tillegg har vi utviklet en systematisk overvåkingsmetodikk for å overvåke fremmede plantearter i Arktis, sier Virve Ravolainen, forsker ved Norsk Polarinstitutt.

Grundig kartlegging

Forskerne har gått grundig til verks og kartlagt flere bosettinger og fuglefjell med både lupe og drone.

Selv om plantelivet på Svalbard har vært studert i nesten et århundre, har det hittil manglet metoder for å systematisk kartlegge fremmede planter.

– I denne studien har vi satt et slags nullpunkt og kartlagt omfanget i dag – et viktig kunnskapsgrunnlag for myndighetene som forvalter plantelivet i Arktis. Ved å repetere feltundersøkelsen med jevne mellomrom kan vi fange opp etableringer av nye arter og utviklingen til de som allerede finnes, forklarer Kristine Bakke Westergaard, forsker i NINA.

Det kan ta flere tiår før man ser resultatene av introduserte arter, så det er vanskelig å spå om de vil ha en avgjørende betydning for økosystemet. Men forskerne ser ingen grunn til å vente på konsekvensene.

– Våre undersøkelser viser at vi fortsatt har en mulighet til å rydde opp – før artene blir for mange og sprer seg for langt, sier Bakke Westergaard.

Sysselmannens innsats for å fjerne hundekjeks i Barentsburg, en plante som ikke hører hjemme på Svalbard, bekrefter at det er mulig.

Forskerne fant ingen tegn til hundekjeks i sine undersøkelser og kan slå fast at miljømyndighetenes tiltak har vært vellykket.

Reise til Svalbard? Sjekk bagasjen for blindpassasjerer!

Drømmen om arktiske eventyr fører tusenvis av mennesker ut i den ville naturen. I dag er det ingen tiltak for å hindre at blindpassasjerer blir med til Arktis, så folk som reiser dit, må selv finne ut hvordan de skal unngå å bli en del av problemet.

I kampanjene Stop Arctic Aliens og Polar Alien Hunters har forskere, reiselivsnæringen og forvaltningen derfor gått sammen for å informere folk om hva de bør gjøre før de reiser til Arktis og Antarktis.

Referanse:

Jesamine C. Bartlett mfl.: Moving out of town? The status of alien plants in high‐Arctic Svalbard, and a method for monitoring of alien flora in high‐risk, polar environments. Ecological Solutions and Evidence, 2021. Doi.org/10.1002/2688-8319.12056

Artikkelen er produsert og finansiert av NINA

Norsk institutt for naturforskning er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk institutt for naturforskning?

• 

  Hvor tar fjellrevene veien etter at de er satt ut i det fri?

• 

  Slik kan vi hindre tap av genetisk mangfold

• 

  Årets jervekull blir født allerede nå

• 

  Slik hindrer forskerne innavl hos fjellreven

• 

  Hold deg fast: Dette er gelebringebær­godterisopp

• 

  Bruker dyrene viltoverganger eller er det bortkastede penger?

Les flere artikler fra NINA her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER