Nær halvparten av elvene var for forurenset

En kartlegging av 47 elvestasjoner i Indre Oslofjord viser at halvparten får godkjentstempel. Nær halvparten har imidlertid ikke god nok kvalitet.

Publisert
Oversikt over miljøtilstand på stasjonene ut fra prøvetakingen 2013. (Foto: (Grafikk: Kahle & Wickham/R Core Team))
Oversikt over miljøtilstand på stasjonene ut fra prøvetakingen 2013. (Foto: (Grafikk: Kahle & Wickham/R Core Team))

EUs vanndirektiv

Rammedirektivet for vann skal bidra til å bevare, beskytte og forbedre vannforekomstene og vannmiljøet og sikre en bærekraftig bruk av vannressursene.

Forvaltningen skal baseres på miljømål som er definert i forhold til både kjemiske og økologiske parametere.

Siktemålet er å opprettholde/oppnå såkalt “god tilstand” i alle vannforekomster innen 2015.

Direktivet omfatter alt ferskvann, grunnvann og kystvann ut til én nautisk mil utenfor grunnlinjen.

Landet skal deles inn i nedbørfeltdistrikter som ivaretar hele nedbørfelt med tilhørende kystsoner.

Småkryp som lever på elvebunnen kan avsløre hvilken økologisk tilstand elvene er i, og dermed hvor forurenset den er. 

I 2013 undersøkte forskere ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA) den økologiske tilstanden utfra bunndyrsamfunn på 47 elvestasjoner i Akershus, Buskerud, Oslo og Vestfold, alle lokalisert i Vannområde Indre Oslofjord vest, og resultatene er nå klare. 

Halvparten oppnår målet

Kartleggingen viser at omkring halvparten (51 prosent) av de undersøkte elvene viste god eller svært god økologisk tilstand.

Det vil si at de oppfylte miljømålet, som sier at tilstanden skal være “god”. Alt under god tilstand er ikke bra, ifølge forskerne.

Litt over en tredjedel (34 prosent) hadde moderat tilstand, mens de resterende elvestasjonene (15 prosent) hadde dårlig eller svært dårlig tilstand.

Her er oversikten over hvilke elver som kommer best og dårligst ut: 

  • Svært god: Isielva ovenfor Oslo og bekker fra Steintjern/Dælivannet samt Øvre Akerselva.
  • God: Neselva, Sagenelva m/bekkefelt, Filtvetelva, Sætreelva, Follestadbekken, Skithegga nedre, Fjellstrand, Verkenselva, Nedre Akerselva, Lysakerelva, Øverlandselva, Lomma (Lommedalselva) og Nedre del av Heggelielva - Langelielva og hele Sørkedalselva.
  • Moderat: Tofteelva, bekker til Hallangspollen, Fagerstrand, Verkenselva, Skithegga Asker, Nedre Akerselva, Neselva, Sandvikselva og Dælibekken.
  • Dårlig: Skjøttelvik, Knatvoll bekkefelt, Åroselva og Bøbekken, Nærsnes-Båtsø.
  • Svært dårlig: Nadderudbekken og Skithegga, øvre.

Grunnen til at forskerne vurderer disse elvene er for at vi innbyggere skal føle oss sikre på at elvene vi bader, fisker og bruker til rekreasjon er rene. Dette er regulert i EUs vanndirektiv, som skal bidra til å bevare, beskytte og forbedre vannforekomstene og vannmiljøet og sikre en bærekraftig bruk av vannressursene.

Bunndyr som avslører forurensing

Det er altså småkryp på elvebunnen som hjelper til med å avdekke tilstanden i elvene, såkalte bunndyr.

Bunndyr er betegnelsen på forskjellige smådyr som lever hele eller deler av livet på bunnen av elver og innsjøer. Dette er først og fremst insekter, men omfatter også mark, igler, snegler, muslinger, små krepsdyr og vannmidd.

 (Foto: (Grafikk: NIVA))
(Foto: (Grafikk: NIVA))

Bunndyr er derfor en svært mangeartet gruppe av organismer med ulike krav til miljøet, som i lang tid har vært brukt til å vurdere vannkvalitet og forurensningstilstand i vassdrag.

Selve vurderingen av forurensingsbelastningen og den økologisk tilstanden baseres på ASPT-indeksen (Average Score Per Taxon). Denne indeksen gir gjennomsnittlig forurensningstoleranse for familiene i bunndyrsamfunnet.

ASPT-verdiene for hver stasjon vurderes så opp mot den generelle referanseverdien for vanntypen.

Forholdet mellom målt ASPT-verdi og referanseverdi kalles EQR (Ecological Quality Ratio), og for å sammenligne alle målingene på én skala brukes normalisert EQR (nEQR). Det er denne som brukes for å klassifisere økologisk tilstand.

Mange arter tyder på god tilstand

- Ytre påvirkninger, som for eksempel store tilførsler av uorganisk finpartikulært materiale, organiske forbindelser, næringssalter og giftige forbindelser vil kunne endre bunndyrsamfunnenes oppbygning, forklarer Jonas Persson, forsker i NIVA.

Resultatet er et bunndyrsamfunn med mindre mangfold, dominert av en eller noen få dyregrupper som ofte har fått økt tetthet.

Mangfold av bunndyr brukes som et mål på et økosystems helsetilstand. Bunndyr er viktige for stoffomsetningen i vann, og kan deles inn i grupper etter hvilken økologisk funksjon de har.

Noen bryter ned dødt organisk materiale, andre filtrerer ut næringsemner som kommer drivende med strømmen, og noen spiser av alger som vokser på steiner.

- I et upåvirket samfunn av bunndyr finnes det flere arter som fyller samme økologisk funksjon, og i så måte trenger ikke en liten reduksjon i mangfoldet å bety så mye, sier NIVA-forsker Tor Erik Eriksen.

Forurensing påvirker mangfoldet

 (Foto: NIVA)
(Foto: NIVA)

- Men mange bunndyr har en livshistorie som medfører en såkalt terrestrisk paringsperiode, hvilket betyr at de for en periode forlater vassdraget. Et mangfoldig samfunn av bunndyr sikrer derfor at det hele tiden er flere arter til stede som kan nyttiggjøre seg de næringsstoffene som finnes i vassdraget og sikrer en høy stoffomsetning.

En høy stoffomsetning gir videre en høy produksjon av næring til andre dyr i økosystemet, som fisk, fugl og amfibier.

- Når en elv blir tilstrekkelig forurenset, forventes det av mangfoldet avtar og dette medfører at økosystemets kapasitet til å omdanne næringsstoffer også avtar, sier Eriksen.

Tiltak for god tilstand

Miljømålet er altså at alle elver skal ha god økologisk tilstand. 

Derfor må det nå settes i verk tiltak i elvene som nå ikke oppfyller miljømålene.

Det er ifølge forskerne ikke bestemt hvilke tiltak som må til i elvene som nå er vurdert. Det kreves egne vurderinger for dette. Det kan for eksempel dreie seg om kalking, redusere mengden næringsstoffer eller forurensing som går ned i elven, gjenopprette mer naturlige elveløp eller redusere mengden finpartikulært material som går ut i elven. 

Nadderudbekken er langt fra å oppfylle forskernes krav til god miljøkvalitet og må renses. (Foto: Jonas Persson, NIVA)
Nadderudbekken er langt fra å oppfylle forskernes krav til god miljøkvalitet og må renses. (Foto: Jonas Persson, NIVA)

- At for eksempel vannet som ender opp i Nadderudbekken, som lukter kloakk, sannsynlig trenger bedre rensing er ganske klart, påpeker Jonas Persson, forsker ved NIVA.

Referanse:

Persson, J., Bækken, T. & Eriksen, T.E. (2014) Økologisk tilstandsklassifisering av elveforekomster ved bruk av bunndyr i Vannområde Indre Oslofjord Vest 2013. NIVA-rapport 6683-2014