Denne artikkelen er produsert og finansiert av NILU - Norsk institutt for luftforskning - les mer.
PFOS-konsentrasjonen i gråtrostegg fra den gamle søppelfyllinga på Grønmo er mer enn ti ganger høyere enn gjennomsnittet av de andre gråtrosteggene forskerne analyserte.(Illustrasjonsfoto: Eldbjørg Heimstad / NILU)
Dyrene i Oslo røper hvilke miljøgifter vi lever med
Rødrev, rotter, meitemark, gråtrost, spurvehauk og kattugle lever i og rundt Oslo. Dyrene blir påvirket av alt vi mennesker eier, spiser og gjør.
Hvert år siden 2012 har forskere samlet inn og undersøkt miljøgifter i en rekke ulike prøver fra flere forskjellige dyr som lever i og rundt Oslo.
Forskerne leter etter ulike miljøgifter. De ser etter giftige metaller som bly. De leter etter flammehemmere, kjemiske stoffer som gjør produkter mindre brannfarlige, men som samtidig kan gi alvorlige skader på både mennesker og miljø.
Forskerne ser også etter syntetiske PFAS-stoffer. Disse er bra for å avvise vann og fett, men brytes svært langsomt ned i naturen, hoper seg opp i kroppen og kan være helseskadelige.
Prøveresultatene forteller hva dyrene får i seg, som et direkte resultat av hvordan vi mennesker påvirker naturen og miljøet i byen vi bor i.
– Vi vet faktisk mindre om miljøgifter i dyra som lever på landjorda enn vi vet om miljøgifter i økosystemene i havet, forteller forskningsdirektør og miljøkjemiker Eldbjørg Heimstad ved NILU – Norsk institutt for luftforskning.
Vet lite om dyr i byer
Den svake kunnskapen var nettopp bakgrunnen for at Miljødirektoratet i sin tid startet opp dette overvåkningsprogrammet med fokus på dyr i byer.
Og det er Miljødirektoratet som har gitt forskere oppdraget. De som er med foruten NILU er Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Norsk institutt for vannforskning (NIVA).
Forskernes funn er viktig informasjon for Miljødirektoratet. Datagrunnlaget benyttes i nasjonal sammenheng, men inngår også i internasjonale miljøgiftreguleringer som REACH og Stockholmkonvensjonen.
Forskningsdirektør Eldbjørg Heimstad (t.v.) og seniorforsker Dorte Herzke finner en lang rekke ulike miljøgifter i prøver tatt av dyr som lever i og rundt Oslo.(Foto: Linda Hanssen / NILU)
Gamle synder
Oslo er Norges største by, med både tettbebyggelse, industri og skogområder innenfor bygrensa. Dermed må forskerne ta prøver av både jord, luft og dyr fra industri- og boligområder, parker, skiarenaer, vannrenseanlegg og tidligere søppelfyllinger for å få et godt bilde av situasjonen.
Prøvene analyseres for et hundretall av miljøgifter. Stoffene blir delt i ulike grupper: Metaller, PCB, PBDE, klorerte parafiner, PFAS, pesticider og en rekke andre betegnelser på miljøgifter.
Forskerne sammenlignet nivåer av forurensing for hver stoffgruppe på tvers av arter og steder. Så må de finne ut mer. Hvilke stoffgrupper er det mest av i de ulike prøvene og artene? Hvor kommer forurensningen fra?
Seniorforsker Dorte Herzke forteller at både nivåer og hvilke miljøgifter de finner, varierer stort fra sted til sted. Nær søppelfyllingen Grønmo fant de at PFOS-konsentrasjonen i gråtrost er mer enn ti ganger høyere enn gjennomsnittet av de andre gråtrosteggene.
PFOS (perfluoroktan-sulfonat) inngår i produksjonen av blant annet skismøring, kosmetikk, gardiner, sportstøy og brannskum. Slike syntetiske stoff slippes ut i naturen og gjør skade.
– Vi fant den høyeste konsentrasjonen av PFAS i form av PFOS i gråtrostegg fra Grønmo, meitemark fra Alnabru og i rottelever generelt. Dette har vi sett gjennom flere år. Siden Grønmo er en gammel søppelfylling, og Alnabru et industriområde, er ikke det så overraskende. Våre gamle synder påvirker fortsatt miljøet rundt oss, sier hun.
Hvor kommer miljøgiftene fra?
Alle rottene med svært høye PFOS-konsentrasjoner i seg er vanskeligere å knytte til en enkelt kilde. Mest sannsynlig betyr det at det finnes flere andre plasser i byen med PFAS-forurensning. Men er det sikkert at dyrene får i seg miljøgiftene der de fanges?
Annonse
– Biologene ved NINA har forklart at dyrene mest sannsynlig får i seg stoffene lokalt, sier Herzke.
Hun forklarer dette med at fugl jo kan bevege seg over lange avstander, men at spesielt mindre fugler forbrenner det de spiser svært raskt. Dermed er sjansen stor for at miljøgiftene i eggene deres er inntatt nær reirene.
Likevel er det ikke alltid like lett å vite akkurat hva som har skjedd.
Når forskerne finner rottegift i rev, vet de ikke om reven har spist giftig åte eller om den har spist forgiftede rotter som dermed er syke og lettere å fange.
Dette kalles sekundær forgiftning. Det kan også forekomme som bly i rovdyr og -fugl. Har de fått i seg blyet direkte? Har de spist andre dyr eller åtsler som inneholder blyhagl?
Solkrem og såpe svever av sted
Heimstad forteller at luftprøvene skiller seg ut. De viser andre nivåer av noen av miljøgiftene i luftprøvene enn i prøvene fra dyr, jord og vann.
Hun trekker fram siloksaner, en gruppe miljøgifter som brukes mye i såkalte personlige pleieprodukter, som sjampo, solkrem, såpe og fuktighetskremer. Siloksaner er flyktige og fordamper lett.
– Når du dusjer følger stoffene med avløpsvannet ut. Vi finner dem igjen i luftprøver fra VEAS, Norges største vannrenseanlegg. De dukker også opp i luftprøvene vi tok i Slottsparken i Oslo, forteller hun.
Lufta kan altså fortelle oss noe om hvilke stoffer vi som lever i byen, omgir oss med. Samtidig finner forskerne mange andre stoffer som er mindre flyktige, som ikke brytes lett ned, og som både dyrene og vi tar opp i oss via først og fremst maten vi spiser.
I de fleste prøvene fra dyrene ser forskerne at det er de velkjente miljøgiftene PFAS og PCB som dominerer.
I dag er PCB forbudt å bruke. Men lenge ble stoffene brukt i elektrisk utstyr, i bygningsmaterialer, i fugemasse og maling. Selv om det meste er fjernet, så lekker det fortsatt PCB ut i miljøet.
Annonse
Unik overvåkning
Foreløpig finnes det ikke noe tilsvarende overvåkningsprogram i regi av andre land. Det har blitt gjort enkeltstudier, men det spesielle med dette norske programmet er at det tas gjentatte prøver med samme utforming over mange år.
Denne forskingen gir en unik innsikt i utviklingen over tid, samtidig som det er rom for å følge opp interessante funn og utvide hvis nødvendig.
– Å undersøke lokal forurensning er viktig. Ikke bare røper det gamle synder, det avslører nye, sier Eldbjørg Heimstad.
Mange folk og dyr
De neste fire årene skal forskerne utvide programmet med prøvetaking på nye stoffer og steder, som i Marka-sonen rundt Oslo. De skal også undersøke nye arter.
Både rådyr, bier, humler, snegler, rovedderkopper og rognetrær står på lista.
For dyrene i hovedstaden lever i nær kontakt med menneskene som bor der – og alt de lager, slipper ut og kaster. Stoffene som miljøforskerne finner i Oslo-dyrene forekommer sjelden naturlig i miljøet.
– Vi forsker på dyr og miljø. Vi kan ikke si noe sikkert om hva funnene våre betyr for mennesker, men det er sannsynlig at de kan fungere som en indikator for hva vi kan forvente å finne i folk. Kanskje vi bør tenke litt mer på det? Og på det faktum at det er vårt ansvar og vår plikt å vite hvilke kjemikalier vi slipper ut – og slippe ut så lite som mulig av dem – til det nærmiljøet vi og dyra i byen er en del av, sier Dorte Herzke.
