Det kan vera vanskeleg å spå korleis klimaendringar påverkar artsmangfald. Ny forsking frå Universitetet i Bergen kan gjera det lettare å seia noko meir sikkert om framtidsnaturen.

Fleire feltstudier dokumenterer korleis endringar i temperaturar og nedbør kan endra mangfaldet av artar i naturen. Likevel viser desse funna ofte at grad av endring varierer mellom dei forskjellige feltområda.

– Vi er jo opptatte av korleis naturen og økosystema reagerer på klima og miljøendringar. Men svara vi får er ofte at «det spørst». Den same klimaendringa kan ha heilt forskjellig effekt i Arktis og ved ekvator - eller på Vestlandet eller Austlandet, forklarer professor og planteøkolog Vigdis Vandvik.

Ho er hovudforfattaren for ein artikkel publisert i det vitskaplege tidsskriftet The Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS).

Flytta grasmatter rundt om i landet

Forskarane skar ut over 250 små stykker torv frå marka, i firkantar på 25 ganger 25 centimeter. Desse små torvstykkene med gras på blei planta ut på 12 ulike stadar rundt om i landet, i fleire runder. Slik kunne dei eksperimentere systematisk.

Forskarane fekk sjå korleis dei små delane av natur utvikla seg, alt etter om dei blei plassert 500, 850 eller 1200 meter over havet, på steder som våte Voss i vest til tørre Vestre Slidre i øst.

Ved å overføre komplette grasmarker i tråd med dei regionale klimamodellane, kunne forskarane spora korleis forholdet mellom artane endra seg i tråd med endra klimaforhold.

– Interessant nok spelar både mosar og framande artar ei nøkkelrolle. Eit varmare klima gjer at nye varmekjære artar kan spre seg i fjellet. Desse har mykje større negativ effekt på fjellartane enn klima i seg sjølv. Men mosane i fjellet kan utestenga dei framande artane - og hjelpa fjellplanter til å overleve klimaendringane. Nokre små superheltar der, altså, seier planteøkologen.

I dei tre ulike høgdene på fjellet blei grasmattene utsett for forskjellige temperaturar, då lufttemperaturen minkar med cirka ei halv grad per 100 meter høgde over havet.

Grasmattene som blei flytta rundt 400 høgdemeter nedover, fekk vokse i eit klima som var rundt to grader varmare. Nokre firkanter blei flytta vestover, mot eit mykje våtare klima.

Andre fekk det både våtare og varmare, slik klimaet i Noreg blir våtare og varmare.

– Vi undersøkjer altså korleis plantar og plantesamfunn reagerer på framtidsklima. Samtidig ser vi kva dei nye naboane framtidsklimaet vil bringe, fordi vi flyttar vegetasjonen til ein ny stad som jo har litt andre artar til stades. Med klimaenrdingane vil lavlandsplanter flytte seg oppover, og kystplanter flytte seg innover i fjordane, seier Vigdis Vandvik.

Planter reagerer på konkurranse

Forskarane visar korleis desse komplekse reaksjonane på klimaendringar kan gjerast enklare gjennom eksperiment.

– Vår forsking hjelper oss til å forstå kvifor og korleis det er slik. Enkelt sagt handlar det om at naturen ser verda gjennom litt andre briller enn oss. Planter har ikkje termometer, og dei responderer ikkje lineært på grader celsius eller millimeter nedbør, seier professoren.

Ved å skalere klima og klimaendringane etter dei faktorane plantene faktisk reagerer på, kan forskarane forenkla svært komplekse mønster, forstå mekanismar og spå betre om framtida.

– Ved å ta plantene sitt perspektiv på klimaendringane fann vi at fjellengene våre, frå Voss til Vestre Slidre, responderer på klimaendringar – men det er ikkje temperatur eller nedbør i seg sjølv som er årsaken. Det er indirekte effektar, gjennom endringar i konkurranseforhold mellom artane, som styrer dei mønstra vi ser i naturen, forklarar Vandvik.

Ved å ta desse nye plantenaboane inn i modellar for klimaanalysar fekk forskarane svar på mykje som var uklårt.

– Det tolkar vi slik at klimaendringane ikkje nødvendigvis påverkar plantene direkte, men gjennom effektar av dei nye naboane. Plantene reagerer altså ikkje direkte på grader celsius eller millimeter nedbør, men på endringar i konkurranseforhold mellom artar, seier ho.

Det er altså dei nye, konkurransesterke artane frå lavlandet som er det største problemet for fjellplantene, ikkje temperatur.

– Det er nyttig å vite, fordi det kan hjelpe oss til å komme opp med løsninger og redninger for fjellplantene. Det er nemlig andre ting som påvirker konkurranseforholdene. Beitedyr, for eksempel. Kan vi justere beitetrykket slik at vi oppveier noen av de negative effektene av klimaendringene? Vi har prosjekter som undersøker dette også, forklarar Vandvik.

Neste steg er tatt

– Vi er alt no i gang med neste steg. Vi skal sjå på kva som gjer at somme fjellartar er meir sårbare enn andre for desse nye naboane, og vi skal rekne på kor lang tid det tar før fjellplanter forsvinn.

Dei er óg i gang med eit felteksperiment der låglandsplanter med dei snillaste og slemmaste eigenskapane flyttast opp i fjellet.

– Då kan vi studere i detalj kvifor fjellplanter ikkje kan leve med dei nye naboane sine, seier Vandvik.

Referanse:

Vigdis Vandvik mfl: Biotic rescaling reveals importance of species interactions for variation in biodiversity responses to climate change, PNAS, 2020. https://doi.org/10.1073/pnas.2003377117

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen

Universitetet i Bergen er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra UiB:

• 

  Derfor kan det være lovlig å drepe sivile i krig

• 

  – En lege som selv har erfart sykdom og sorg, vet noe om lidelse og sårbarhet

• 

  Mer farlig åreforkalkning i kransarteriene hos menn enn hos kvinner

• 

  Mindre røyking under pandemien

• 

  Flere dør av hjerte- og karsykdommer mange år etter kompliserte svangerskap

• 

  – Det har ikke blitt større politisk avstand mellom kjønnene

Les flere artikler fra Universitetet i Bergen her.