Når ville dyr ikke kan flykte fra oss i rom, hender det de rømmer i tid, ifølge en ny studie. (Foto: Mark Bridger, Shutterstock / NTB scanpix)
Når ville dyr ikke kan flykte fra oss i rom, hender det de rømmer i tid, ifølge en ny studie. (Foto: Mark Bridger, Shutterstock / NTB scanpix)

Vi skremmer dyr inn i natta

Når ville pattedyr ikke kan rømme til mer uforstyrrede områder, søker de tilflukt i mørket. Det er ikke alltid så bra.

Published

Tre firedeler av jordas overflate er endret av menneskelig aktivitet, ifølge en studie fra 2016. Så hva skjer med ville dyr i disse områdene?

Noen har muligheten til å flytte til mindre folksomme steder. Men mange dyr er pent nødt til å leve med oss. Og nå konkluderer altså en ny undersøkelse med at disse dyra har funnet en annen måte å stikke seg unna: de flykter ikke i rom, men i tid.

Kaitlyn M. Gaynor og kollegaene hennes ved Universitu of California, Berkeley, har gått igjennom data fra 76 tidligere studier av 62 ulike pattedyr. Så har de sammenlignet oppførselen til de samme artene i områder med lite og mye menneskelig aktivitet.

Resultatene viser at dyr på steder med mye menneskelige forstyrrelser, har en tendens til å trekke mer av sin egen aktivitet inn i nattetimene.

Men er det noe problem, da?

Forstyrrelser og konflikter

Ja, potensielt, ifølge Ana Benítez-López, som kommenterer de nye resultatene i Science.

For når dyr begynner å endre vanene sine, får det konsekvenser for balansen i økosystemet.

Når byttedyr blir mer aktive om natta, unngår de kanskje møter med mennesker. Men de blir mer utsatt overfor nattaktive rovdyr. Kanskje må de bruke mer krefter og tid på å unngå rovdyr, og dermed mindre på å spise eller pare seg.

Det kan også blir trøbbel hvis dagaktive rovdyr begynner å legge jakta til natta. Da kommer de kanskje mer i konflikt med de nattaktive rovdyra. Det er vanlig at rovdyr nettopp kan unngå farlige sammenstøt ved å bruke området på ulikt tidspunkt.

Balansen kan også endres ved at noen arter er mindre plaget av menneskelig nærvær. De kan fortsette å utnytte dagen, mens de andre trenger seg sammen i natta. Dette favoriserer noen arter over andre.

Usynlige problemer

Gaynors undersøkelse er viktig og kommer i rett tid, skriver Benítez-López.

Hun mener imidlertid at vi trenger mye mer kunnskap om hvordan menneskelig aktivitet påvirker ville pattedyr.

For vi kan ha en negativ virkning selv dyra som ikke har endret levemønsteret sitt. For eksempel ved at vi gir dem høyere puls og kronisk aktivering av stress-systemene i kroppen. Det kan igjen forstyrre dyras immunsystem og fruktbarhet.

Vi må gjøre flere undersøkelser som ser etter endringer både i adferden, fysiologien, bestanden og den evolusjonsmessige utviklingen hos ulike arter, skriver Benítez-López.

Med mer kunnskap om dette, blir det lettere å lage gode strategier for å ta vare på de ville dyra som lever og beveger seg i de samme områdene som oss.

Referanse:

K. M. Gaynor, C. E. Hojnowski, N. H. Carter, J. S. Brashares, The influence of human disturbance on wildlife nocturnality, Science, juni 2018. Sammendrag.

A. Benítez-López, Animals feel safer from humans in the dark, Science, juni 2018. Sammendrag.