Tre firedeler av jordas overflate er endret av menneskelig aktivitet, ifølge en studie fra 2016. Så hva skjer med ville dyr i disse områdene?

• Les mer: Ville dyr beveger seg mindre i nærheten av mennesker

Noen har muligheten til å flytte til mindre folksomme steder. Men mange dyr er pent nødt til å leve med oss. Og nå konkluderer altså en ny undersøkelse med at disse dyra har funnet en annen måte å stikke seg unna: de flykter ikke i rom, men i tid.

• Les også denne saken fra NMBU: Bjørnen dropper frokosten for å unngå jegere

Kaitlyn M. Gaynor og kollegaene hennes ved Universitu of California, Berkeley, har gått igjennom data fra 76 tidligere studier av 62 ulike pattedyr. Så har de sammenlignet oppførselen til de samme artene i områder med lite og mye menneskelig aktivitet.

Resultatene viser at dyr på steder med mye menneskelige forstyrrelser, har en tendens til å trekke mer av sin egen aktivitet inn i nattetimene.

Men er det noe problem, da?

Forstyrrelser og konflikter

Ja, potensielt, ifølge Ana Benítez-López, som kommenterer de nye resultatene i Science.

For når dyr begynner å endre vanene sine, får det konsekvenser for balansen i økosystemet.

Når byttedyr blir mer aktive om natta, unngår de kanskje møter med mennesker. Men de blir mer utsatt overfor nattaktive rovdyr. Kanskje må de bruke mer krefter og tid på å unngå rovdyr, og dermed mindre på å spise eller pare seg.

• Les mer i denne saken fra NMBU: Jakt gjør bjørnunger til mammadalter

Det kan også blir trøbbel hvis dagaktive rovdyr begynner å legge jakta til natta. Da kommer de kanskje mer i konflikt med de nattaktive rovdyra. Det er vanlig at rovdyr nettopp kan unngå farlige sammenstøt ved å bruke området på ulikt tidspunkt.

Balansen kan også endres ved at noen arter er mindre plaget av menneskelig nærvær. De kan fortsette å utnytte dagen, mens de andre trenger seg sammen i natta. Dette favoriserer noen arter over andre.

Usynlige problemer

Gaynors undersøkelse er viktig og kommer i rett tid, skriver Benítez-López.

Hun mener imidlertid at vi trenger mye mer kunnskap om hvordan menneskelig aktivitet påvirker ville pattedyr.

• Les også: Har dyr personlighet?

For vi kan ha en negativ virkning selv dyra som ikke har endret levemønsteret sitt. For eksempel ved at vi gir dem høyere puls og kronisk aktivering av stress-systemene i kroppen. Det kan igjen forstyrre dyras immunsystem og fruktbarhet.

Vi må gjøre flere undersøkelser som ser etter endringer både i adferden, fysiologien, bestanden og den evolusjonsmessige utviklingen hos ulike arter, skriver Benítez-López.

• Les mer: Slik påvirker byene evolusjonen

Med mer kunnskap om dette, blir det lettere å lage gode strategier for å ta vare på de ville dyra som lever og beveger seg i de samme områdene som oss.

Referanse:

K. M. Gaynor, C. E. Hojnowski, N. H. Carter, J. S. Brashares, The influence of human disturbance on wildlife nocturnality, Science, juni 2018. Sammendrag.

A. Benítez-López, Animals feel safer from humans in the dark, Science, juni 2018. Sammendrag.

Les også:

Vi tvinger fram evolusjon i ekspressfart

Mennesket har ofte en finger med i spillet når andre arter utvikler seg. – Det foregår evolusjon rundt oss hele tiden, sier forsker.