- Homofile bra for flokken

Forskere spekulerer i om mannlig homofili kan gi mennesker noen evolusjonære fordeler, og finner tegn til det på Samoa.

"Ifølge ny forskning kan det å ha noen homofile menn i flokken øke flokkens totale sjanse for overlevelse. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)"
"Ifølge ny forskning kan det å ha noen homofile menn i flokken øke flokkens totale sjanse for overlevelse. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)"

Fra et evolusjonært og biologisk ståsted er det særlig ett aspekt ved homofili som virker ulogisk. Det finnes nemlig tegn til at homofili er arvelig, men homofile får jo færre barn enn andre. Hvorfor finnes da legningen fortsatt?

For å prøve å forklare dette fremmet den amerikanske biologen Edward O. Wilson i 1975 den omstridte kin selection hypothesis, eller hypotesen om slektningsseleksjon. 

To forskere mener nå å ha funnet bevis for teorien blant fa’afafinene på Samoa.

Veie opp for barnløshet

Hypotesen om slektningsseleksjon handler om at de biologiske egenskapene som gjør noen menn homofile bare kan overleve i en populasjon over tid dersom det finnes noen indirekte fordeler som veier opp mot at de ikke får barn.

Wilson forklarer det med begrepet indirekte egnethet, som handler om at et individ har innvirkning på slektningers evne til å overleve og reprodusere seg.

Teorien postulerer dermed at menn som er tiltrukket av menn kan øke sin sjanse for å overleve ved å ta seg av nære slektninger, og på den måten gjøre at hele storfamilien får det bedre. 

Til nå har ingen forskere greid å finne bevis for denne teorien i vestlige kulturer, men de to forskerne Paul L. Vasey og Doug P. VanderLaan mener nå at et slikt bevis kan finnes i stillehavsnasjonen Samoa.

Studien er publisert i det siste nummeret av tidsskriftet Psychological Science.

Tar seg av nevøer og nieser

I Samoa er det nemlig slik at menn som er tiltrukket av menn refereres til som fa’afafine – en helt egen kjønnskategori som skiller seg fra både mann og kvinne, et slags tredje kjønn.

De to forskerne dro til Samoa flere ganger og samlet data ved spørreundersøkelser og intervjuer. De intervjuet 115 selvutnevnte fa’afafiner, 139 heterofile menn og 129 heterofile kvinner.

"Utstillingen Mot naturens orden? viste mange eksempler på homofili i dyreriket. (Foto: Per E. Aas/Naturhistorisk Museum)"
"Utstillingen Mot naturens orden? viste mange eksempler på homofili i dyreriket. (Foto: Per E. Aas/Naturhistorisk Museum)"

På bakgrunn av psykologiske tester slår forskerne fast at  fa’afafinene har egenskaper som gjør at de er flinkere til å gi oppmerksomhet og omsorg til yngre slektninger.

Forskerne skriver at fa’afafinenes egenskaper dermed er med på å bidra til den evolusjonære overlevelsen av mannlige homofile gener. 

For å kompensere for at de selv ikke får barn tar fa’afafinene seg nemlig gjerne av to eller flere nieser eller nevøer som ellers ikke ville hatt noen til å passe på seg

Fordi kulturen i Samoa er veldig lokal og sentrert rundt nært knyttede storfamilier mener forskerne at denne måten å leve på kan være representativ for måten mannlig homofili utviklet seg på opp gjennom menneskets evolusjon.

- Gode metoder

Anne Marita Milde er førsteamanuensis ved Det psykologiske fakultet ved Universitetet i Bergen. Hun har sett på metodikken i denne kontroversielle studien og kan bekrefte at metodene som forskerne brukte under feltarbeidet i Samoa er vitenskapelig gode.

Alle deltagerne i studien ble intervjuet ved hjelp av et spørreskjema som kalles Kin Selection Questionnaire. I undersøkelsen ble det først kartlagt hva slags følelser de ulike gruppene hadde til søskenbarn, og så ble de samme spørsmålene brukt for å kartlegge forholdet til barn utenfor familien.

Kartleggingen ble blant annet gjort gjennom spørsmål om hvor villige deltagerne var til å gjøre tjenester som barnepass, økonomisk hjelp til utdanning og kjøp av leker.

- Noen svakheter

- Fremgangsmåten ser grei ut rent vitenskapelig. Det som kan diskuteres er at de har brukt medlemmer av lokalbefolkningen som tolker under intervjuene. Det er alltid en kilde til feilslutninger, og dette er det vanskelig å kontrollere for.

- Samtidig kan da forskerne holde seg på utsiden og la det som skjer gå sin gang uten at de påvirker resultatene, sier Milde til forskning.no.

Hun sier også at spørreskjemaet som forskerne har brukt er en tradisjonell og anerkjent test.

- Vet lite om homofili

Petter Bøckman, zoolog og universitetslektor ansatt ved Naturhistorisk Museum, forteller at forskningen gjort på Samoa er i tråd med annen forskning som antyder at homofili kan ha en biologisk komponent, men at vi foreløpig vet veldig lite om det.

- Nesten alt vi vet er om mannlige homofile, noe som kommer av at de fleste som forsker på dette er menn, sier Bøckman til forskning.no.

"Petter Bøckman mener det finnes tydelige tegn på at homofili kan være biologisk betinget. (Foto: Universitetet i Oslo)"
"Petter Bøckman mener det finnes tydelige tegn på at homofili kan være biologisk betinget. (Foto: Universitetet i Oslo)"

(Foto: UiO)

- Noe av det lille vi vet er at homofili ser ut til å være arvelig ned gjennom mødre og at det ser ut til å forekomme i 1 til 5 prosent av befolkningen.

Homofile dyr

Bøckman var en av hovedmennene bak utstillingen Mot naturens orden? som ble vist på Naturhistorisk Museum i 2006 og 2007. Den tok for seg homoseksualitet i dyreriket og fikk ganske kraftig kritikk fra ulike hold.

Utstillingen viste hvordan homofili i ulike former er ganske vanlig i dyreriket. Bøckman sier homoseksualitet ser ut til å være vanligst hos flokkdyr, og særlig hos dem med et komplekst flokkliv, som delfin, hval, rovdyr og primater. Hos enslige arter, som for eksempel bjørn, er homofili nærmest ukjent.

- Hos noen arter ser homoseksualitet ut til å være tilfeldige hendelser, men hos andre er det en naturlig del av det sosiale repertoaret.

- Ikke ett gen for homofili

Han mener det er lite sannsynlig at det finnes et såkalt homogen, selv om det tidligere er gjort studier av genetiske markører hos menn som kan tyde på dette.

- Det er flere måter å være homofil på, og homoseksualitet er ikke én egenskap. Sannsynligvis er det mange ulike biologiske forklaringer, sier han.

- Velkjent fenomen

Anbjørg Ohnstad er utdannet psykolog og har jobbet mye med homofile. I dag er hun førsteamanuensis ved Avdeling for samfunnsfag ved Høgskolen i Oslo.

"Anbjørg Ohnstad er positiv til at homoforskningen er blitt mer preget av samarbeid på tvers av fagretninger. (Foto: HiO)"
"Anbjørg Ohnstad er positiv til at homoforskningen er blitt mer preget av samarbeid på tvers av fagretninger. (Foto: HiO)"

Hun sier at det at homofile ofte er pliktoppfyllende og omsorgsfulle overfor søskenbarn er et velkjent fenomen, men er også litt skeptisk til at dette kan skyldes et gen eller biologiske årsaker alene.

Likevel er hun positiv til den biologiske og evolusjonspsykologiske forskningen som gjøres på homoseksualitet.

- Egentlig burde forskere fra ulike fagretninger utfylle hverandre i mye større grad enn de gjør i dag, sier hun til forskning.no.

- Mindre biologi-fordommer

Hun forteller at biologisk og nevrologisk forskning allerede brukes mye i psykologisk arbeid med traumer, og mener homo- og kjønnsforskere i dag tar mer hensyn til biologi enn før.

- Nå har homofile fått så mange rettigheter i vårt samfunn at jeg tror man i dag er mindre fordomsfull i forhold til biologisk forskning. I tillegg har homoforskningen nå et mye mer akademisk enn politisk fotfeste, avslutter hun.

Kilde: 

Paul L. Vasey og Doug P. VanderLaan, An Adaptive Cognitive Dissociation Between Willingness to Help Kin and Nonkin in Samoan Fa’afafine, Psychological Science, 4. februar 2010

Powered by Labrador CMS