Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Denne bokfinkens sangferdighet kan være hjulpet av nattesøvnen. (Foto: www.colorbox.no)"
Når fuglesangen stilner om natten, trodde du kanskje at de små nebbete plysterne dovnet bort i tom fjærkresøvn?
Slik er det ikke, ifølge forskere ved University of Chicago, som har undersøkt fuglers nattlige hjerneaktivitet.
Resultatene tydet på at sangfuglene, i dette tilfellet en gjeng unge sebrafinker, hadde endret aktiviteten i hjerneceller natta - etter de hadde lært seg en ny sang av en mer dreven sangfugl.
Bedre sanger neste dag
Professor Daniel Margoliash i biologi og anatomi, og forskerteamet hans, utstyrte finkene med mikroelektroder i senteret i finkehjernen som involverer sang.
Mønsteret de fant i hjernecelleaktiviteten, ga informasjon både om sangen fuglene hadde oppfattet fra sin eldre læremester, og det den unge fuglen hører seg selv synge, ifølge forskerne.
- Om natta blir den sangeinformasjonen fuglen har tatt til seg i løpet av dagen reaktivert, slik at hjernecellenettverkene forandres.
- Disse forandringene slår seg sammen med endringer som skjer gjennom dagen mens fuglen lytter til ”lærer’n” sin, og øver på sangen selv, forklarer han i en artikkel i tidsskriftet Nature denne uka.
Øvelse gjør fuglesangmester
Dagen etter denne nattlige og ubevisste bearbeidingen hadde sanglærlingene rett og slett blitt flinkere til den bestemte sangen, ifølge forskerne.
Sebrafink fotografert i Wales. Foto: Adrian Pingston/Wikimedia Commons
Riktignok observerte de at det låt litt rotete og rustent om morgenen, men utover dagen ble sangen mer avansert, mener Margoliash og kollegene hans.
Så begynte forskerne å spørre seg om akkurat hvor viktig det var for de sangeller å repetere tonene for seg for at hjernen skulle ha noe å jobbe med i nattens løp.
Margoliash og de andre forskerne ved University of Chicago prøvde dermed å utsette sebrafinkene for hvit støy på 100 decibel, slik at de ikke hørte seg selv - bare sangen fra lærerfuglen.
Informasjonen forskerne fikk fra mikroelektrodene viste at det skjedde svært lite i senteret for sang i de unge fuglenes hjerner den natta.
Fra finker til mennesker?
"Den lubne kjøttmeisen synger også vinterstid. (Foto: www.colorbox.no"
- En teori går ut på at fuglene former en slags mal når de hører tonene fra en voksen sangfugl, og den malen bruker de til å evaluere sin egen låt. (…)
- Nå skjønner vi at denne malen kan påvirke læringen gjennom søvnen, sier Daniel Margoliash.
Konklusjonen er altså at sebrafinken bør øve seg på sangen selv, parallelt med at den lytter til eldre sangeres upåklagelige sangkunst, for at nattesøvnen skal være tjene til forbedret sangferdighet
Annonse
- Denne studien tar oss også et skritt videre for å forstå hvordan søvn påvirker læring generelt, sier Margoliash.
-
Man kan jo undre seg på, når vinternatten svart senker seg, om det sitter en enslig, sovende dompap et sted og drømmer toner som forbereder ham til den store julekonserten.
Kilder:
Shank, S. et al. Sleep and sensorimonitor integration during early vocal learning in a songbird. Nature. uke 51, 2008.
