Kamuflert virus som medisinkurér

Forskere fikk virus til å lage et protein på overflaten som alle kroppens egne celler har. Disse virusene ble ikke oppdaget av immunforsvaret. Kanskje kan slike virus brukes til å føre medisin direkte inn i celler.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Virus med ulike proteiner på overflaten. Her et HIV-virus. Kilde: Istockphoto

Virus klarer å komme seg inn i nær sagt alle typer vev og celler i kroppen. Det gjør virus til farlige sykdomsbomber. Men kanskje kan de også brukes til å føre medisiner, eller til og med genterapi, direkte til celler.

Et av de største hindrene for dette er vårt eget immunforsvar. Det dreper alt som ikke er kroppens egne celler.

Men nå har forskere laget et virus som unngår å bli oppdaget av immunforsvaret, fordi det kamuflerer seg som kroppens egne celler.

Kjenner proteinet igjen som seg selv

Det kunstige viruset lager proteinet CD47 på overflaten. Det er et av proteinene som kroppen bruker på sine egne celler for at immunsystemet skal kjenne dem igjen.

CD47-proteinet finnes derfor på alle cellene i kroppen og regulerer immunsystemets reaksjon.

Professor Dag E. Helland ved Molekylærbiologisk institutt ved Universitetet i Bergen. Foto: UiB

- Immunsystemet er som en politimann som stopper og sjekker førerkortet til alle cellene i en trafikkontroll, sier professor Dennis Discher ved University of Pennsylvania, leder for det nye forskningsarbeidet.

Viser cellene frem rett førerkort, det vil si CD47-proteinet, får de kjøre videre. Hvis ikke, blir de spist av immunsystemet.

Selvlysende merkelapp

Viruset er bare noen hundredeler av størrelsen til kroppens egne celler. Likevel kunne forskerne se om viruset hadde kamuflasje-proteinet, ved å fargelegge proteinet slik at det glødet grønt.

- Til nå har det vært en stor utfordring å kunne se at virus lager og bærer visse proteiner på overflaten, men takket være en kombinasjon av spesielle metoder innen fluorosens og mikroskopi, er det nå mulig å gjøre dette, sier Nisha Sosale, førsteforfatter på arbeidet og doktorgradstipendiat ved University of Pennsylvania.

I cellekulturer klarte det kamuflerte viruset å skjule seg i “politikontrollen”. Det ble spist av immunforsvarets celler i mye mindre grad enn virus som ikke hadde CD47-proteinet på seg.

Forskning på virus er tidkrevende. Foto: CDC / Dr. Scott Smith

Bare en del av gjenkjennelsessystemet

- Dette er god forskning på internasjonalt nivå, men det er mer et steg ut i det ukjente enn i en klart målrettet retning, sier professor Dag E. Helland ved Molekylærbiologisk institutt ved Universitetet i Bergen.

Forskere har jobbet med å få frem virus for levering av medisin eller til bruk i genterapi i flere tiår.

Feltet var veldig i vinden på 1990-tallet, men blant annet problemet med at immunsystemet drepte virusene, gjorde at feltet ikke utviklet seg så raskt som forskerne først håpet.

- CD47-proteinet er bare en del av måten kroppen gjenkjenner sine egne celler på. Vi vet for eksempel ikke nøyaktig hva som skjer når kroppen tar feil og angriper sine egne celler, som ved autoimmune sykdommer, sier Helland.

Langt frem til medisinsk bruk

Professoren mener at det ennå er langt frem til virus kan brukes for å levere medisin direkte til celler.

I dette forskningsarbeidet unngår viruset å bli oppdaget av immunforsvarets celler i cellekultur. Neste steg blir å prøve ut viruset i dyremodeller, og så gå videre til kliniske studier. Slik forskning tar tid.

- Det ligger nok minst 15 år frem i tid før dette viruset eventuelt kan brukes til å levere medisiner, sier Helland.

Referanse:

“Reducing Immune Response Against Lentiviral Vectors: Lentiviral Vector Presentation of CD47, the Marker of Self’ ” by Nisha Sosale, Richard K. Tsai, Irena Ivanovska, and Dennis E. Discher ble presentert under det årlige møtet til Biophysical Society i USA.

Powered by Labrador CMS