De norske ærfuglene dykker ned gjennom verdens sterkeste malstrøm for å få tak i blåskjell på bunnen i den nye BBC-serien Perfect Planet.
De norske ærfuglene dykker ned gjennom verdens sterkeste malstrøm for å få tak i blåskjell på bunnen i den nye BBC-serien Perfect Planet.

David Attenborough i ny BBC-serie:
Ærfuglene i Saltstraumen er tidevanns-spesialister

Men siden 1980 har antallet ærfugler langs Norskekysten sunket dramatisk. Én av grunnene henger sammen med blåskjellene de spiser.

.– Alt liv i havet avhenger av bevegelsene i vannet, sier David Attenborough i den nye BBC-serien «A Perfect Planet», som tar for seg hvordan de mektige naturkreftene legger til rette for liv på jorda.

Og i verdens sterkeste tidevannsstrøm – Saltstraumen – går det fort.

Når vannet presses gjennom et sund som bare er 150 meter bredt på det smaleste, kan det komme opp i hastigheter på nesten 40 kilometer i timen.

Under den sterke tidevannsstrømmen finnes det blåskjell, som nyter godt av næringsstoffene som virvler rundt.

Skjellene er god mat for ærfuglene, men ferden ned til bunn er ingen spøk.

– Det er utrolig at en halv milliard tonn vann strømmer gjennom sundet, og så ser du disse endene mestrer det fullstendig og dukker opp igjen helt tilforlatelig, sa Tom Rowlands på et digitalt arrangement i regi av BBC Studios.

Han er en av fotografene som var med på filmingen i Nordland til episoden som handler om havet.

Ærfugl svømmer sammen gjennom Saltstraumen før de dykker ned mot bunnen.
Ærfugl svømmer sammen gjennom Saltstraumen før de dykker ned mot bunnen.

Færre ærfugler langs norskekysten

De imponerende havendene søker ofte til der det er strømninger i havet, forteller Svein-Håkon Lorentsen, som er forskningssjef ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

– Havområder med strøm er viktige beiteområder for ærfuglen. De beiter ofte på organismer som vokser på hard bunn, som blåskjell og muslinger.

Men den spektakulære historien som er fanget på film, har en dyster bakside.

Siden 1980-tallet har antall ærfugl som holder til i Norskehavet sunket dramatisk. Det viser tellinger fra det nasjonale overvåkingsprogrammet for sjøfugl, som Lorentsen er prosjektleder for.

Det er nok mange grunner til nedgangen, men Nina-forskeren trekker frem én av de mulige forklaringene, som handler om nettopp blåskjellene på bunnen av havet.

Mindre næring i blåskjell

Å fordøye blåskjellene er nemlig ikke bare bare for disse fuglene. De svelger skjellene hele, og knuser dem ved hjelp av den muskuløse magesekken.

Når vannet blir varmere på vinteren, kan det bli mindre kjøtt i hvert blåskjell. Det viste svenske forskere i en studie fra 2013.

Da kan investeringen for ærfuglene bli litt for stor, sammenlignet med hva de får igjen for såpass tungt fordøyelig mat, forteller Lorentsen.

Andre trusler for endene er mink på land og færre folk på øyene som tar vare på dem. Flere småbåter på havet skremmer også disse sjøfuglene bort fra beiteområdene sine, som du kan lese mer om i denne saken fra NINA.

Drahjelp fra månen

I den nye TV-serien blir Saltstraumen brukt som et eksempel på hvordan månen drar vannet rundt omkring på jordkloden.

Med andre ord hvordan tyngdekraften fra månen fører til tidevann.

For å utjevne forskjellene mellom flo og fjære, strømmer vannet gjennom Saltstraumen i stor hastighet fire ganger i døgnet.

Fotografen Tom Rowlands forteller at de fikk mye hjelp av både NRK og lokale folk under filmingen.

Han ble spesielt imponert over båtføreren som klarte å holde båten i ro i den sterke strømmen da de skulle laste over en haug med tungt kamerautstyr på en liten øy – hvor det ikke gikk an å legge til.

Luftfoto av Saltstraumen
Luftfoto av Saltstraumen

Ballong på ryggen

En av de andre fotografene som var med på opptaket, Doug Anderson, fikk kjenne kreftene enda mer på kroppen.

For å filme virvlene rett under vannskorpa, måtte han nemlig ned i vannet uten å bli dratt under. Da måtte han være kreativ.

− Jeg fløt nedover strømmen med en stor ballong festet til et seletøy rundt kroppen, sa Anderson på BBC-arrangementet.

Attenborough lagde lydstudio i spisestua

De tre minuttene av den nye serien som viser de norske ærfuglene er plassert midt mellom fargerike indonesiske blekkspruter og listige sitronhaier i Bahamas.

Serien ble filmet i 31 land og tok fire år å lage. Det siste året har de brukt til å sy sammen og redigere 3000 timer med råmateriale.

Siden dette året har vært preget av koronapandemien, kunne ikke over 90 år gamle David Attenborough komme til studio for å lese inn fortellerstemmen.

Produsenten bak den nye serien, Huw Cordey, fortalte hvordan de løste denne utfordringen.

– Vi spilte inn stemmen til David fra spisestuen hans. Sterilisert utstyr ble plassert utenfor døra hans og den 70 år gamle datteren hans hjalp han med å henge dyner på veggene.

En kabel fra mikrofonen gikk ut av huset, og signalene ble sendt direkte til Cordey som satt på hjemmekontor et helt annet sted. Slik kunne han gi Attenborough regi når det trengtes.

I traileren til den nye serien kan du se Saltstraumen fra 02:03− 02:10:

«A Perfect planet» har norgespremiere 4. februar på kanalen BBC Earth.

Powered by Labrador CMS