Sykepleierne på kreftavdelingen der Hanna Marie Ihlebæk gjorde feltarbeid, hadde ikke tenkt på å fortelle henne at de brukte luktesansen sin på jobb.

Forskeren kjente igjen lukten av vitaminer fra barndommens vitamintilskudd, og spurte tilfeldig om det var andre ting sykepleierne kunne lukte.

Så klart, svarte de.

«For eksempel urinveisinfeksjon, eller clostridium (tarminfeksjon som gir diaré). Det er kjempelett å lukte!», sa en.

«Urinveisinfeksjon er veldig distinkt. Jeg kan kjenne igjen den lukta ute i korridoren», fortalte en annen.

Og:

«Med erfaring er den lukta etter hvert så åpenbar at jeg nesten ikke trenger å teste for det. Men vi tester selvsagt alltid for å bekrefte.»

Luktesansen er bare på

- For sykepleierne var det å bruke luktesansen en selvsagt del av hvordan de gjorde vurderinger av pasientene, forteller Ihlebæk.

- Det fremsto ikke som en ting de fortalte meg at de måtte kunne for å gjøre jobben sin, for det var så selvsagt. Dessuten var det en type kunnskap som det var vanskelig å sette ord på.

Som del av doktorgradsarbeidet sitt oppholdt Ihlebæk seg fem måneder ved en kreftavdeling på et sykehus med rundt 5000 ansatte. Sykepleierne hun observerte var i alderen 25 til 50 år, og hadde alt fra to til 25 års erfaring.

Ihlebæk er ansatt ved Høgskolen i Østfold, og tar sin doktorgrad ved OsloMet. Hun forsker på hvordan sykepleiere bruker kunnskap i jobben, og ble særlig interessert i hvordan sanser som det å lukte spilte en stor rolle.

- De bruker alle sansene sine, mer eller mindre bevisst, forteller forskeren.

- Blikket er ganske bevisst, derav begrepet «det kliniske blikket». Det å se på og ta på, kjenne på pasienten, det var de mer bevisste på og kunne forklare. Sykepleiere lærer seg eksplisitt å se etter visse ting. Luktesansen derimot er bare på. De bruker den ikke aktivt med mindre de lukter noe som er feil. Så det er mer ubevisst bruk av sansene.

Sanser som kilde til kunnskap

Å bruke sanser i sykepleien høres unektelig noe diffust ut. Det kliniske blikket er da også omgitt av en viss mystikk.

- Noen kaller det intuisjon, eller den sjette sansen. Det blir gjerne litt mystifisert, som om det er en egenskap du bare plutselig får, sier Ihlebæk.

I virkeligheten er ikke det kliniske blikket mystisk i det hele tatt.

- Det kliniske blikket er å sammenstille bruken av alle sansene når du vurderer en pasient. Når sykepleiere sier at «jeg føler at noe ikke er helt på stell her», da har de kombinert det de intuitivt ser, lukter, kjenner og føler i forhold til pasienten, koblet opp mot den teoretiske kunnskapen de har om sykdom og kropp, sier Ihlebæk.

- For å bli god på dette må sykepleierne ha et bevisst forhold til det, og de må ha tid til å diskutere med andre kollegaer og ha tid med pasientene. Akkurat som andre typer kunnskap som skal erverves.

Holder ikke med intuisjon

Edith Gjevjon, sykepleier og redaktør i tidsskriftet Sykepleien forskning, kjenner seg igjen.

- Selvfølgelig bruker vi luktesansen. Sykepleiere bruker alle sansene bortsett fra smak, sier Gjevjon, som også er instituttleder ved Lovisenberg Diakonale Høgskole.

- Jeg underviser i dette, og det er vanskelig å forstå fra skolebenken. Men det er noe man opparbeider seg gjennom erfaring, som man så selvsagt kombinerer med annen kunnskap.

Gjevjon forteller at de som forsker på og underviser i sykepleie ofte er opptatt av det som kalles taus kunnskap, eller intuisjon. Hun synes Ihlebæks forskning er god på å balansere hensyn til både standardisering og erfaringsbasert kunnskap, kanskje fordi forskeren her er så tett på sykepleiernes reelle arbeidshverdag.

- Noen har en oppfatning av at det holder med taus kunnskap. Ofte kan det bli litt polarisert, mellom de som er opptatt av standardisering, og de som er opptatt av læring gjennom praksis og erfaring. Vi må så klart ha begge deler, sier Gjevjon.

Hvis man bare snakker om intuisjon kan sykepleie fremstå som noe ullent, mener hun.

- Sykepleie er så komplekst. La si du har en mistanke om urinveisinfeksjon fordi du lukter det, så kan du ikke fastslå det før du gjør en prøve. Du må bekrefte det du sanser. Det trenger sykepleiere å bli bedre til å artikulere. Det handler ikke bare om å ha en intuisjon, du må også agere på den.

Vi kan lukte emosjoner, infeksjoner, og mye annet rart

Å forske på lukt har ikke vært vanlig, og er fremdeles ikke veldig utbredt. Men noe skjedde etter at forskerne Richard Axel og Linda B. Buck fikk nobelprisen i 2004 for å forklare hvordan luktesansen fungerer.

Så hvordan fungerer den egentlig, stemmer det sykepleierne forteller, kan de virkelig lukte infeksjoner?

Preet Bano Singh er en av få som forsker på lukt i Norge. Hun er ikke overrasket over at sykepleiere kan lukte urinveisinfeksjon.

- Vi kan lukte mye rart. Vi kan lukte angst hos andre mennesker, glede, depresjon og andre emosjoner. Det overrasker ikke at sykepleiere kan lukte infeksjoner.

Kort oppsummert består luktesansen av nerver som oppfatter og formidler lukt. Mennesker kan skille mellom opptil 10 000 forskjellige lukter. Men der lukt kan være helt vesentlig for overlevelsen i dyreverdenen har luktesansen ikke blitt ansett som særlig viktig for mennesker.

Tannleger kan lukte angst

Singh er postdoktor ved Institutt for klinisk odontologiavdeling for oral kirurgi og oral medisin – tannlegestudiet ved Universitetet i Oslo.

I et eksperiment på tannlegestudenter viste Singh at tannleger kunne lukte at pasienter hadde angst, og ga disse dårligere behandling.

Les mer om eksperimentet i denne saken fra Universitetet i Oslo.

- Dette var et veldig innovativt eksperiment, det første av sitt slag, og vi fikk mye internasjonal oppmerksomhet, forteller Singh.

Hun mener funnet burde gjøre tannleger mer bevisste på å bruke tid på å få folk til å slappe av før behandling, men av tannleger i Norge opplevde hun snarere å bli avvist.

- De ignorerte det fullstendig og syntes ikke det var noe å bry seg om.

For det er ikke så lett å komme trekkende med at man forsker på lukt, og at lukt er viktig.

- Fagfeltet er så nytt at mange synes jeg er en ensom klovn som holder på med det, forteller Singh.

- Men pasientene jeg jobber med setter pris på det. De gråter ofte, det er første gang noen hører på dem, og sier at dette kan vi prøve å fikse.

Lukt kan for eksempel trenes opp.

Deprimerte av livet uten lukt og smak

Ifølge Singh har de to sansene lukt og smak vært neglisjert i mange år.

- I moderne nevrovitenskap har man tenkt at dette ikke er så viktige sanser for oss. Hørsel og syn er viktigere.

Forskningen har da også kommet langt i å utvikle avanserte hjelpemidler og operasjoner mot dårlig syn, og høreapparater til de som hører dårlig.

- For lukt og smak har vi ingenting, sier Singh.

Men mange sykdommer og ikke minst bruk av medisiner kan gjøre at smak- og luktesansene våre svekkes. Singh jobber for tiden med å teste smak og lukt hos pasienter som har blant annet kreft, Parkinson, Alzheimer og Sjögren’s syndrom. Eller som har vært gjennom stråling i hode- og halsområdet.

- De opplever at livet er veldig vanskelig uten luktesans, mange er ganske deprimerte, men de får ikke tilstrekkelig hjelp noe annet sted.

Lukt og smak henger tett sammen, forklarer Singh. Noen pasienter tror de har mistet smakssansen, men så er det lukta det er noe galt med.

- Hvis et jordbær ikke smaker som det gjorde før er det ikke nødvendigvis smaken det er noe galt med. Det kan hende du ikke lenger lukter jordbæret.

Barn kan suge på sitroner, voksne elsker kaffe

Men for å komme tilbake til sykepleierne våre.

- Kan alle sykepleiere bli like flinke til å lukte urinveisinfeksjon?

- Lukt handler om hva slags gener du er utstyrt med, og hva slags eksponering du har hatt. Men det er også fysiologisk, og det endrer seg og avtar med alder, sier Singh.

Barn liker for eksempel andre lukter og smaker enn voksne. De kan suge på sitroner og knaske rå løk, men de liker ikke kaffe og øl. Mye av luktesansen vår er også ervervet gjennom liv og erfaring. Og med alder vil den svekkes av fysiologiske årsaker, og gjerne påvirkes av medisin og sykdommer. Forskning har til og med koblet dårlig luktesans til tidlig død hos eldre mennesker.

- En eldre sykepleier vil nok lukte dårligere enn en ung sykepleier, tror Singh.

- Samtidig vil den eldre sykepleieren ha mer erfaring og kanskje kunne lukte ting som den yngre uerfarne sykepleieren ikke kan lukte?

- Ja, det stemmer. Hvis man lukter en bestemt lukt mange ganger, vil det lagres i hukommelsen, og man vil lettere gjenkjenne det neste gang.

Leger bruker også nesa

Mette Bratt, overlege og klinikksjef ved St. Olavs Hospital, bekrefter at det er fullt mulig å lukte infeksjoner.

- Det gjør jo også leger og øvrig helsepersonell, kanskje særlig de som jobber på infeksjonsposter. Har du luktet anaerobe infeksjoner før så er de ikke vanskelige å kjenne igjen.

Anaerober vokser uten oksygen og trives godt i tarmkanalen – de kan typisk gi sykdommer som koldbrann, matforgifting, stivkrampe og visse typer diaré.

Bratt leder et stort forskningsprosjekt som undersøker i hvilken grad det går an å trene opp luktesansen til personer med normal luktesans. Som Preet Bano Singh opplever hun at feltet luktesans har vært underprioritert i forskningen og i helsevesenet.

- Jeg får henvist pasienter fra hele landet. Som jeg ofte ikke kan gjøre noe for, men de får i alle fall gehør for at de har et handikap. Å miste luktesansen er noe som har stor innvirkning på livene til mennesker.

Lukt på liv og død

Hanna Marie Ihlebæk håper hennes funn om luktende sykepleiere bidrar til en bevissthet rundt den type kunnskap som sanser representerer i sykepleien. Mange av sykepleierne hun observerte og intervjuet opplevde at de hadde for liten tid med pasientene. Dette i sin tur kan gjøre det vanskelig å utvikle sanselige ferdigheter som kan være avgjørende i en sykehuskontekst.

- Dette er ikke en type kunnskap som lar seg formulere til standarder og rutiner, sier Ihlebæk.

- Derfor står det i fare for å bli usynlig, samtidig som utøverne selv sier det er helt vesentlig for å utføre jobben.

Å oppdage en infeksjon og sette i gang behandling raskt nok kan være helt avgjørende for svært syke kreftpasienter.

- Så dette er ikke føleri altså, understreker forskeren.

- Det er en type teknisk kunnskap som det er kjempeviktig å lære seg, som i ytterste konsekvens handler om liv og død. Jeg er opptatt av at denne typen kunnskap likestilles med annen type kunnskap som i dag kanskje settes høyere.

Sykepleier og forsker Edith Gjevjon er ikke like bekymret for tilstanden i helsevesenet.

- Vi må slutte å polarisere så veldig, vi trenger både og. Både kunnskap gjennom praksis, og standardisering.

- Er luktesans i sykepleie en kunnskap som står i fare for å bli mistet?

- Ikke så lenge sykepleiere har integritet og utøver faget sitt etter beste evne.

Referanse:

Ihelbæk, Hanna Marie, Blood, Sweat, and Tears: Making Sense of Senses in Expert Nursing, Ethos, Journal of the Society for Psychological Anthropology (2018)

Les også

Trodde du at mennesker hadde dårlig luktesans?