God helse med mor over 35 år

Kvinner på 35-44 år får barn med like god helse senere i livet som de som føder i alderen 25-34 år. Barna til de yngste mødrene risikerer statistisk sett noe mer helseplager.

 (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Det antyder ny analyse av 18 000 amerikanske barn og mødrene deres, utført ved Max Planck Institute for Demographic Research (MPIDR) i Rostock, Tyskland.

- Vi trenger ikke bekymre oss for stigende alder på førstegangsfødende, i hvert fall ikke hva angår barnets helse i voksen alder.

Det mener forsker Mikko Myrskylä i en pressemelding fra MPIDR.

Risiko ved høy fødealder

Det har tidligere vært antatt at mødre som venter til godt oppi 30-årene med barn, har dårligere fysiologiske forutsetninger, ved redusert kvalitet på modnende eggceller, eller svekkelser i morkaken, opplyser Myrskylä.

Riktigok er det slik at høyere alder ved graviditet øker risikoen for spontanabort og misdannelser på fosteret.

Alle gravide som er 38 år eller eldre tilbys fostervanns- eller morkakeprøve.

Men i motsetning til hva man kanskje skulle tro, ser det ikke ut til at friske spedbarn av eldre mødre oftere blir syke eller fete senere i livet - eller dør for tidlig.

Mors utdanning og levetid

Funnene til Max Planck-forskeren viser at faktorene som påvirker barnets helse som voksen ikke er mors alder, men derimot mors utdannelse og hvor lenge hun lever.

For mennesker i rike land er sistnevnte faktor blitt mindre relevant for majoriteten, mens det er mange flere små barn som mister foreldre i fattige land, eksempelvis i krig, sultkatastrofer og sykdom.

- Jo tidligere et barn mister moren sin, jo dårligere blir helsen som voksen, ifølge Myrskylä.

Dette forklarer han med med mulige psykologiske effekter av dødsfallet, satt i sammenheng med opplevelsen av å miste moren.

Studien peker også på at også bortfall av følelsesmessig og økonomisk støtte fra mor bidrar negativt.

Litt mer med yngre mødre

Faktisk ser det ut til at jo yngre kvinnen er ved fødselen, jo flere helseplager kan barnet i gjennomsnitt pådra seg senere, viser analysene.

Sannsynligheten er statistisk sett litt større blant barn i mødregruppen 20-24 år. Her er det fem prosent flere sykdomstilfeller enn i gruppen fra 25 år og oppover.

Andelen sykdomstilfeller er 15 prosent flere hos barn av mødre i alderen 14-19 år, ifølge studien.

Hva angår utdanning, har mange studier etter hvert vist at mødre med få år på skolebenken har barn med dårligere helse.

Ført til feiltolkning

Myrskylä mener det er viktig å merke seg følgende: I de første tiår av 1900-tallet, da dagens eldre ble født, fortsatte foreldre med lav utdanning å få barn ved høyere alder. De med høyere utdanning fikk derimot færre barn med årene.

Dette har ført til en feiltolkning av at høyere alder er skadelig for barnets helse senere i livet, påpeker han.

- I stedet er det jo faktisk slik at det er lav utdanning som er det vesentlige, bemerker forskeren i pressemeldingen.

Styrken med den typen studie som Myrskylä har gjennomført er blant annet datamengden. Med opplysninger fra 18 000 barn og mødrene deres har han et godt grunnlag for å analysere og estimere.

En svakhet er at både Myrskylä, og andre som studerer helsen til barn gjennom voksenlivet og inn i alderdommen, nødvendigvis må benytte seg av data et godt stykke tilbake i tid.

Referanse:

Mikko Myrskylä: Maternal Age and Offspring Adult Health: Evidence from the Health and Retirement Study, Demography, OnlineFirst” (DOI 10.1007/s13524-012-0132-x) Sammendrag her.

Powered by Labrador CMS