Klare før kampen: Arv vs miljø

Snart skal Harald Eias tv-serie tirre biologer og samfunnsvitere til å krangle så busta fyker. - Ta det med ro! Slapp av og lytt, og få gleden av å se ting på en annen måte, råder professor i psykologi.

Publisert
(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

Blir mye av personligheten og oppførselen vår bestemt av genene? Og er det slik at mange sosiologer og andre menneskeforskere ikke tar nok hensyn til denne komponenten?

Dette er noen av spørsmålene som angivelig skal behandles i den allerede mye omtalte dokumentarserien ”Hjernevask”, undertegnet Harald Eia. Han er visstnok ute etter å provosere, og det ser ut til at han har klart det.

En prat med representanter fra flere fagmiljøer tyder på at spørsmålene ikke er så tilforlatelige som de kan ser ut, og at kommunikasjonen mellom ulike forskergrupper ikke akkurat går strykende.

Umulig å forske på

- Det virker som om Eia har en agenda, nemlig å framheve at vi er styrt av genene. Jeg tror han er ute og misjonerer for biologismen, sier Inger Nordal, professor i biologi.

Hun mener det er nærmest meningsløst å spørre hvor mye biologien har å si.

"Inger Nordal."
"Inger Nordal."

- Vi får aldri vite hva som skyldes arv og hva som skyldes miljø.

- Det betyr ikke at genene ikke kan ha noen innflytelse, men vi kan ikke forske på dette. Den sterke naturvitenskapelige metodikken - eksperimentet - kan ikke brukes her. Vi kan ikke oppdra unger i vakuum og lage forsøk slik vi gjør med dyr.

- Derfor kan vi aldri få vite hva som ligger bak, og det er ufruktbart å diskutere det. Forskningsresultater kan ikke skille mellom arv og miljø, og det er ingen vits i å trekke inn biologi.

Trond Amundsen, professor i biologi ved NTNU, er helt uenig.

Vi er dyr

- Her mener jeg at Nordal tar feil. Det finnes mange eksempler på god forskning om menneskelig atferd.

- Men ikke alle fenomener er like lette å finne ut av. Nordal har rett i at det er mye vi ikke kan eksperimentere med, og det er en viktig begrensning. Men de samme begrensningene har psykologi og sosiologi, sier Amundsen.

- Det betyr ikke at det er umulig å finne ut ting. Både biologi, psykologi og sosiologi har gitt oss viktig kunnskap om menneskets vesen.

- Men dersom man skal forholde seg vitenskapelig til problemstillingen, må man anerkjenne at mennesket er et dyr, som vil være preget av både gener og miljø.

"Arnulf Kolstad."
"Arnulf Kolstad."

Arnulf Kolstad, professor i psykologi ved NTNU, deler heller ikke syn med Nordal.

- Jeg er ikke enig i at det er uinteressant å forske på hva som skyldes biologi og hva som skyldes miljø. Det er i høyeste grad viktig å finne ut av begge, og jeg er ikke enig i at det ikke lar seg gjøre.

De tre forskerne representerer dermed en strid som alle tre mener eksisterer i fagmiljøene.

Uenighet blant forskerne

- Ja, jeg vil si at det er en kontrovers i fagmiljøene, sier Nordal.

- Men den står ikke nødvendigvis alltid mellom biologier og samfunnsvitere. Det er også noen fra samfunnsfagene som har hoppet på biologibølgen. En del forskere som kaller seg evolusjonære psykologer er blitt verst av alle til å finne biologiske føringer.

Trond Amundsen (Foto: Privat)
Trond Amundsen (Foto: Privat)

Amundsen mener derimot at fagfeltene historisk har stått langt fra hverandre, selv om det selvfølgelig finnes unntak.

- Mitt inntrykk er at en del samfunnsvitere ikke har vært så åpne for biologi. Samtidig som mange biologer – meg selv inkludert – kan for lite om fag som psykologi og sosiologi.

Men en debatt om mennesket styres av arv eller miljø er meningsløs, mener Amundsen.

Mer enige enn vi tror

- Det er helt åpenbart at det er begge deler. Det er helt ukontroversielt at både genetikk og miljø spiller inn.

- Men det som alltid kan diskuteres, er spørsmålet om hvordan arv og miljø virker inn på den enkelte egenskap, i et gitt miljø. Her er det ingen enkle svar, sier Amundsen.

Psykologiprofessor Kolstad mener også at biologi og kultur virker sammen, men at vi ennå er langt fra å ha en endelig avklaring på hvor mye som skyldes hva. Han er derimot ikke enig i påstander om at biologien blir ignorert.

- Det er altfor enkelt å si at samfunnsvitenskapen ikke anerkjenner genetikken.

- Det kan nok være tilløp i den retning men dette er en grov framstilling. Det er mange tradisjoner innen psykologien som forsøker å se på sammenhengen mellom arv og miljø.

- Jeg mener det er et konstruert motsetningsforhold mellom fagfeltene, sier Kolstad, som synes det er på tide å slappe av litt.

Lytt og lær!

- Ta det med ro, sier han.

- Vi trenger ikke hele tida forsvare posisjoner og tro at vi har funnet sannheten. Det bør heller bli mer åpenhet fra begge hold, slik at vi ikke stempler andre, men tar oss tid til å lytte og få gleden av å se ting på en annen måte.

- Noen har kanskje spesialisert seg på en viss forståelse, og det er lett å finne resultater som bekrefter ens egen oppfatning. Nettopp derfor er det viktig å være kritisk til egen forståelse, sier Kolstad.

Han tror Eias serie kan ha en positiv virkning på debatten.

- Jeg er optimist og tror enhver debatt er bra, selv om den blir litt tilspisset. Den vil øke kunnskapen og skjerper argumentene. Bare man ikke går over til den andre sida og sier at biologien bestemmer alt. Det er like meningsløst.

Biologiprofessor Amundsen bruker akkurat samme ord:

- Jeg håper det ikke blir et fokus på enten eller. Det er meningsløst. Men det er positivt at vitenskapelig kunnskap om biologiske faktorer settes på dagsorden. Mange vil nok bli overrasket over hvor mye de har å si.

- Serien gir grunnlag for dialog, og jeg håper begge sider går inn med åpent sinn og vilje til å høre hva de andre har å si.

Han håper at en slik debatt kan føre til tettere kontakt og bedre forskning rundt biologiens rolle i menneskenes personlighet og adferd.

Bør samarbeide, eller?

- Historisk har det vært mangel på kommunikasjon og kontakt mellom fagfeltene. Jeg tror det vil være mye å hente hvis biologer, samfunnsvitere og humanister går sammen om å forstå menneskets vesen, sier Amundsen.

Kanskje trenger begge sider all den hjelpen de kan få, for å forstå noe som er så komplisert, undrer Kolstad.

- Det er mulig at metodene vi har ikke helt kan avsløre hva som skyldes hva. Kanskje vi må utvikle en ny tilnærming og et nytt sett av metoder og begreper, og da er det viktig å få alle tanker på bordet. Vi må tenke begge deler og både òg.

Hvis vi skal sikte mot å finne ut av forholdet mellom arv og miljø, da. Biologiprofessor Nordal, på sin side, er slett ikke sikker på at det er greit å forske på alt.

- Jeg vil i prinsippet si at vi bør forske på alt, men vi må også ta høyde for at det er betent å peke på grupper av mennesker og si at de er genetisk disponert for noe.

- Når biologer har brydd seg om å finne ut av mennesket tidligere, har det ført til både skallemåinger og en hel masse andre bisarre ting.