– Det er litt som å se ut over havet og tenke: Dette er havet. Men havet er jo egentlig det vi ikke ser, sier professor Dag O. Hessen ved Institutt for biovitenskap.

Hessen innrømmer at analogien til skogen halter litt, for skogen er i høyeste grad synlig over bakkenivå. Poenget er at skogen, i likhet med havet, omfatter så mye mer.

– Det er et enormt liv under bakken, mikrober, encellete alger og sopp, og små virvelløse dyr, spesialtilpasset sine levesteder, ømfintlige for arealendringer og tap av livsmiljø.

Hessen er leder for Senter for biokjemi i Antropocen – som studerer mikrobielle prosesser, karbonsyklus og klimatiske tilbakekoblinger.

Han viser til et spesielt interessant samliv under bakken – mellom trær og sopp.

• Les også i Forskningsmagasinet Apollon: Skogbruket – den største trusselen mot artsmangfold i Norge?

Det skjulte nettet

For soppen er, som vi vet, ikke bare hatten som stikker opp av bakken. Mesteparten befinner seg nede i jorda – i form av tynne, tynne tråder – mycel. Mange av disse trådene er pakket rundt røttene til trær og planter.

Det kalles mykorrhiza, av ordene myko som betyr sopp, og rhiza, som betyr rot. Sopprot altså. Den hjelper trærne med å suge opp vann og næring, mens trærne gir soppen sukker til takk som de produserer gjennom fotosyntesen.

Trærne i skogen er smarte: Ved å koble seg på soppens omfattende, underjordiske nettverk får de en langt større overflate å absorbere næring fra enn om bare hadde benyttet egne røtter.

Trær og sopp lever i et gjensidig avhengighetsforhold. De utveksler karbon og næringsstoffer.

Trærne borte, soppen dør

På samme institutt leder professor Håvard Kauserud forskningsprosjekt EcoForest. Han og kollegene undersøker hvordan skogsdrift påvirker skogen – både mangfoldet, karbonlagringen og økosystemene.

– Flatehogst omformer skogens struktur og sammensetning dramatisk, understreker han. Mykorrhiza-sopp og trær lever i et avhengighetsforhold.

– Når trærne hogges, så dør mye av mykorrhiza-soppen, sier Kauserud.

Men ikke alt håp er ute. Mykorrhiza-soppene kommer tilbake når skogen vokser til. Men det tar tid. Forskerne vet ikke hvor lang tid som trengs å etablere det opprinnelige og svært komplekse jordbunnssamfunnet på nytt.

Det de imidlertid ser, er at mykorrhiza-sopp i yngre skog er forskjellig fra sopp i gammelskog.

– Kanskje har de forskjellige egenskaper – at de i ulik grad hjelper trærne med å ta opp næringsstoffer og fra ulike typer materiale i jorda. Det forsøker vi å finne svar på, forteller Kauserud.

Flatehogst påvirker trolig også andre mikroorganismer i jorda.

– Dette undersøker vi nå ved hjelp av DNA-analyser, forteller han.

• Les også i Forskningsmagasinet Apollon: Her er Norges viktigste skattkammer

Tapper jorda for mineraler

Flatehogst er negativt for biodiversiteten i skogen i seg selv, påpeker Hessen, men er ekstra problematisk når ikke bare trevirket blir hentet ut, men også kvist og greiner.

– Da hindres resirkuleringen av mange viktige mineraler som trærne har tatt opp – nitrogen, fosfor, kalsium og magnesium. En tapper rett og slett området for viktige elementer.

• Les også i Forskningsmagasinet Apollon: Bibelen for botanikere: Nå kommer den første nye floraen på 17 år

Flatehogst fører dessuten til mye større avrenning av ulike stoffer, blant annet nitrogen. Når det ikke lenger er trær igjen som tar opp disse stoffene, renner de isteden ut i vann og vassdrag og kan påvirke vannkvaliteten negativt.

Hessen viser til at skogbruk markedsføres som en del av det grønne skiftet: «Vi må hogge mer for å nå klimamålet.»

Han minner om at det meste av karbonet som blir produsert i skogen, lagres i bakken. De enorme nettverkene av trerøtter og sopptråder bidrar til langtidslagringen.

– Når vi snauhogger skog og eksponerer skogbunnen, så tørker den i stor grad ut. Da får vi avgassing av CO₂. Det nøyaktige omfanget av dette er vanskelig å beregne. Men nå vet vi stadig mer, blant annet takket være flukstårn som kontinuerlig måler avgassing fra skogbunnen, både i intakt og flatehogd skog.

– Ikke klokt

Hessen understreker at han ikke er imot skogbruk som sådan. Det er måten det drives på han er kritisk til. Flatehogst og planting av plantasjeskog er effektivt for skogeier, men negativt for artsmangfoldet, turopplevelsen – og også for klimaet.

– Før eller siden vokser det opp ny skog som vil binde karbon. Men de første 10-20 årene er opptaket minimalt. Med den tidsnøden vi nå har for å nå klimamålene, er det tvilsomt at dette er en klok ting å gjøre, sier den anerkjente biologen.

– Det lagres svært mye karbon under bakkenivå i skog som er gammel, og en blandingsskog har ofte større karbonopptak per arealenhet enn en monokulturskog.

Denne saken ble først publisert i Forskningsmagasinet Apollon. Les originalen her.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

les også

Er skogbruket den største trusselen mot artsmangfold i Norge?