– Mange furuarter er tilpasset brann, sier forsker Kjersti Holt Hanssen ved Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

De vokser gjerne på tørre steder, og derfor brenner det oftere i furuskog enn i annen skog.

Når de er små, har de bare syltynn bark, men den blir tykk og skorpete etter hvert som de vokser.

– Den tykke barken på de store trærne beskytter dem mot brann. De har også høy krone, i forhold til gran for eksempel, og det øker sjansen for at de skal overleve enn brann, sier Hanssen til forskning.no.

Selve barken kan også begynne å brenne, men det avgjørende er at selve treet innenfor ikke tar fyr.

– Under barken ligger kambium, det som er levende. Det må beskyttes, hvis ikke dør treet. Kambium frakter sukkerstoffene som krona produserer, ned i røttene.

– Hvis kambium blir ødelagt, så dør treet. Den tjukke barken isolerer mot varmen. Hvis den ikke blir altfor intens, da, forklarer Hanssen.

Tidfester skogbranner

– Du kan finne gamle furuer som har brannlyrer på seg. Da har varmen gått inn til veden, sier forskeren.

En brannlyre er en skade på nederste del av trærne som skyldes brann i skogen. Navnet skyldes det lyreformede såret ilden etterlater i barken, ifølge Store norske leksikon.

– Da har kambium blitt skadet, og så lukker barken seg delvis rundt, sier Hanssen.

Hun forteller at skogforskere bruker disse sårene til å tidfeste branner.

– De kan til og med se når på året brannene har skjedd bare ut fra disse sårene, sier hun.

Barkemel og barkebåt

Den ytre delen av barken, den vi ser på bildet over og når vi er ute i skogen, består av døde barkeceller.

– Den ytre barken er også vanntett, sier Nibio-forskeren.

Dermed har den vært mye brukt av forventningsfulle barnehender som forsiktig setter dem ned på vannet.

– Furu er den eneste brukbare barken til barkebåter, sier Hanssen.